Hvor kinesisk er egentlig Mulan (1998)?

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Mulan fra 1998 var en del av Disneys såkalte renessanse på 1990-tallet, og skulle bli en inngang til det kinesiske markedet. Filmen brukte derfor virkemidler som skulle være erkekinesiske for å gripe et stort kinesisk publikum. Men hvor autentisk er det kinesiske i tegnefilmen?


Skrevet av Linn A. Christiansen

 

Tegnefilmen Mulan er basert på et over 1000 år gammelt dikt som handler om filial oppofrelse: en ung kvinne kler seg ut som en mann og tar sin syke fars plass i keiserens (eller khanens) hær. I diktet sloss Hua Mulan i 12 år, mens i tegnefilmen drar hun rett hjem etter at fienden er beseiret. Historien om Mulan har blitt fortalt i mange former gjennom århundrene – teater, kinesisk opera og film for å nevne noen – men i Vesten ble den først kjent via boka The Woman Warrior av Maxine Hong Kingston (1975).

En datter fra Han, en mor fra Tang

Noe av det første man ser i filmen er naturlig nok utseendet til figurene. Mulan møter oss i sine hverdagsklær, men i løpet av de første minuttene kler hun seg opp for å møte en ekteskapsformidler. Den pyntede Mulan ser ut som en danser fra Han-dynastiet (206 f.Kr.-220 e.Kr.), i en klesdrakt med lange ermer som er kjent fra gravfigurer. Det er kanskje tvilsomt om mange kvinner under Han-dynastiet kledde seg som dansere når de skulle være pyntet, men figuren er unektelig gjenkjennelig.

Fra venstre: Mulan (1998), © Disney Corporation, og gravfigur, danser/ musiker i Han-dynastiets stil. Høyde: 33,5 cm. (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)

Mens Mulan og hennes far er tegnet med klær og hårsveiser fra Han-dynastiet, sogner moren og hesten til Mulan til en annen tid. Moren er tegnet som en såkalt ”fat lady of Tang”, en av de tjukke damene fra Tang-dynastiet (618-907). De ”tjukke damene” har typisk rundere trekk enn gravfigurer fra andre dynastier, derav kallenavnet.

Gravfigurer fra venstre: to kvinnelige tjenere i Tang-dynastiets stil, høyde: 26 og 29 cm, (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design), kvinne med hund fra Tang-dynastiet (618-907), (Kyoto nasjonale museum), og Mulan (1998), © Disney Corporation.

Mulans hest er også noen hundre år yngre enn Mulan selv. Hester i denne perioden skulle være grasiøse og utholdende, og ble modellert med et forholdsvis lille hode, lange ben og en stor kropp. Slik sett passer Mulans hest rett inn ved siden av en gravskulptur fra Tang-dynastiet.

To hester, fra venstre: Fra Mulan (1998), © Disney Corporation og gravfigur i Tang-dynastiets stil. Høyde: 31 cm, (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)

Lykkebringende drager og lykkeløse gresshopper

Tegnefilmen Mulan har blitt kritisert for overdreven bruk av visse symboler, spesielt dragen. Dragen er fra gammelt av ansett for å være et lykkebringende dyr i Kina, og var i senere dynastier lenket til keiseren. I Mulan er dragesymbol blant annet brukt på keiserens bannere, som tatovering på et herrebryst, som dekorasjon på en gong, som dørhåndtak, og Mulans ene følgesvenn gjennom tegnefilmen er en liten drage med Eddie Murphys stemme.

Andre symboler brukes galt, som for eksempel den lille gresshoppen som er Mulans andre følgesvenn gjennom historien, og som skal være lykkebringende. Gresshopper er ikke ansett for å være noe lykkesymbol i Kina; sirisser er det.

Utenfor keiserens palass står to hannløver i bronse og vokser inngangen med poten på hver sin kule. De ser fryktinngytende ut, men ville aldri stått sammen på denne måten. For å få balanse trenger man lys og mørke, hvit og sort, yin og yang. En hannløve som holder en kule vil derfor alltid stå sammen med en hunnløve som har poten sin over en løveunge.

Fra Mulan (1998), © Disney CorporationBronsefigur, foto: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Fra toppen: Mulan (1998), © Disney Corporation, og bronseløvinne med barn B: 17,5 cm. Qing-dynastiet (1644-1911/12),
(Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)

Når Mulan ankommer treningsområdet for nye soldater, deiser hun inn i en rekke menn som venter på mat. De faller igjen over hverandre som dominobrikker, og på slutten av køen dytter de overende en rituell bronsebeholder, en ding鼎. Ding blir ofte oversatt som ”tripod”, men den kan også ha fire ben. I kinesisk tradisjon er ding symbol på makt og styrke, og der vi i vesten snakker om å flytte fjell, har man i Kina sagt kangding 扛鼎, som betyr å svære sterk nok til å løfte en ding, eller å være egnet til en høyere stilling. I Mulan brukes ding’en til å servere grøt.

Fra Mulan (1998), © Disney CorporationBronsebeholder (ding), foto: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Fra toppen: Mulan (1998), © Disney Corporation, og et bronsekar, ding. Høyde: 15,4 cm. Ming-dynastiet (1368-1644). (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)

Dårlig oppførsel i det gamle Kina

Det er ikke bare noen gjenstandene i tegnefilmen som kan sees som litt malplasserte. Mulan selv er ikke spesielt godt oppdratt innen kinesisk kultur, og spiser frokost med spisepinnene stikkende rett ned i bollen. Dette regnes som svært uhøflig i Kina, ettersom pinnene ligner røkelsespinner i en begravelse.

13
Fra Mulan (1998), © Disney Corporation

Etter å ha beseiret den onde Shan Yu, gir Mulan keiseren en stor klem. I en tid da filosofen Mencius 孟子 måtte understreke at du kan berøre din svigersøster for å redde henne fra å drukne – selv om dere tilhører ulike kjønn – er det tvilsomt at en fremmed kvinne kunne legge armene sine rundt selveste keiseren i full offentlighet.

14
Fra Mulan (1998), © Disney Corporation

I disse dager filmes det en spillefilmversjon av Mulan, basert på den samme historien som tegnefilmen. Med tanke på forholdet Hollywood har fått med Kina de siste årene, kan det bli spennende å se nettopp hvor autentisk symbolbruken deres vil være i den nye filmen. Filmen er ventet å komme i november 2018.

Fakta

  • Mulan shi 木兰诗 (Balladen om Mulan) er et narrativt dikt (yuefu 乐府) som kan stamme fra 3-400-tallet e.Kr.
  • Mulans fulle kinesiske navn er Hua Mulan 花木兰, Blomst Magnolia.
  • Noen teorier hevder at Mulan kan ha vært en ekte kvinne. I så fall tyder alt på at hun ikke var han-kineser, men en av de nomadiske folkene Kina kjempet imot. Med andre ord: hun var en av skurkene i tegnefilmen Mulan.
  • Det finnes flere historiske kvinner som har kjempet i militæret i Kina gjennom tidene. Den tidligste man kjenner navnet på er Fu Hao 妇好 (1200-tallet f.Kr.), som var general og gift med kong Wu Ding (武丁).

Denne saken ble opprinnelig fremført som en presentasjon for Asianettverket desember 2017.