Stadig flere lærer kinesisk

Illustrasjonsbilde: Linn A. Christiansen

Mange tenker at kinesisk er et vanskelig, eksotisk og utilgjengelig språk. Likevel er det flere og flere norske elever som velger kinesisk på skolen.


Skrevet av Øystein N. Øksenvåg, lektor i kinesisk og rådgiver for østasiatiske språk, Fremmedspråksenteret

 

Kinesisk er fortsatt et lite skolefag sammenlignet med spansk, tysk og fransk, som utgjør 98 % av all fremmedspråkundervisning i norsk skole. Likevel har kinesisk økt sitt elevantall fra under 100 for ti år siden til omtrent 1000 i dag. Ikke bare det, kinesisk er prosentvis det raskest voksende fremmedspråket i norsk skole, og er nå offisielt Norges fjerde største skolespråk.

Fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør

Kinesisk tilbys både av ungdomsskoler og videregående skoler. Det er i dag 27 skoler i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør som underviser i kinesisk. I tillegg kommer bydekkende tilbud for alle på videregående skole i Oslo, samarbeid mellom flere skoler i Kristiansand og nettundervisning i kinesisk i Vestfold og Trøndelag fylkeskommune. Det er dermed elever fra godt over 50 forskjellige skoler som tar faget i år. Det er først og fremst i de største norske byene at språket blir undervist, men det er også mindre byer og skoler som tilbyr faget.

Hva er faget?

Kinesisk som fremmedspråk har samme læreplan som alle andre fremmedspråk i den norske skolen, men naturligvis med en lavere progresjon enn for eksempel spansk, fransk og tysk. Læreplanen er delt i tre deler: Språklæring, kommunikasjon og språk, kultur og samfunn, noe som betyr at elevene ikke bare skal lære å lese, skrive og snakke kinesisk. De skal også lære grunnleggende aspekter ved kinesisk samfunn, skikker, kultur og historie.

Hvem er elevene?

Elevene som velger kinesisk er helt vanlige elever: sterke, svake, jenter og gutter.  De aller fleste skolene som tilbyr kinesisk har ikke problemer med rekrutteringen. På flere skoler oppleves derimot kinesisk som en utfordrer til de mer etablerte språkfagene fordi det trekker såpass mange elever. 1 av 4 som tar kinesisk på videregående tar det som programfag, dvs. som et ekstra fag i tillegg til det obligatoriske fremmedspråket. Enten som fremmedspråk nummer tre på vg1 eller vg2, eller som et fordypningsfag på vg3. Det vitner om en meget stor interesse for språket.

Utfordringer for kinesisk som skolefag i Norge i fremtiden

Siden de fleste skolene som tilbyr kinesisk har få problemer med å rekruttere elever, er det dermed kun to hovedutfordringer igjen: Kvalitet på lærere og lærerutdanning og utfordringen med å få flere skoler til å opprette klasser i kinesisk. Utfordringen for skolene er først og fremst økonomisk, mens det er få tilgjengelig muligheter for studenter som vil ta PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) med fagdidaktikk i kinesisk.

Når en ser på Kinas og verdens utvikling er det nærliggende å tro at kinesisk er et skolespråk for fremtiden og at veksten vil fortsette, men at det er mange utfordringer på veien som kan gjøres mye lettere med en koordinert og uttalt satsing.

Det er et uttalt ønske fra myndighetene om at Norge trenger flere personer med dobbeltkompetanse: Kompetanse i språk og kultur og fagkompetanse som for eksempel ingeniører, økonomer eller statsvitere med språk- og kulturkompetanse i kinesisk. For mange er det for sent å begynne å lære seg kinesisk i voksen alder, i tillegg til et annet fagområde. Derfor kan kinesisk som skolefag være et effektivt virkemiddel for å oppnå denne typen dobbeltkompetanse.

Hvorfor kinesisk som skolefag i Norge?

Kina er verdens nest største økonomi og det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det blir verdens største. I tillegg vil Kina også, etter alle solemerker, fortsette sin utvikling som politisk, teknologisk og kulturell stormakt. Eksempler som WeChat, Alibaba, høyhastighetstog, og massive utbygginger av infrastruktur er bevis på at Kina allerede ligger foran Norge og Vesten på mange områder innen innovasjon og teknologi. Kina kommer derfor i fremtiden til å ha enda større påvirkning på verden og på oss i Norge. Å forstå Kina begrenser seg ikke lenger til å forstå kinesisk politikk, økonomi og kultur, men vil bli avgjørende for å kunne forstå hvorfor verden ser ut som den gjør.

For å forstå Kina er grunnleggende kunnskap om kinesisk språk en viktig forutsetning, og det kan være en inngangsport for mange til å lære mer om Kina, enten på egenhånd eller gjennom høyere utdanning. Faget skal som andre skolefag gi grunnleggende kunnskap, samt stimulere til nysgjerrighet og utforskertrang.

Norske elever er nysgjerrige og utforskende og mange vil gjerne lære seg kinesisk. De velger kinesisk hvis de får tilbudet, men det er det kun et fåtall som får. Til slutt vil jeg derfor utfordre lesere, skoleledere og skoleeiere til å ta elevenes standpunkt og snu spørsmålet på hodet:

Hvorfor skal vi ikke ha kinesisk som skolefag i Norge?