Havforurensning, matbekymringer og sosiale endringer i Vietnam

Illustrasjonsfoto: Pixabay

I 2016 ble fiskeri- og akvakulturanleggene i og rundt Hà Tĩnh-provinsen i Vietnam rammet av en maritim katastrofe. Nedbrytningen av miljøet i dette området har svekket den vietnamesiske tilliten til innenlandsprodukter, spesielt sjømat. Matbekymringer har drevet forbrukere til gatene for å demonstrere for endringer i matssystemet, og for å kreve miljørettferdighet.


Skrevet av Nhung Lu Rots, master i Økonomi for miljø, utvikling og naturressurser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

 

I april 2016 ble 70 tonn død fisk vasket i land i Sentral-Vietnam. En offisiell undersøkelse to måneder senere kunne avsløre at en taiwansk stålfabrikk ved navn «Formosa» i Hà Tĩnh-provinsen hadde lekket giftig avfall, og at dette hadde ført til fiskenes død.

Cyanid, fenol og jernhydroksider i havet

Den vietnamesiske regjeringen valgte til å begynne med en forsiktig tilnærming til Formosas miljøskader. Mens bilder av død fisk og Formosas mistenkelige avfallssystem ble spredt på (sosiale) medier, nektet statens vitenskapelige institusjoner i utgangspunktet for at den taiwanske investoren hadde vært involvert, og kunngjorde at de store mengdene utsultet fisk snarere var et resultat av naturlig, giftig tang i havet.

Befolkningen var imidlertid ikke lett å overbevise, og gjennom ulike medier både i og utenfor landet la folk press på myndighetene for at de skulle tilstå den virkelige årsaken bak katastrofen. Forskere oppdaget cyanid, fenol og jernhydroksider i avfallet ved Formosas stålfabrikkskompleks. Til slutt måtte staten anerkjenne rollen som Formosa Ha Tinh hadde spilt i katastrofen, og de tvang Formosa til å betale en halv milliard amerikanske dollar som kompensasjon til de berørte lokalsamfunnene.

«Ingen våger å spise forurenset fisk.»

Fisk som ingen kan fiske, og ingen vil kjøpe

Katastrofen har forstyrret fiskeri- og akvakulturen, som igjen har påvirket hundretusenvis av bønder og fiskere. På grunn av de langvarige skadene i de kystnære marine økosystemene er det nå lite å fiske, og dersom fiskerne i Hà Tĩnh får fisk kan de ikke selge dette på markedet. Ingen våger å spise forurenset fisk. På grunn av territoriale konflikter mellom Vietnam og Kina kan heller ikke de lokale fiskerne fange fisk lengre unna kysten, og derfor har de nå sluttet å fiske.

Lekkasje av det giftige avfallet har ført til matbekymringer, og dette har fått følger for det innenlandske forbruket: flere måneder etter katastrofen var det fremdeles få vietnamesere som spiste mat fra havet. Sjømatforbrukerne ble så bekymret over regjeringens sene svar og upålitelige informasjon at mange sluttet helt å kjøpe sjømat.

Mobilisering via sosiale medier

I tillegg til å øke nasjonale matbekymringer i Vietnam, har katastrofen i Hà Tĩnh-provinsen også ført til politisk uro i hele landet. Miljøkatastrofen i april var ikke det første tilfellet der giftig avfall hadde lekket fra en fabrikk og deretter blitt en del av næringskjeden, men det var imidlertid dråpen som fikk glasset til å renne over. Internett er tilgjengelig nesten overalt i Vietnam, og sosiale medier gir folk informasjon utenom de offisielle kanalene. Til tross for den strenge sensuren i Vietnam, hever flere og flere stemmen sin rundt aktuelle problemer. De skriver på blogger og i sosiale medier om blant annet mattrygghet, giftig avfall og lokale miljøødeleggelser.

Sosiale medier ble også brukt for å mobilisere folk til å delta i demonstrasjonen i mai 2016. Mange protesterte i storbyene. Flere demonstranter ble slått og midlertidig fengslet av regimet, men demonstrasjonene fortsatte likevel i mange måneder. Den 2. oktober 2016 samlet lokalbefolkningen seg foran Formosa-fabrikkene – noen klatret til og med over de stengte portene – der de ba selskapet om å forlate landet.

«Mange snakker om sine matbekymringer, men de har ingen løsning på problemet.»

Forbruk som katalysator for endring?

Miljøforurensning og folkehelse er to faktorer som kan undergrave legitimiteten til en stat. Matsikkerhet og andre helsemessige bekymringer er også noen av de vanligste temaene folk snakker om i Vietnam i dag. Mediene har rapportert om usikre mengder av plantevernmidler og kjemikalier i en rekke forurensede landbruksprodukter, inkludert i noen av Vietnams viktigste eksportprodukter som ris, frukt og grønnsaker, fisk og reker. Disse er også blant de viktigste innenlandske forbruksvarene som utgjør grunndietten til mange vietnamesiske familier.

Mange snakker om sine matbekymringer, men de har ingen løsning på problemet. Det vil derfor være nyttig i fremtiden å gjennomføre flere studier over forbruksmønstre og forbrukernes preferanser når det gjelder lokale produkter, spesielt med henhold til fisk og sjømat. Samtidig med at vietnamesisk kjøpekraft stiger og matrelaterte bekymringer fortsetter å øke, kan det innenlandske forbruket i Vietnam bli viktigere for landet i årene som kommer.


Denne artikkelen var opprinnelig en del av en lengre artikkel publisert på Asia in Focus: «The Aftermath of a Marine Disaster: Food Anxieties, Fish Production and Social Change in Contemporary Vietnam»

Oversatt fra engelsk av Linn A. Christiansen