500 flyktninger fra Yemen utløser asyldebatt i Sør-Korea

Foto: Felicia Istad

I vår søkte 519 flyktninger fra Yemen om asyl på den koreanske øya Jeju. Da nyheten nådde fastlandet, satte det i gang en nasjonal debatt om asyl- og innvandringspolitikk i Sør-Korea. Den største motstanden kommer fra unge mennesker.


Skrevet av Felicia Istad, doktorgradsstudent i public policy ved Korea University

 

På tuppen av den koreanske halvøya ligger Sør-Koreas mest populære ferieøy, Jeju. Øya er kjent for sine luksuriøse resorter og er et yndet reisemål for nygifte. For å fremme turisme på øya, har de lokale myndighetene unntatt en rekke land fra kravet om turistvisum. For flyktninger fra Yemen som oppholdt seg i Malaysia, åpnet det seg derfor en mulighet da det tidligere i år ble opprettet direktefly fra Kuala Lumpur til Jeju. Fra før av oppholdt det seg i underkant av 50 yemenier på øya, men dette tallet ble tidoblet da ytterligere 519 personer ankom øya i år.

Kritiske til innvandring

Den plutselige økningen i antall flyktninger vakte stor oppmerksomhet i mediene, og det populære feriestedet har nå blitt utgangspunktet for en opphetet nasjonal debatt om asyl- og innvandringspolitikk i Sør-Korea. Bare i løpet av juli støttet mer enn 700,000 koreanere en underskriftskampanje som krever at Moon-regjeringen avslår søknadene om asyl. Mange trosset også sommerens hetebølge for å delta i demonstrasjoner mot flyktningene fra Yemen. Hvorfor vekker asylsøkerne så sterk motvilje blant koreanere?

At unge mennesker er blant de som sterkest motsetter seg asylsøkerne, gjør situasjonen ekstra betent for den sittende koreanske regjeringen, som i stor grad kom til makten ved hjelp av unge velgere.

Sør-Korea er et land med lite innvandring generelt. I 2017 var det i overkant 1,1 millioner registrerte innvandrere blant 51 millioner innbyggere. Mange er ikke fastboende, men oppholder seg på arbeidsvisum. Med unntak av vestlige som kommer for å undervise i engelsk, kommer de fleste innvandrerne fra afrikanske og sørøstasiatiske land for å jobbe i lavtlønnede stillinger. Opp gjennom årene har arbeidsinnvandrerne blitt beskyldt for å ta jobber fra de lokale, mens mediedekningen av utlendinger ofte fokuserer på kriminalitet, vold og narkotika.

Vanskelig å få asyl

Den konservative holdningen til innvandring gjelder også i landets asylpolitikk. I 1992 vedtok Sør-Korea den internasjonale flyktningkonvensjonen (1951 Refugee Convention), som ett av seks land i Asia. Fram til 2013 ble søknader om asyl håndtert av grensekontrollen, men innføringen av en ny lov for behandling av asylsøkere resulterte i at flyktninger fikk flere rettigheter, som for eksempel tilbud om oversetter og innsyn i dokumenter. Siden loven ble implementert har søknader om asyl økt betydelig, men antallet personer som får innvilget oppholdstillatelse har ikke økt tilsvarende. Ifølge offentlige tall har 32,733 personer søkt om asyl i Sør-Korea mellom 1994 og 2017. Blant de søknadene som er ferdigbehandlet har nesten 90% fått avslag om opphold.

Bilde1.jpeg

Islamofobi og fake refugees

Utover den generelle skepsisen til innvandring, er det spesielt to ting ved flyktningene fra Yemen som har vakt sterk motstand blant koreanere. Mange av de som har uttrykt skepsis hevder at flyktningene er “fake refugees”. Dette begrunnes med at flertallet av de som har kommet fra Yemen er menn, og at mange av dem minner mer om turister enn flyktninger med sine velstelte klær og smarttelefoner. I en spørreundersøkelse foretatt av Hankook Research oppgir nesten 50% av koreanere under 30 år at de anser flyktningene fra Yemen som ulovlige arbeidsinnvandrere heller enn krigsflyktninger.

Mange av de som stiller seg kritiske til asylsøkerne fra Yemen er unge mennesker og især kvinner. I et intervju med Al Jazeera uttalte en koreansk kvinne at flyktningene fra Yemen skremmer henne: “De kommer til å voldta kvinnene våre, ta jobbene våre, og overta landet vårt”. At unge mennesker er blant de som sterkest motsetter seg asylsøkerne, gjør situasjonen ekstra betent for den sittende koreanske regjeringen, som i stor grad kom til makten ved hjelp av unge velgere.

Flyktninger i limbo

De sentrale myndighetene i Sør-Korea har blitt kritisert for å ikke ha gitt tilstrekkelig støtte til Jeju etter at flyktningene ankom øya. I juni vedtok president Moon Jae-in at asylsøkerne ikke får komme til fastlandet, og at Yemen blir fjernet fra listen over land som er fritatt turistvisum. Moon-regjeringen har satt ned et utvalg som skal gå gjennom situasjonen på Jeju og landets asylpolitikk generelt. Justisdepartementet har uttalt at de skal sette flere på arbeidet med å gjennomgå asylsøknader, og at de kommer til å sjekke spesielt for terror og kriminalitet.

I mellomtiden har det blitt bestemt at Yemeniene på øya skal ha lov til å jobbe. Selv om noen av flyktningene har fått arbeid på fiskebåter og liknende, hevder kritiske røster at de vil ha bedre jobbmuligheter på fastlandet, hvor det også er fastboende yemenier med lokalt nettverk.

Felles ansvar

500 flyktninger fremstår som et lite tall sammenliknet med statistikken i Europa, hvor flere hundre tusen søker om asyl hvert år. Sett utenfra kan de sterke reaksjonene i Sør-Korea fremstå i overkant dramatiske, men kanskje handler debatten om mye mer enn et knippe asylsøkere på en tropisk øy. Med en stor økonomi og et demokratisk styresett kan man forvente at Sør-Korea tar en større del av det felles ansvaret for å hjelpe flyktninger og andre i nød.

Hatkampanjer på Internett og spredning av falske nyheter er gjennomgående problemer i det koreanske debattklimaet, og kan være med på å forklare hvorfor det særlig er Internett-generasjonen som protesterer mot å gi asyl.

Et sentralt spørsmål blir om koreanere skal gjøre dette ved å slippe flere inn i landet, eller om de ønsker å bidra på andre måter. Sjefen for det ledende partiet i Sør-Korea uttalte nylig at landet gir betydelige økonomiske bidrag i utlandet, og argumenterte for at ikke alle koreanere deler det kritiske synet på flyktninger som har kommer fram under sommerens demonstrasjoner og underskriftskampanje.

Motstand blant unge

Ifølge en meningsmåling foretatt av Gallup i juli svarer så mange som 62% av de 1000 forespurte at flyktningene fra Yemen bør få noe hjelp. 11% mener at de bør få mest mulig hjelp, mens 20% svarer at asylsøkerne bør sendes ut av landet. Både i spørreundersøkelser fra Gallup og Realmeter er det unge mellom 19 og 29 som stiller seg mest kritisk til å gi asyl. I sistnevnte meningsmåling svarte så mange som 50% av de forespurte i denne aldersgruppen at de er sterkt mot å ta imot asylsøkerne fra Yemen.

Hatkampanjer på Internett og spredning av falske nyheter er gjennomgående problemer i det koreanske debattklimaet, og kan være med på å forklare hvorfor det særlig er Internett-generasjonen som protesterer mot å gi asyl. Nettkampanjene skaper et bilde av Yemeniene som kvinnefiendtlige muslimer ute etter å finne jobb. Dette blir som å kaste ved på bålet i et land hvor unge sliter med å finne arbeid og stadig flere samles ukentlig for å demonstrere mot overgrep mot kvinner. Den pågående debatten om asylpolitikk berører en rekke aktuelle temaer i Sør-Korea og omhandler på mange måter mer enn 500 flyktninger fra Yemen.