Bokanmeldelse: Kina – Stat, samfunn og individ

Kina: Stat, samfunn og individ, 3. utgave. Bilde: Universitetsforlaget

Kina – Stat, samfunn og individ har vært pensum siden 2008 på UiO, ved Aarhus Universitet, og ved danske videregående skoler, og er en grundig og lettlest bok for alle som ønsker en introduksjon til det moderne Kina.


Skrevet av Øystein Nilsen Øksenvåg, lektor i kinesisk og rådgiver for østasiatiske språk, Fremmedspråksenteret

 

De tre forfatterne Mette Halskov Hansen, Stig Thøgersen og Koen Wellens er velkjente navn i det akademiske miljøet, og alle har alle lang erfaring med undervisning i kinesisk politikk, kultur og samfunn på universitetsnivå, samt har tilbragt en rekke år i Kina som studenter og forskere.

Hvem kan holde tritt med Kina?

Tredje utgave av Kina – Stat, samfunn og individ ble utgitt av Universitetsforlaget i høst, og er en utvidet og oppdatert versjon av den andre utgaven fra 2013. Innholdet er oppdatert med sikte på å holde tritt med Kinas utvikling, noe som alle som kjenner til Kina vet er en utfordrende oppgave, men boken oppleves absolutt som aktuell, viktig og relevant. Det har skjedd store endringer i det kinesiske samfunnet de siste årene. Boken makter likevel å inkludere disse årenes viktigste hendelser, samtidig som de store linjene er bevart.

Kompakt innhold

Rent praktisk er boken inndelt i 13 kapitler på til sammen kun 250 sider. Dette må anses for å være en god prestasjon når man tar innholdet i betraktning. Boken er som i tidligere utgaver fint illustrert, med viktige historiske bilder og tall, men også nye illustrasjoner og oppdatert statistikk. Her er både Trump og den 19. partikongressen fra 2017 med. I tillegg er det gode forslag til videre lesning på slutten av hvert kapittel.

Boken starter med å se på Kinas rolle i verden, Kina sett fra Vesten, Kinas konflikter i Asia, myk og hard makt, og kinesernes utvikling når det gjelder synet på sin egen verdensrolle. Dette var ifølge forfatterne etterspurt av studenter og lesere allerede etter den første utgaven, og disse vil bli glade for at kapittelet er bevart og oppdatert med viktige eksempler som setter resten av boken i en aktuell og viktig kontekst.

Deretter rettes fokuset på Kina, og kapitlene kommer i logisk rekkefølge som bygger på hverandre: etniske grupper, familien, partistaten, lover, landsbygda, byene, sosial mobilitet, ulikheter, miljø, religion, massemedier, og et siste kapittel med blikket vendt mot fremtiden.

Et vindu mot øst

Boken tar utgangspunkt i Kina og gjør et poeng av å ikke sammenligne kinesiske forhold med vestlige land i forklaringene. Som forfatterne poengterer selv, skal boken først og fremst fungere som en introduksjon til kinesisk stat, individ og samfunn på kineserne egne premisser:

«Bokens primære mål er likevel ikke å diskutere Vestens forhold til Kina, men å granske hvordan det er å være kineser og stå midt oppe i alle de voldsomme samfunnsmessige endringene som siden 1980-tallet har forandret folks levekår radikalt.»

Det er umulig i dagens verden å ikke forholde seg til Kina, både for skoleelever, studenter, politikere og mannen i gata. Den som leser denne boken vil være i mye bedre stand til å sammenligne Kina og Vesten på egen hånd, og på den måten få en egen innsikt i likheter og forskjeller.

Kina – Stat, samfunn og individ vil fortsette å være pensum på UiO og universitetet i Aarhus, men burde vært kanskje pensum for absolutt alle som ønsker å kunne si noe fornuftig om Kina.