«Min kultur er IKKE din forbanna ballkjole»

Foto: Chris Photography(王權), Flickr

Da en amerikansk high school-student brukte en kinesisk drakt på årets skoleball, fikk hun sterk kritikk. Hvem skal avgjøre grensene for kulturelle overtramp?


Skrevet av Linn A. Christiansen

 

Den 22. april la 18 år gamle Keziah Daum ut bilder av seg selv og sine venner på Twitter, der de poserte på skoleballet. Bildene ble snart plukket opp og delt, og fikk spesielt mye oppmerksomhet med en tweet fem dager senere. Tweeten kom fra Jeremy Lam, og var en direkte referanse til Daums bilder: «Min kultur er IKKE din forbanna ballkjole».

Lam henviste til Daums kjole, en kinesisk qipao hun hadde kjøpt i en bruktbutikk i forkant av ballet. I løpet av kort tid ble Lams tweet spredt både i sosiale og tradisjonelle medier over hele verden, og kritikken mot Keziah Daum bygde seg opp.

Er en qipao en nasjonaldrakt?

Mange var enige med Jeremy Lam, og noen uttrykte også usikkerhet rundt hvordan de selv skulle manøvrere kulturlån. I twittertråden under Lams originale Twitter-innlegg skrev en kvinne at da hun besøkte en venn i Kina, ønsket vennens familie at hun skulle kjøpe en tradisjonell drakt. Kvinnen skriver: «De hadde sagt at å bruke [drakten] der ville være et tegn på verdsettelse, men jeg ønsker likevel ikke å fornærme noen.» Lam svarer at kvinnen kan bruke tradisjonelle drakter dersom hun leser seg opp på klærne og kulturen først, og hvis hun får tillatelse fra flere personer fra den nevnte kulturen.

Qipao-drakten ble utviklet tidlig på 1900-tallet for moteriktige kinesiske kvinner, etter forbilder fra Qing-dynastiet og Vesten. Qing-dynastiet var det siste dynastiet i Kina og ble styrt av mandsjuer, en etnisk folkegruppe som opprinnelig ikke var kinesisk. En qipao, som nå holdes opp som en kinesisk folkedrakt av mennesker utenfor Kina, har med andre ord ikke grunnleggende kinesiske røtter. I Kina har den heller aldri hatt den samme nasjonalsymbolske statusen som for eksempel bunad har i Norge.

«Det er ikke en naziuniform»

De seneste årene har såkalt «blackface» (å male ansiktet sitt i en mørkere tone, gjerne for å gjøre narr av personer med mørkere hudfarge) med rette fått sterk kritikk. Mye av det som er skrevet om Baum i etterkant av skoleballet kan ligne kritikken som blir rettet mot folk med blackface. The Week bruker qipao-kjolen som utgangspunkt for en artikkel om kulturell appropriasjon, og siterer Dr. Adrienne Keene, som uttalte i fjor: «Du later som du er en rase du ikke er, og bruker stereotyper for å gjøre det.»

Det er imidlertid en stor forskjell mellom blackface og å bruke en eldre motedrakt: Baum har uttrykt at hun kjøpte og brukte kjolen fordi hun syntes den var elegant, og ikke for å gjøre narr av kulturen den kommer fra, eller for å late som om hun er kinesisk. Burde ikke intensjon telle sterkere inn i vurdering av handlingen?

Den taiwanske forfatteren og akademikeren Zhou Weihang mener at Baums kritikere viser en arrogant holdning, og han stiller seg uforstående til at en qipao kan såre andre, ettersom kjolen ikke kan sammenlignes med «en naziuniform.» Zhou skriver at de asiatisk-amerikanske kritikerne slett ikke tilhører en minoritetskultur som blir trampet på av Daums dominerende kultur, ettersom de selv snakker engelsk språk og bruker vestlige termer for å uttrykke sine meninger. Ifølge Zhou er kritikerne derfor en del av den store dominerende kulturen, mens kinesere som kunne blitt støtt av Daums qipao antakelig har et mye mer åpent sinn.

Dette stemmer godt med hva folk ellers skriver i Kina om saken; South China Morning Post har skrevet mye de positive reaksjonene Baums kjolevalg har fått i Kina, og i en avstemming sa 96% av SCMPs lesere at de synes ikke-kinesiske personer kan bruke qipao. Daum har selv sagt at etterdønningene av skoleballet ville vært mye tyngre dersom det ikke hadde vært for all støtten hun har fått fra kinesiske nettsider og kommentatorer. I kommentarfeltet under Zhous artikkel er folk stort sett også enige, og kritikere av Daums ballkjole blir kalt «glasshjerter» og kverulanter.

Hvem er kvalifisert til å bestemme din garderobe?

Fakta

  • Qipao 旗袍, eller cheongsam, er en lang, ettersittende kjole med høy krage, korte ermer og splitt i sidene.
  • Qipao har røtter til Qing-dynastiet (1644-1911/12) og til Vesten, og er en modernisert versjon av draktene som ble brukt av mandsju-kvinner.
  • Qing-dynastiet ble styrt av mandsjuer, en folkegruppe som kom nord for Kina, og som opprinnelig ikke ble regnet som kinesiske. Mandsjuene er i dag Kinas tredje største minoritet, og utgjør om lag 0,77% av befolkningen.
  • I dag brukes qipao stort sett i Kina i forbindelse med bryllup og andre festlige anledninger.

Jeremy Lams tanke om at man trenger tillatelse for å bruke et antrekk gir veldig lite mening når man går den etter i sømmene: dersom du alltid skal spørre noen fra en annen kultur om det er greit at du bruker en drakt, hvem skal du da spørre? Hvem er kvalifisert til å vurdere om du kan kjøpe en qipao? Hvor mange må du spørre? Må du ha med skriftlig bevis på at noen fra kulturen har sagt det er i orden, eller vil en muntlig tillatelse være nok?

Zhou Weihang skriver at dersom en kinesisk person bruker qipao, så er det ingen som krever at vedkommende er godt kjent med historien bak plagget. Han spør derfor: hvorfor gjelder ikke den samme regelen for en person fra Vesten? Zhou mener at man med dette skaper et skille mellom «våre mennesker» og de andre, og at man velger ut kulturelle symboler man skal regulere, uavhengig av hvordan disse gjenstandene blir betraktet i den opprinnelige kulturen.


Videre lesning: