Imperier, diamanter og sosiale medier

Nadir Shah, persisk hersker, sittende på Påfugltronen. Tronen ble, sammen med Koh-i-Noor-diamanten, plyndret fra den indiske mogulkeiseren Shah Jahan i 1739. Påfugltronen ble blant annet smykket med Koh-i-Noor-diamanten. Foto: Wikimedia Commons

Den berømte diamanten Koh-i-Noor er ønsket av både Iran, Afghanistan, Pakistan og India. Hvordan fant den veien til Tower of London?


Skrevet av Alexander Engedal Gewelt

Mot midten av 1840-tallet kontrollerer britene størsteparten av det indiske subkontinentet og er i ferd med å bygge seg opp på sørsiden av elven Sutlej i Panjab. Innad i det mektige Sikh-imperiet hersker dype splittelser etter Maharaja Ranjit Singhs død noen år tidligere. Britene vet å utnytte situasjonen. Gjennom krig og politisk spill, og i klart mindretall, klarer britene på kort tid å erobre Panjab. Det en gang så mektige Sikh-imperiet går i oppløsning og tilbake står den unge tronarvingen Duleep Singh, politisk og territorielt avkledd. Singh er i besittelse av en beryktet diamant – selveste Koh-i-Noor, og blir diamantens siste asiatiske besitter. Koh-i-Noor må nå overrekkes britene og med det ender en flere hundre års ferd gjennom Sentral- og Sør-Asia.

Nylig rapporterte den indiske avisen Deccan Chronicle at myndighetsorganet The Central Information Commission (CIC) har bedt om en redegjørelse fra det indiske statsministerkontoret om hvilke tiltak som er iverksatt for å hente tilbake tapte kulturskatter. Av disse tapte skattene finner vi blant annet den berømte Maharaja Ranjit Singhs gylne trone, samt mogulkeiser Shah Jahans jade-kopp. Disse befinner seg utenfor Indias grenser, noe privatpersoner og myndigheter i flere år har forsøkt å gjøre noe med. Mange kulturskatter har endt opp hos tidligere kolonimakt Storbritannia, hvor også den ekstremt verdifulle (og kanskje den mest berømte) diamanten Koh-i-Noor har tatt plass blant kronjuvelene i Tower of London. Og det er nettopp denne diamanten som til stadighet er gjenstand for oppmerksomhet, både i Sør-Asia og internasjonalt.

Koh-i-Noors eventyrlige ferd

Mye av mystikken rundt Koh-i-Noor er forankret i usikkerheten rundt dens opphav og livsløp. Mange mener diamanten har sitt opphav fra Kollur-gruven ved bredden av Krishna-elven i dagens Andhra Pradesh, etablert på 1500-tallet. Imidlertid stiller fjorårets bokutgivelse Koh-i-Noor: The History of the World’s Most Infamous Diamond, av den anerkjente skotske forfatteren og historikeren William Dalrymple og den britiske journalisten Anita Anand, spørsmål om hvorvidt dette stemmer, da vi ikke vet hvordan diamanten kom i Mogulenes besittelse. Eller om det var Mogulrikets grunnlegger, Babur, som brakte den til India på 1500-tallet. Flere av de «etablerte» historiene (reprodusert på blant annet Wikipedia) bærer preg av høyst usikker kildeføring og er rett og slett myter. Inntil nye og sikre kilder dukker opp, er det per dags dato umulig å vite diamantens opphav.

Allikevel er diamantens ferd eventyrlig, hvor Koh-i-Noor dukker opp i India under Mogulriket, blir snappet av den persiske herskeren Nadir Shah, før den via Afghanistan (hvor den blant annet ble brukt som papirvekt av en lokal mullah) ender opp i Panjab, hos Maharaja Ranjit Singh.

Maharaja_Ranjit_Singh,_Emperor_of_the_Sikh_Empire
Maharaja Ranjit Singh. Foto: Wikimedia Commons {{PD-US}}

I Maharajaens hender

Det er i Sikh-imperiets Maharaja Ranjit Singhs eierskap Koh-i-Noors status virkelig får et løft, ikke bare som en verdifull edelsten som sådan, men også som et symbol på Singhs hardt tilkjempede suverenitet og uavhengighet som hersker i Panjab. Singh smykket seg med diamanten ved enhver anledning, noe som tiltrakk seg oppmerksomhet og beundring fra både indere og europeere. Maharaja Ranjit Singh ble imidlertid blant diamantens siste «beskyttere» i Sentral- og Sør-Asia etter britenes inntog i Panjab. Som følge av økt kontroll over det indiske subkontinentet utover på 1800-tallet tvinger britene en full overgivelse av landområdene i Panjab, i tillegg til Koh-i-Noor. Dermed fraktes diamanten ut av India på midten av 1800-tallet for å plasseres i kronjuvel-samlingen i Tower of London.

Men rykter om diamantens forbannelse innhenter britene, da alvorlig sykdom og storm herjer overfarten til England, i tillegg til diamantens lunkne mottakelse under Verdensutstillingen i 1851 blant publikummere i England. Selv Dronning Victoria gav uttrykk for sin skepsis til det hun oppfattet som et stykke «tyvgods». Allikevel har diamanten forblitt i Englands varetekt, trygt plassert blant landets overdådige kronjuveler i Tower of London og sist vist frem offentlig under begravelsen til Dronning Elisabeths mor i 2002.

«You have something that belongs to us»

Flere land har de siste tiårene krevd å få tilbake Koh-i-Noor, både private, politiske grupper, forretningspersoner, kjendiser og myndigheter i India, Pakistan, Afghanistan og Iran. I august 1976 skrev Pakistans statsminister Zulfikar Ali Bhutto brev til Storbritannias statsminister James Callaghan hvor han ba om at Koh-i-Noor returneres til Pakistan, i lys av å være av en del av landets «kulturelle kjøtt og blod». I 1990 forsøkte Indias høykommisær i London, Kuldip Nayar, på det samme, ved å beskrive Storbritannia som deltakende i en form for statsfinansiert tyveri. I år 2000 sendte den fundamentalistiske afghanske grupperingen Taliban en forespørsel til Dronning Elizabeth, hvor de ba om at diamanten måtte returneres, slik at den kunne stilles ut i det da utbombede museet i Kabul. Forespørselen ble imidlertid ikke innvilget.

Også i sosiale medier vekker Koh-i-Noor engasjement. Da Indias statsminister Narendra Modi besøkte Storbritannia i april, ble bilder fra møtet med Dronning Elisabeth gjenstand for harselering på blant annet mikrobloggtjenesten Twitter. I lys av den betente striden mellom Storbritannia og India angående utlevering av den indiske forretningsmannen og alkohol-baronen Vijay Mallya, tweetet den populære indiske satirikeren og humoristen Bollywood Gandu at om ikke Storbritannia vil gi fra seg Koh-i-Noor, så gi oss i hvert fall Mallya.

Skjermbilde 2018-06-04 kl. 10.16.38
Foto: Bollywood Gandu @ Twitter / skjermdump

Foreløpig har alle forsøk på å få Koh-i-Noor ut av Storbritannia vært mislykket, og britiske myndigheter står fast på at diamanten inntil videre vil bli værende blant kronjuvelene i London. Et tydelig eksempel på britenes standhaftighet var da daværende statsminister David Cameron ble konfrontert av indiske medier under et besøk til Panjab i 2010, om hvorvidt Koh-i-Noor burde returneres til India. Svaret var et forutsigbart, skjønt like skuffende, nei, hvor begrunnelsen var at «If you say yes to one you suddenly find the British Museum would be empty».

Artikkelen bygger på en bokanmeldelse tidligere publisert på FokusIndia, et nettsted drevet av Sør-Asia-forskere ved Universitetet i Oslo.