Hvordan bidrar buddhistiske munker til vold?

Wikimedia Commons

For å forstå hvordan religiøs-politisk vold utfolder seg i Myanmar og Sri Lanka er det avgjørende å kjenne til hvilke virkemidler politiske munker har når det kommer til voldelig konflikt.


Skrevet av Michael Hertzberg, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier

Når flere politiske munker fremstår som agitatorer mot minoriteter er det viktig å se på hvilke rammebetingelser som finnes for utøvelse av vold. Munkenes status som «hellige menn» og deres mange politiske forbindelser gjør at vold kan være et effektivt politisk virkemiddel for buddhistiske grupper. Dette gjelder spesielt når den er rettet mot etniske og religiøse minoriteter.

Drevet på flukt

Den siste tiden har to ytterliggående buddhistgrupper i Myanmar og Sri Lanka, 969 og Bodu Balasena, markert seg som fiendtlig og voldelig innstilt til landets muslimske minoriteter. Mens det i Sri Lanka har vært økende uro og konfliktnivå mellom buddhistiske nasjonalister og muslimer de siste årene, har situasjonen i Myanmar vært desto mørkere. Flere tusen mennesker har mistet livet, de fleste av dem muslimer, og over 700 000 har blitt drevet på flukt.

Mens mange har vært opptatt av å spørre hvordan den ellers «fredelige» buddhismen kan legitimere vold, bør man også snu spørsmålet og se på hvordan politiske munker muliggjør vold og konflikt. Ved å se på politiske munker som et viktig ledd i klientelisme ser man hvordan munkene har innflytelse og autoritet både på lokalt og nasjonalt plan.

«Mens mange har vært opptatt av å spørre hvordan den ellers «fredelige» buddhismen kan legitimere vold, bør man også snu spørsmålet og se på hvordan politiske munker muliggjør vold og konflikt.»

 

Buddhistisk terror

I 2013 ble lederen av gruppen 969 i Myanmar, U Wirathu, portrettert på forsiden av Time Magazine med tittelen: «The face of Buddhist terror». Utgaven ble sensurert i Myanmar, som den første trykksaken etter at landet startet en demokratiseringsprosess i 2011. Men den ble også overraskende nok sensurert i Sri Lanka, selv om Sri Lankas voldelige munker knapt ble nevnt i artikkelen. Dette har sammenheng med munkenes opphøyde status som «hellige menn», en status som eksisterer på tvers av landegrenser.

En slik posisjon gir munkene spesialbehandling, ikke bare ved en sensurert offentlighet, men også ved at man er forsiktig med å arrestere munker for lovbrudd. Politiske munker utnytter dette til sin fordel, ved at de kan opptre «uforstyrret» under voldelige opptøyer, og sjelden bli stilt til ansvar i ettertid.

Politikk og religion

Buddhistiske munkers status som «hellige menn» gir også andre politiske utslag. Et eksempel er hvordan munker kan være en del av politisk klientelisme, som fungerer ved at bestemte munker og politikere knytter tette forbindelser, og arbeider for gjensidig nytte. Slik fungerer munker som bindeledd mellom lokalbefolkningen og det politiske apparatet, hvor tjenester og gjenytelser blir byttet gjennom uformelle kanaler.

Ved å forstå politiske munker som slike klientelistiske aktører ser man hvilke muligheter som finnes for å skape opptøyer og voldelige konfrontasjoner. Man må også spørre seg hvilke interesser munkene har i ulike konflikter. En konsekvens av et slikt blikk er at man kan skille mellom en ideologi-basert versus interesse-basert lesning av voldelig buddhisme, det vil si å åpne for at religion ikke kun dreier seg om en bestemt ideologi, men også om interessene til de forskjellige religionsaktørene. Dette vil videre gi en bedre forståelse av relasjonene mellom religion, konflikt og politikk.

Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet religionsoraklene.no.