Et nytt håp for demokratiet i Sørøst-Asia

Mahatir Mohamad. Foto: amrufm @ Flickr / Creative Commons

 

Valget i Malaysia er en historie om allianser, svik og korrupsjon, og om læremesteren som forente krefter med opposisjonen for å fjerne en tidligere elev.


Skrevet av Øystein N. Øksenvåg, lektor i kinesisk og rådgiver for østasiatiske språk, Fremmedspråksenteret

Verdens eldste statsminister heter Mahathir Mohamad, er 92 år og har akkurat vunnet valget i Malaysia i en koalisjon med fire av de største opposisjonspartiene. Hans høye alder er derimot det minst spektakulære ved dette valget.

Fakta

  • Mahathir Mohamad (1925-) har vært statsminister i Malaysia to ganger: 1981-2003 og 2018-nåværende.
  • Najib Razak (1953-) var Malaysias statsminister 2009-2018.
  • Anwar Ibrahim (1947-) var Mahathirs nestkommanderende 1993-98, før han falt i unåde.
  • Partiet Barisan Nasional (BN) var Malaysias største politiske parti 1957-2018.
  • Det er regnes som høflig i Malaysia å referere til folk med deres første navn, og ikke med deres «fars navn».

Koalisjonen vant 121 av 222 seter i det malaysiske parlamentet, og for første gang siden Malaysias uavhengighet fra Storbritannia i 1957 mistet Barisan Nasional (BN) makten i et land som de siste årene har vært plaget av korrupsjonsskandaler, økonomiske problemer og demokratiske utfordringer. Koalisjonen ledes av tidligere statsminister Mahathir, som gjorde et politisk comeback i en alder av 91 år – 15 år etter at han pensjonerte seg.

Mange beskriver valget som starten på en ny æra for Malaysia.

En usannsynlig allianse

Mahathir var statsminister i Malaysia fra 1981 til 2003, og regnes av mange som det moderne Malaysias landsfader. Han styrte da Malaysia opplevde rask vekst som en av de sørasiatiske tigerøkonomiene på 90-tallet, men Mahathir var også kjent som en autoritær leder med en avslappet holdning til demokrati og menneskerettigheter.

Najib Razak etterfulgte Mahathir som leder av BN. Etter at førstnevnte ble anklaget for omfattende korrupsjon og valgfusk, valgte imidlertid Mahathir å slå seg sammen med Anwar Ibrahim, den fengslede lederen av Malaysias opposisjon, for å fjerne Najib.

Anwar sonet da sin andre fengselsdom på tvilsomme anklager om sodomi, noe som er ulovlig i Malaysia. Straffen ble regnet som en politisk dom orkestrert av Najib for å stilne opposisjonen. Som om dette ikke var nok: Anwar hadde faktisk vært Mahathirs nære medarbeider på 90-tallet, men ble sagt opp av Mahathir i 1998 etter at de to var uenige om hvordan Malaysia skulle håndtere den sørøstasiatiske finanskrisen.

Mahathir fikk deretter Anwar fengslet for sodomi — Anwars første fengselsstraff for dette. I stedet for at Anwar fulgte Mahathir som statsminister gikk han derfor over til opposisjonen, mens Najib senere tok Anwars posisjon. Anwar ble løslatt i 2004, men i 2015, etter å ha ledet opposisjonen til et historisk bra valg i 2013, ble han i 2015 igjen fengslet under nye anklager om sodomi. Denne gangen var det Najib som fikk ham fengslet.

Synkende støtte

Det var derfor overraskende for mange da Mahathir annonserte sitt comeback som leder for koalisjonen i fjor, i samarbeid med Anwar som da satt fengslet. I tillegg lovte Mahathir at han ville få Anwar benådet og på sikt gi ham statsministerposten hvis de skulle vinne valget.

Mahathirs helomvending reflekterte mange malaysieres syn på Najib og BN: et parti og en elite med økende kleptokratiske trekk og minskende støtte i befolkningen. Allerede ved forrige parlamentsvalg i 2013 hadde opposisjonen vunnet flertallet av stemmene, men den malaysiske politiske modellen, basert på den britiske valgordningen med flertallsvalg i enkeltmannskretser, gjorde at BN fortsatt hadde flertall i parlamentet.

Mahathirs helomvending reflekterte mange malaysieres syn på Najib og BN: et parti og en elite med økende kleptokratiske trekk og minskende støtte i befolkningen.

Korrupsjonsskandalen 1MDB

I 2015 kom avsløringen som sannsynligvis ble det som felte Najib. Naijib ble beskyldt for å ha overført 700 millioner dollar (5,6 milliarder kroner) fra det malaysiske nasjonale utviklingsfondet 1MDB, som kan sammenlignes med det norske pensjonsfondet, til sin egen bankkonto. En granskningskomité frifant Najib, men granskningsprosessen ble av mange sett på som en farse, og siden har dette vært et av de sterkeste argumentene mot Najib og BN.

Kun uker før valget forandret BN og Najib igjen på inndelingen av enkeltmannskretsene, slik at de ga en enda skjevere fordeling, og en større fordel til BN. Tradisjonelt har landsbygda stemt på BN, mens opposisjonen har hatt fotfeste i byene. Nå var imidlertid enkelte valgkretser på bygda med kun noen tusen innbyggere vektet like høyt som bydeler med titusener. BN ble anklaget for ‘gerrymandering’ (valggeometri, red. anm.), men anklagene falt for døve ører. I tillegg fikk ikke internasjonale valgobservatører overvære valget. Det så ut som om BN og Najib ville stjele enda et valg og fortsatt holde på makten mot flertallets vilje.

En «umulig» seier

På forhånd hadde meningsmålinger og eksperter pekt ut Najib og BN som marginale vinnere. Mahathir og opposisjonen ønsket seg høy valgdeltakelse for å tippe balansen i deres favør. På valgdagen var det derimot kun 74,98 % valgoppmøte, nesten 10 % lavere enn i 2013 da tallet var 84,61 %. I tillegg var mange valglokaler i byene underbemannet og stengte derfor klokka 18, selv om flere fortsatt sto i kø uten å få stemt. Det tok også unaturlig lang tid før stemmene ble annonsert i flere av valgkretsene, og mange malaysiere fryktet derfor skittent spill fra myndighetene.

Det var derfor overraskende da resultatene endelig begynte å tikke inn: Det ble tidlig klart at opposisjonen hadde fått klart flest stemmer og ville vinne flertallet. Til slutt endte det med 121 seter til opposisjonen, 79 seter til BN, og 18 seter til et tredje uavhengig parti: Den muslimske koalisjonen. Flertallet var dermed sikret og sensasjonen var et faktum.

Løslatelse, utreiseforbud og politiraid

Kvelden etter valgresultatene ble Mahathir sverget inn som statsminister, og han uttalte at han ville gi Anwar Ibrahim en betingelsesløs benådning og løslatelse, 20 år etter at han selv hadde kastet Anwar i fengsel. Anwar på sin side uttalte at han hadde tilgitt Mahathir og at det viktigste var å se fremover.

Anwar ble løslatt 16. mai, og vil jobbe i partiet i påvente av at Mahathir går av som statsminister om to år. For Najib ser det mørkere ut. Han har trukket seg som leder av BN, og han og hans familie har fått utreiseforbud fra landet. Flere politiraid har blitt gjennomført mot hans luksuseiendommer, og politiet har funnet kartonger med designervesker fylt med smykker, samt store pengesummer i forskjellig valuta. En kommende granskning og eventuell rettssak vil bli mye grundigere enn den opprinnelige, og det er få som levner Najib særlig sjanse. Dette inkluderer Najibs tidligere læremester Mahathir, som har sagt at «hvis han har gjort noe ulovlig må han betale for konsekvensene.»

Malaysia har derimot vist at det er mulig for demokratiet å seire, på tross av korrupsjon, og i et område i verden der demokratiet tradisjonelt har stått svakt.

Veien videre for Malaysia

Mange beskriver valget som starten på en ny æra for Malaysia. Koalisjonen har et program spekket med reformer som skal jobbe mot korrupsjon, for økonomiske reformer, for mer likestilling mellom de etniske gruppene i Malaysia, og for en bedre og mer transparent rettsstat.

Dette er mye å ta tak i et land som på disse områdene har mange av de samme utfordringene som de sørøstasiatiske nabolandene Thailand, Filippinene, Vietnam, Kambodsja, Laos, Myanmar, Singapore og Indonesia.

Malaysia har derimot vist at det er mulig for demokratiet å seire, på tross av korrupsjon, og i et område i verden der demokratiet tradisjonelt har stått svakt. Valgseieren til Mahathir Mohamad og Anwar Ibrahim over Najib Razak er en av de store sørøstasiatiske politiske fortellingene om allianser, svik og korrupsjon, men også om reform, forandring og håp.

Pakatan Harapan er navnet på koalisjonen til Mahathir og Anwar, som direkte oversatt betyr «Håpets allianse». Dette håpet om forandring deles nå av store deler av befolkningen i Malaysia.