Trump og Asia: Lars Tore Flåten om India

Indias statsminister Narendra Modi under en pressekonferanse sammen med USAs president Donald Tump utenfor Det hvite hus i Washington DC i 2017. Foto: Ministry of External Affairs / Flickr

India har det siste tiåret beveget seg nærmere USA, til tross for sin alliansefrie utenrikspolitikk. Men hvordan er egentlig forholdet mellom verdens eneste supermakt og den kommende stormakten India?


Intervjuet av Alexander Engedal Gewelt


Lars Tore Flåten er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) og fokuserer på hvordan Indias utenriks- og sikkerhetspolitikk påvirkes av Kinas vekst og konsekvensene dette har for indisk strategisk tenkning overfor nabolandende Pakistan, Nepal og Myanmar. Flåten har blant annet skrevet boken «Hindu Nationalism, History and Identity in India: Narrating a Hindu Past under the BJP», som ble utgitt av Routledge i 2016.
Flåtan, Lars Tore1
Lars Tore Flåten. Foto: Institutt for forsvarsstudier (IFS)

Hvorfor burde folk bry seg om forholdet mellom USA og India?

Fordi det er et forhold mellom en supermakt og en kommende stormakt, som har implikasjoner for maktbalansen i Asia. Relasjonen mellom USA og India kan heller ikke isoleres fra begges forhold til Japan, og må videre ses i lys av Kinas voksende innflytelse. Man kan ikke snakke om en allianse ennå, men forholdet mellom USA og India har blitt markant tettere i løpet av det siste tiåret.

Hva er det som gjør USA så viktig for inderne?

Det er flere grunner til dette. Indere generelt, og ambisiøse, unge indere spesielt, ser i økende grad til USA. USA huser en stor indisk befolkning som har gjort det meget bra. Indisk-amerikanere har langt høyere inntekt og utdanningsnivå enn gjennomsnittsamerikaneren, og de har bygget opp mye innflytelse i det amerikanske samfunnet. Det er med andre ord en generell dreining mot USA. I tillegg er det tydelig at India oppfatter USA som den eneste makten som er sterk nok til å stagge Kina. Fordypningen av forholdet mellom India, USA, Japan og delvis også Australia, må forstås i denne konteksten. USA er også landet som kan tilby moderne våpenteknologi, og India importerer stadig mer av sine våpensystemer fra USA, selv om Russland fortsatt er viktig på dette området.

Statsminister Narendra Modi har ønsket et mer synlig India ute i verden. Krasjer dette med Trumps mer tilbaketrukne og isolasjonistiske utenrikspolitikk?

Tja. Rent ressursmessig er det begrenset hvor synlig India kan være globalt. Foreløpig har India konsentrert seg mest om sin egen nærregion. Når det gjelder Trump er det en ting hva han sier, en annen ting hva som faktisk er gjeldende amerikansk politikk. Det er mye som ligger fast ved USAs utenrikspolitikk, og generelt sett virker USA fornøyd med at India tar mer ansvar for sikkerhetspolitikken i sitt nærområde. Det skal sies dog, at India ikke har virket særlig fornøyd med Trumps handelspolitikk.

Hvordan blir maktbalansen i Sør-Asia påvirket av forholdet mellom India og USA?

Det er tydelig at ting er i bevegelse når det gjelder stormaktspolitikken i Asia. Det er ennå ikke snakk om klare allianser, men det er antydninger til at India, USA, Japan og Australia vil samarbeide tettere i årene som kommer. Disse fire landene omtales ofte som The Quadrilateral, eller i forkortet form «The Quad». I tillegg ligger Kina-Pakistan-aksen fast, og det ser ut til at Kina og Russland bygger tettere relasjoner. Min kollega ved IFS, Øystein Tunsjø, argumenterer for at vi allerede nå befinner oss i et bipolart system, sentrert rundt USA og Kina.

Under den amerikanske valgkampen i 2016 dukket det opp en del bilder av hindunasjonalistiske grupper i India som nærmest tilba Trump. Hvordan stiller indere seg til Trump som president i dag?

Nå skal det sies at et flertall av indisk-amerikanere støttet Demokratene i valget i 2016. Men det er riktig at flere hindunasjonalistiske grupperinger, både i USA og i India, støttet Trump. Det skyldtes nok i stor grad hans tøffe retorikk overfor Kina og flere muslimske land. Jeg har egentlig ikke noe klart inntrykk av hvordan indere flest oppfatter Trump. De ser nok på han som noe uforutsigbar, særlig sammenliknet med Obama.

«Man må huske på at samarbeidet mellom India og USA ble innledet av Bush og videreført av Obama, riktignok etter en litt trøblete start med sistnevnte.»

Trump skiller seg ikke ut i positiv forstand sammenliknet med disse, selv om det såkalte 2+2-møtet i august (mellom utenriks- og forsvarsministre i begge land) representerte et tydelig fremskritt. Det samme gjorde inngåelsen av avtalen kjent som Comcasa som innebærer teknologi-, kommunikasjons- og etterretningsdeling mellom de to landene. Samtidig er det helt klart skjær i sjøen. Blant annet ønsker ikke USA at India skal opprettholde våpenimporten fra Russland eller importere olje fra Iran. India ønsker å opprettholde normale relasjoner med begge.

34752548343_5a294a2417_k
Foto: Ministry of External Affairs / Flickr

I fjor møttes Trump og Modi i Washington. Møtet virket hjertelig, og de skrøt mye av hverandre. Hvordan virker kjemien å være mellom de to lederne?

Hvordan kjemien mellom de to er på det personlige plan vil jeg ikke spekulere i. Men det er helt klart fellestrekk mellom dem som politiske typer. Begge har autoritære, og til dels populistiske, trekk. Begge ønsker også å fremstille seg som «handlingens menn», som ønsker å utrette mye veldig raskt.

Hvis du skal se inn i glasskula, hva kan vi forvente av forholdet mellom USA og India i årene som kommer?

Jeg tror vi kan vente mer av det samme. Det vil nok skje en gradvis fordypning av samarbeidet. USA ser ut til å ønske å formalisere forholdet ytterligere, mens India holder igjen. Såkalt «strategisk autonomi» er fortsatt et viktig prinsipp i indisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og India ønsker foreløpig ikke å inngå i noen allianser som kan irritere Kina. For India er Kina en meget viktig økonomisk partner, og også en sterk militærmakt som India har grensetvister med. Dersom Kina blir stadig mer truende mot India kan nok ønsket om å inngå i allianser bli tydeligere. Foreløpig er vi ikke der.

Dette intervjuet er det fjerde i en artikkelserie om Trump og Asia der vi tar for oss ulike asiatiske land og deres forhold til USA under president Donald Trump. Klikk her for å lese intervjuene med professor Vladimir Tikhonov om Sør-Korea og USA, postdoktor Hans Jørgen Gåsemyr om Kina og USA og postdoktor Arve Hansen om Vietnam og ASEAN.