Ghoul – indisk grøss på Netflix

Poster:in.bookmyshow.com

Ghoul er den andre originale Netflix-serien fra India etter Sacred Games. En slående likhet mellom de to seriene er deres bitende kritikk av Indias nåværende politiske regime, noe som kanskje er mulig fordi produksjonen og målgruppen for seriene ikke er direkte knyttet til filmindustrien i Bombay.


Skrevet av Moumita Sen, Postdoktor ved Institutt for Kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo

Rollebesetningen i Ghoul er indisk, mens produksjonsteamet kommer fra India, USA og Storbritannia. Lyden og filmkunsten er strålende i denne skrekk-miniserien, men kjennere av skrekkfilm-sjangeren vil kanskje ikke synes at ‘skrekk-elementet’ er særlig nytt eller grensesprengende. Det som er grensesprengende, derimot, er den politiske konteksten i serien.

Et dystopisk India – fiksjon eller virkelighet?

Handlingen i Ghoul er lagt til et dystopisk India i «nær framtid», hvor religiøse minoritetssamfunn er segregert fra storsamfunnet, og hvor et regime sammenlignbart med HBO’s Handmaids Tale har tatt over. Skoler blir nedlagt, intellektuelle blir ofre for heksejakt, og bøker blir brent.

Sammenlign dette scenarioet med spørsmålene det indiske politiet stilte en aktivist som ble arrestert i august: «De spurte meg: Hvorfor er det så mange bøker hjemme hos deg? Leser du alle? Hvorfor kjøpe så mange bøker? Hvorfor leser du så mange bøker? Hvorfor leser du bøker om Mao og Marx? Hvorfor har du utgitt bøker i Kina?»

I tillegg bringer Ghoul to ‘leire’ på banen gjentatte ganger – patriotene og anti-nasjonalistene. Denne motsetningen har vært tilstede i indisk offentlighet i minst to år nå, etter at Narendra Modi ble valgt til statsminister. I denne tredelte mini-serien har det allmektige militæret makten til å varetektsfengsle anti-nasjonalister for mistanke om terrorisme. Sammenlign dette med mistenkeligheten som nå blir rettet mot aktivister og intellektuelle – først som såkalt  ‘anti-nasjonale’ og nå som ‘urbane naxalitter’ (anti-statlige revolusjonære som opererer i rurale områder i India). Da begynner man å se at den dystopiske «nære framtiden» Ghoul utspiller seg i er ubehagelig nærme.

Se traileren for Ghoul her:

Religiøse symboler

Det engelske ordet ‘Ghoul’, som på norsk betyr ond ånd, har sin opprinnelse fra ‘ghūl’, en demonisk skapning med røtter i før-islamsk persisk og arabisk mytologi. I TV-serien er ‘ghūl’ en hamløper som bruker folks egen skyldfølelse for å få dem til å innrømme sine synder, før den deretter spiser dem levende. I følge noen er ghūl en ond djinn (ånd, red. anm.), Iblis’ sønn som Shaytan: dødelige kan bytte sjelen sin mot et ønske oppfylt av ghūlen. Selv om serien aldri helt maler ut den dominante gruppens religion ved hjelp av religiøs symbolisme eller artefakter, er religiøse symboler for minoriteten de jakter på synlige hele tiden. Hijab, bøker på urdu, tilstedeværelsen av en muslimsk prest – disse blir alle mistenkeliggjort i en majoritetsbasert nasjon, mens majoritetsreligionen er normativ og usynlig fordi den er allestedsnærværende.

Marerittaktig drapslek

Serien begynner med en ‘god’, patriotisk muslimsk kvinne, en ung militærrekrutt, som angir sin egen far – en muslimsk mann og lærer – til sine sjefer for besittelse av ulovlige gjenstander, det vil si bøkene og forelesningsnotatene hans. Rett etter dette blir hun overført til Meghdut 31, et hemmelig forvaringssenter med et navn på sanskrit, fullt av muslimske fanger. Når en beryktet terrorist ankommer Meghdut 31, blir det snart tydelig at han ikke er kun menneskelig. Ettersom handlingen utvikler seg, ser vi muslimske fanger i ekstremt utrygge situasjoner. De bytter bort sjelene sine og påkaller ghūlen for å ta hevn på militære som dreper konene og barna deres foran dem, for å få dem til å avsløre konspirasjoner de ikke kjenner til, før de deretter dreper fangene i «avhør». Når ghūlen slippes løs, starter en marerittaktig drapslek hvor hverken hinduer, muslimer eller kristne blir spart. Ghūlen dreper ukritisk.

Serien illustrerer effektivt sårbarheten til en marginalisert gruppe, hvor den eneste selvråderetten de innsatte har igjen er deres mulighet til å påkalle et monster i bytte mot sin eneste eiendom – sin egen sjel. Denne skrekkelige politiske virkeligheten i et India i «nær framtid» samsvarer dermed med den marerittaktige grufullheten i monsterets snikete oppførsel. Og de sårbare muslimene, på bekostning av sine egne sjeler og livene til dem de elsker, slipper løs ghūlen for å bekjempe de onde åndene som tilhører den politiske sfæren.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet på engelsk og er oversatt til norsk av Gudrun Cecilie Eikemo Helland. Den opprinnelige teksten finner du her.