Tempelbråk i Kerala

Store folkemengder utenfor Sabarimala-tempelet i den indiske delstaten Kerala i 2010. Foto: Creative Commons

“Guds eget land” kaller Kerala seg i turistbrosjyrene. Men rundt delstatens mest kjente tempel skaper utestengelsen av menstruerende kvinner bråk.


Skrevet av Kathinka Frøystad, Sosialantropolog og professor i moderne Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo

 

Forhåpentligvis merker ikke Ayappa den politiske støyen rundt seg. Ayappa er en gud som nyter stor popularitet i Kerala grunnet sin evne til å frambringe vekst. I Sabarimala-templet tilbes han som en krigsyogi med dyp indre konsentrasjon. For å bevare denne sinnstilstanden, må han ikke forstyrres. Han må heller ikke fristes, men overholde strengt sølibat. Templet åpnes bare i korte perioder, og bare besøkende som har gjennomført en 41-dagers renselse får komme inn.

Kvinner stenges ute

Renselsen består i å holde seg til vegetarmat, gå i templer og gjøre gode gjerninger samtidig som man unngår alkohol, sex og klipping av hår og negler. Kvinner mellom 10 og 50 vil aldri kunne oppnå tilstrekkelig renhet grunnet deres månedlige menstruasjon, sies det.  I de fleste hindutradisjonene anses nemlig blod som en av de mest urene substanser som finnes. Mens templer flest likevel ønsker kvinner velkommen så lenge de ikke menstruerer, holder Sabarimala-templet altså alle kvinner i fruktbar alder ute.

Slik forskjellsbehandling vil ikke kvinneorganisasjoner finne seg i. Siden 1972 har de forsøkt å få omgjort en dom som ga templet lov å nekte kvinner mellom 10 og 50 adgang. I september 2018 vant de endelig fram. Da vedtok indisk høyesterett med fire mot én stemme å omstøte den forrige dommen.

Fra da av hadde ikke templet lov til å holde kvinnene ute lenger.

Da ble det bråk. Kvinnene som forsøkte å ta seg fram til templet, ble bryskt stanset av  religionspolitiske organisasjoner som ville beskytte Ayappa mot dem. Men kvinnene ga seg ikke. Etter flere mislykkede forsøk, lyktes omsider to av dem i å ta seg inn i templet ved hjelp av sivilkledte politifolk natt til 2. januar 2019.

Kvinnevegg og internasjonal oppmerksomhet

Med dette ble det enda mer bråk. Tempelprestene lukket sporenstreks templet for å arrangere et renselsesrituale. Religiøse tradisjonalister lyktes i å få store deler av delstatsbefolkningen med på en 12-timers streik. Kvinneorganisasjoner og venstrepartier svarte med å mobilisere kvinner i delstaten rundt til danne en 620 kilometer lang ”kvinnevegg” der kvinner sto skulder ved skulder langs veien med utstrakte armer. Ikke bare var de forarget over mangelen på respekt for Høyesterett. De var også fortørnet over å høre at mannlige pilegrimer ofte droppet 41-dagersrenselsen før tempelbesøket uten noensinne å møte tilsvarende problemer. I tillegg visste de at Sabarimala-templet langt fra hadde overholdt et så strengt kvinneforbud inntil 1970-tallet. Fotografier og videofilmer av den endeløse kvinneveggen gikk verden rundt, noe som fikk internasjonale journalister til nok en gang å spørre hvordan det står til med likestillingen i verdens største demokrati. Slik sett var kvinneveggen en gigantisk PR-seier.

Politiske følger

Politisk ble Sabarimala-konflikten utvilsomt forsterket av det kommende valget til nasjonalforsamling våren 2019. Det hindunasjonalistiske regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) begynte å møte kraftig motvind mot slutten av 2018. Selv om partiet har arbeidet utrettelig for å øke sin oppslutning i det kommuniststyrte Kerala, gir saker som Sabarimala-konflikten en gyllen anledning til å ikle seg rollen som riddere, som beskytter hinduismen mot uthuling. Som ett av de to eneste hindu-dominerte landene i verden (ved siden av Nepal), er det nemlig mange som spør seg: Hvis ikke vi beskytter og bevarer hinduismen, hvem i all verden skal gjøre det da?

Sabarimala-konflikten er langt fra den første tempelkonflikten i India. Det blir heller ikke den siste. Like fullt gir den en viktig påminnelse om kjønnsdimensjonen ved Indias religionspolitikk. Samtidig peker den også på den religiøse dimensjonen ved Indias likestillingskamp. Den som tror at kjønn, politikk og religion kan studeres hver for seg i denne delen av verden, har mange overraskelser i vente.