Uro blant islamister i Bangladesh

Demonstranter bærer på et banner for Bangladesh National Party (BNP) i forkant av valget i desember 2018. Jamaat-e-Islami kunne ikke selv stille under valget og valgte derfor å stille under BNPs merke. Bildet er hentet fra Jamaaet-e-Islami sin Facebook-side.

Mangeårig visegeneralsekretær for det største islamistpartiet i Bangladesh har plutselig sagt opp posisjonen sin. Han begrunner sin spektakulære avgang ved å ta avstand fra partiets grunnholdning til et av de helt sentrale politiske konfliktspørsmålene i landet: Var uavhengighetskampen i 1971 riktig?


Skrevet av Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier og forskningsleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo

 

Spørsmålet er hvorfor gjør han dette, og hvorfor nå? Partiet Abdur Razzaq var med å lede, Jamaat Islami, er den del av en større politisk-ideologisk bevegelse som også omfatter for eksempel Det muslimske brorskap i Egypt. Jamaat er grunnlagt av en av politisk islams store grunnleggere, Maulana Mawdudi, og er i grunnholdning religiøst og verdikonservativt om enn innstilt på å ta i bruk en del av den moderne verdens muligheter.

Krig og uavhengighet

Partiet stilte seg imidlertid på feil side i den bangladeshiske uavhengighetskampen. Mange av dets ledere deltok aktivt i den pakistanske hærens brutale forsøk på å slå ned opprørerne i krigen som varte fra mars til desember 1971. Krigen var så rå at ti millioner mennesker flyktet over grensen til India og muligens så mange som tre millioner ble drept. Da krigen var slutt og landet uavhengig ble Jamaat forbudt og dets ledere flyktet.

Partiet fikk gjenoppta sine aktiviteter få år senere. Grunnene til dette var dels at det nyslåtte, men urfattige landet hadde behov for hjelp fra Midtøsten og dels for å skape legitimitet etter militært statskupp. På 2000-tallet satt partiet til og med i regjering som del av en koalisjon.

Partiets rolle under frigjøringen

Det har imidlertid vært en betydelig folkelig og intellektuell avstandtagen fra Jamaat gjennom alle år siden 1971, nettopp på grunn av partiets rolle og grusomhetene mange av lederne var med på den gang. I 2008 ble det opprettet en krigsforbryterdomstol og flere Jamaat-ledere og –aktivister er blitt siktet og dømt. Syv er henrettet.

Jamaat har vært i dyp tvil om hvordan det som parti skal forholde seg til krigsforbryterne i egne rekker. Det har organisert noen, men ikke veldig omfattende protester. Krigsforbryterne er ikke folkekjære ledere og rettsforfølgningen har god oppslutning. Partiet erkjenner på sitt vis at det står litt langt fra folkeopinionen.

Forsøk på reform

Allerede på slutten av 1970-tallet kom de første alvorlige forsøkene på å reformere partiet, ikke minst å få det til å anerkjenne uavhengigheten og ta avstand fra krigsforbryterne. De tidlige reformistene var knyttet til studentbevegelsen. Senere kom flere forsøk. Mange av de yngre følte seg som islamister, men hadde ikke behov for å forsvare den autoritære fellespakistanske staten eller krigsforbrytere. Alle forsøk ble imidlertid avvist av Jamaats kollektive lederskap, Majlis-e-Shura.

En av de fremste reformister var studentleder og senere en av partiets fremste ledere Mir Qasem Ali. Han ble også sentral i partiets etter hvert omfattende forretningsimperium. Mir Qasems forslag inkluderer å endre partiets navn, akseptere landets selvstendighet, og få kvinner med.

Men alle forslag ble avvist med begrunnelse at det ville innebære et forræderi av den oppofrelsen partiets aktivister stod for i 1971. Særlig for den eldre garde i partiet var skylden for grusomhetene i 1971 jevnt fordelt mellom de to krigførende partene, og ideen om at Sør-Asias muslimer skulle ha en egen stat som kunne beskytte deres kultur var en nobel idé. Den måtte ikke forrådes.

Politisk Islam og nasjonalisme

Reformistene foreslo også å etablere et nytt parti, et moderat islamistisk parti. Interessant nok ble Mir Qasem senere selv arrestert som krigsforbryter, og han ble dømt og henrettet i 2016.

Visegeneralsekretæren som på dramatisk vis har tatt avskjed fra partiet tilhørte Mir Qasems fløy. Han er en reformist som ser etter forbilder i Tunisia og Malaysia og kanskje særlig Tyrkia. Undersøkelser som Mubashar Hasan og jeg har gjort viser at et moderat islamistparti etter modell av Tyrkias AKP vil ha bred oppslutning blant landets mer konservative muslimer. Det er en betydelig oppslutning om verdier som i en europeisk sammenheng vil bli oppfattet som høyreorienterte.

Det er godt mulig Mir Qasem var skyldig etter anklagen, men mange andre er også skyldige. En sannsynlig teori er at det styrende partiet i Bangladesh er lite begeistret for reformistene i Jamaat. Så lenge Jamaat og dets ledelse stiller seg kritisk til landets uavhengighet vil det forbli et marginalt politisk fenomen. Den dagen Jamaat eller et annet islamistisk parti makter å forene politisk islam med nasjonalisme vil mulighetene for valgoppslutning øke betraktelig.

Det er den dagen det regjerende partiet frykter, og som Abdur Razzaq ser som en mulighet.