Indias store utenrikspolitiske dilemma

Indias statsminister Narendra Modi. Foto: Ministry of External Affairs @ Flickr

Deltakelse i den sikkerhetspolitiske grupperingen «the Quad» byr på et dilemma for India. Skal landet holde fast ved fortsatt strategisk uavhengighet eller inngå i mer formelle allianser? Og hvordan skal India balansere behovet for sikkerhet med fortsatt økonomisk vekst?


Skrevet av Lars Tore Flåten, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier

Grunnsteinene i indisk sikkerhets- og utenrikspolitikk har siden uavhengigheten vært alliansefrihet og strategisk uavhengighet. Dette til tross for at India lenge var tett knyttet til Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens fall har India opprettholdt gode relasjoner til Russland, men i løpet av de siste to tiårene har USA og Japan blitt stadig viktigere samarbeidspartnere. Dette samarbeidet utgjør på ingen måte noen allianse, og India hevder fortsatt sin uavhengighet – noe som blant annet kommer til syne i landets aktive politikk overfor Iran.

Mange kritikere hevder at India mangler en klar og langsiktig sikkerhetspolitisk strategi. Det er uklarheter knyttet til hva som er Indias viktigste målsetninger, og hvordan man eventuelt skal nå disse målsetningene.

Frykten for å provosere Kina

Stilt overfor Kinas voldsomme vekst, i Asia generelt og i Indias nabolag spesielt, er det allikevel en synlig tendens at India i økende grad orienterer seg mot USA og Japan. For India utgjør dette imidlertid en vanskelig balansegang, og landet ønsker minst av alt å tirre sin kinesiske nabo. India har flere uavklarte grensetvister med Kina og landene utkjempet en krig i 1962. I tillegg er Kina Indias viktigste handelspartner. En eventuell konflikt med Kina kan derfor få både økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser for India.

Den såkalte Quadrilateral Security Dialogue, eller «The Quad» er et godt bilde på hvordan India tenker omkring disse spørsmålene. Denne sikkerhetspolitiske grupperingen består av USA, Japan, India og Australia, og kom først på banen i 2007. Da ble det klart at India og USA ville utvide sin årlige marineøvelse – omtalt som Malabarøvelsen – til også å omfatte Japan og Australia. Ideen om «the Quad» er tett knyttet til Malabarøvelsen, og inneholder også et sett med felles strategiske og politiske målsetninger. Kina oppfattet øvelsen som en provokasjon og hevdet at grupperingen først og fremst var en anti-kinesisk koalisjon. Etter Kinas protest, valgte både Australia og India å trekke seg fra øvelsen. Risikoen var rett og slett for stor.

For India er Kina i høyeste grad fortsatt storebror i Asia, både i økonomisk og militær forstand.

I årene som fulgte fortsatte India og USA med sin årlige Malabar-øvelse, og i 2015 ble Japan også et fast medlem. I tillegg har det utviklet seg flere trilaterale samarbeid, blant annet mellom India, USA og Japan og mellom India, Japan og Australia. Dette uttrykker tydelig en fortsatt vilje til strategisk samarbeid mellom de fire landene, selv om det lenge så ut til at «the Quad» ikke ville bli gjenopplivet. Så sent som sommeren 2017 sa India nei til Australias ønske om å ta del i Malabarøvelsen.

Indias utenrikspolitiske vingling

Det vakte derfor stor oppsikt da «the Quad» igjen kom på banen høsten 2017. Var India nå klar for å tre inn i et mer formalisert sikkerhetssamarbeid? Hadde grensetvisten med Kina på sensommeren i 2017 overbevist landet om behovet for allierte?

Svaret er foreløpig nei. Historien har nemlig en siste, om enn foreløpig, vending. I begynnelsen av mai i år besøkte Indias statsminister Narendra Modi Kina. Noen dager etter hjemkomsten ble det annonsert at heller ikke i år ville India tillate at Australia tar del i Malabarøvelsen. Hvordan skal man så forklare denne vinglingen fra indisk side?

Dette skyldes flere forhold som i sum peker på utfordringene India står overfor i utformingen av sin sikkerhetspolitikk. For det første; mange kritikere hevder at India mangler en klar og langsiktig sikkerhetspolitisk strategi. Det er uklarheter knyttet til hva slags målsetninger India har og hvordan man eventuelt skal nå disse målsetningene. Vinglingen kan dermed være et uttrykk for en manglende helhetlig strategi.

Beslutninger som kan irritere Kina – med mulige negative konsekvenser for den indiske økonomien – er det siste Modi trenger når han nå søker gjenvalg.

For det andre; deltakelse i «the Quad» er helt tydelig et steg for langt for India i øyeblikket. Det er ikke Australia som er problemet for India, snarere tvert imot. India og Australia har i de siste årene utviklet sine bilaterale bånd. Problemet for India er hva Australias inntreden i Malabarøvelsen representerer og hvordan det blir oppfattet av Kina.  Under sitt besøk i Kina har Modi tydeligvis fått beskjed om at kineserne ikke er begeistret for Indias deltakelse i en slik koalisjon. Og for India er Kina i høyeste grad fortsatt storebror i Asia, både i økonomisk og militær forstand.

For det tredje; India går inn i et valgår. Modis valgseier i 2014 skyldtes i stor grad hans økonomiske visjoner. Han lovet å innføre en ny økonomisk gullalder i India. Det skulle skapes ti millioner nye arbeidsplasser i året og utenlandske investeringer ville strømme inn i landet. Selv om den indiske økonomien går bra, er Modi langt unna å innfri disse løftene. Beslutninger som kan irritere Kina – med mulige negative konsekvenser for den indiske økonomien – er derfor det siste Modi trenger når han søker gjenvalg.

Man kan derfor ikke forvente å få noe svar på det store indiske dilemmaet i løpet av det neste året. Det vil imidlertid ikke være overraskende om «the Quad» igjen revitaliseres dersom Modi får fornyet tillit.