Trump og Asia: Hans Jørgen Gåsemyr om Kina

President Xi Jingping og hans kone, Mrs. Peng Liyuan, sammen med President Donald Trump og førstedame Melania Trump på Mar-a-Lago i Florida, april 2017. (Foto: D. Myles Cullen, Official White House Photo)

 

USAs utenrikspolitikk endres tilsynelatende fra en dag til den neste. Hvordan forholder Kina seg til dette og til president Trump?


Skrevet av Linn A. Christiansen

Hans Jørgen Gåsemyr er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, og seniorforsker ved NUPI. Han fokuserer på kinesisk politikk og samfunn, stat-samfunnrelasjoner, sosiale og økonomiske reformer samt kinesiske aktører og interesser i internasjonal politikk.
Hans Jørgen Gåsemyr
Hans Jørgen Gåsemyr. Foto: Universitetet i Bergen

Hvorfor burde folk bry seg om forholdet mellom USA og Kina?  

USA og Kina er de to desidert viktigste aktørene i verden i dag, både økonomisk og også på mange måter politisk. Det er derfor et forhold som er viktig for alle oss andre, og europeere og nordmenn blir også preget av det som skjer mellom USA og Kina.

Hva kan du si om handelskonflikten mellom USA og Kina?

Handelskonflikten er flere ting, men det er først og fremst et spill der de to partene skyter mot hverandre, og spiller et spill med eller mot hverandre. Det var en veldig eskalering i konflikten mot slutten av mai, og deretter roet den seg en stund. De siste par ukene har USA trykket på igjen, men akkurat når det gjelder handelskonflikten kan ting snus på hodet i løpet av en time.

«Kina prøver i størst mulig grad å unngå en handelskonflikt.»

Hvordan har denne konflikten blitt opplevd fra kinesisk side?

I Kina tar man handelskonflikten veldig alvorlig. Kina står i en sterk posisjon til å håndtere dette, men de har alt å vinne på å unngå en handelskonflikt. Kina er veldig trygge på sine kapasiteter, og er veldig tøffe i måten de argumenterer på, men de viser samtidig en vilje til å strekke seg. Spørsmålet er hvor langt de vil strekke seg, og her kommer nettopp forhandlingsspillet inn: Kina prøver i størst mulig grad å unngå en handelskonflikt, fordi deres økonomi er så tett sammenvevd med den amerikanske. De har ingenting å tjene på en handelskonflikt.

Er USA også klar over at dette er Kinas posisjon?

Ja, men det er vanskelig å tolke det amerikanske apparatet nå, og å vite om USA tar gode, velfunderte valg. Dette er knyttet til hvilke personer som sitter i det amerikanske maktapparatet, som nå faktisk har innflytelse. Det er nesten umulig å lese USA, fordi mye av det de fremmer ikke virker logisk. Mye av det som skjer i USA nå virker vilt, og dette preger også utenriks- og handelspolitikken, og ikke minst forholdet til Kina og Øst-Asia.

I handelskonflikten har det vært et veldig fokus på Kina, men det er også verdt å merke seg at det i tillegg har vært en konfliktlinje knyttet til Japan, til Sør-Korea, til Canada, Mexico og også Europa. Fokuset i mediene ligger på Kina, fordi Kina er den desidert største parten utenom USA, men for Kinas militære allierte som Japan, har det vært veldig spesielt å plutselig befinne seg i virkelig fiendtlig handelsdiskurs.

«Det ene amerikanske politiske utspillet slår beina under det neste.»

USAs forsvarsminister James Mattis har nå dratt til Asia, først for å møte den kinesiske regjeringen og styrke det militære samarbeidet mellom flere av landene. Hva tror du kan komme ut av dette møtet?

Det viktigste i møtet vil være er å følge opp trådene når det gjelder Nord-Korea, Kinas interesser knyttet til Sør-Kinahavet, og fri bevegelse av sjøfart. I tillegg vil det være fokus på sikkerhetsspennet i regionen: Sør-Korea, Japan, Filippinene og Vietnam. Handelskonflikten vil ikke være en formell del av samtalene her.

Under Obama satset USA veldig på å styrke sin egen posisjon i Asia for å være en motvekt til Kina, men vi vet ikke i hvilken grad dette er gjeldende nå. Vi vet ikke hva det sittende amerikanske regimet ønsker seg med Asia, akkurat som vi heller ikke vet hva USA vil med Russland, NATO eller Europa. Det ene amerikanske politiske utspillet slår beina under det neste.

Hvordan blir maktbalansen i Asia forøvrig påvirket av forholdet mellom Kina og USA?

Det er ingen tvil om at Kina har styrket sin posisjon i Øst- og Sørøst-Asia, og at relasjonene knyttet til Kina og de andre regionale maktene bærer preg av dette. Kina har satt foten ned, og krever nå mer enn før, og man ser en tendens til at landene rundt retter seg Kinas krav. I USA har man lenge prøvd å imøtegå dette, og Obamas politikk var at USA skulle styrke seg i regionen; fornye og styrke sine relasjoner og sitt sikkerhetspolitiske samarbeid med blant andre Japan, Sør-Korea og Filippinene, og varme opp forholdet til Vietnam og India og andre regionale parter. Men spørsmålet nå er hvor mye USA vil gjøre for å stagge Kinas innflytelse. Kina er så store og innflytelsesrike at de ser ut til å sikre mer av det de mener er sine legitime interesser, også territorielt.

«Kina har mye å tjene på Trump.»

Da behøver man kanskje ikke å bekymre seg for Donald Trump i Kina?

Internasjonalt sett er Kina på mange måter i en medvind. Jo mer USA trekker seg ut av internasjonale forbindelser, og jo mer usikre Kinas allierte blir når det gjelder amerikansk politikk, desto mer vil Kina tjene på å styrke sine forbindelser.

Kina har mye å tjene på Trump. Når det gjelder temaer som menneskerettigheter, internasjonalt samarbeid og klimaforhandlinger, der verden og USA tidligere har jobbet for å få Kina til å ta ansvar, der kan Kina nå lene seg litt tilbake og vurdere selv. Det står ikke lenger et mektig USA som pusher på Kina på disse spørsmålene, nettopp fordi USA i så tydelig grad trekker seg ut.

Det er usikkert hva amerikansk sikkerhetspolitikk er. Hva er det egentlig USA vil? Har de en strategi? Kina og mange andre land jobber febrilsk for å finne ut hvordan de kan påvirke amerikansk politikk best mulig.

Kina har et stort utenrikspolitisk apparat, og setter inn store ressurser på å pleie forholdet til andre land, og spesielt til USA. Kinesisk diplomati jobbet tidlig med hvordan de kunne komme inn på Trump og få kontakt med hans regime. Det var mange som hadde tro på at hans familie var viktig. I dag er det et mye større spørsmål i hvilken grad Jared Kushner og Ivanka Trump påvirker presidenten, som man trodde for noen måneder siden.

Hvordan stiller folk flest i Kina seg til Donald Trump som president?

Dette er sammensatt. Trump er et stort brand og en kjendis. Han er en figur som mange synes det er spennende å følge med på, både når det gjelder Trump selv, og også familien hans. Den jevne kineser har nok ikke et klart syn på hvordan Trump er bedre eller dårligere for kinesiske interesser, selv om mange ser at mye av det Trump har gjort gagner Kina.

Den kinesiske eliten med akademikere og forskere har selvfølgelig et annet syn, men de er også preget av den samme usikkerheten: hva er det egentlig USA prøver å gjøre?

«Kina og mange andre land jobber febrilsk for å finne ut hvordan de kan påvirke amerikansk politikk best mulig.»

Hvordan synes du media dekker situasjonen mellom Trump og Kina?

Norsk dekning av kinesiske forhold er veldig sporadisk, og er veldig knyttet til det som skjer i USA. Det er derfor litt tilfeldig når interessen rettes mot Kina.

Kinesiske medier er derimot veldig moderate, og er preget av at kinesiske myndigheter er varsomme og vurderer nøye hva som er mest taktisk og strategisk. De er forsiktige når de snakker, og kalkulerte når de velger ut hvem som skal si hva.

Er det noe som burde vært mer diskutert i norsk media, men som ikke blir det?

Fordi dekningen er så sporadisk, kan man ikke forvente seg å få et overordnet bilde av Kina. Sakene som blir tatt opp gir noen innblikk, men de er ikke nødvendigvis representative for det store spennet i utviklingen.

Dette intervjuet er det andre i en artikkelserie om Trump og Asia der vi vil ta for oss forskjellige asiatiske land og deres forhold til USA under president Donald Trump. Du kan lese det første intervjuet, om Sør-Korea og USA, med professor Vladimir Tikhonov her.