Morsmålsdagen og bangladeshisk uavhengighet

Kvinnelige studenter ved Dhaka University i demonstrasjon. Foto: Creative Commons

Den 21. februar er FNs morsmålsdag. Datoen er ikke tilfeldig valgt. Den er til minne om et demonstrasjonstog i Dhaka som skulle få avgjørende, politiske konsekvenser for hele Sør-Asia.


Skrevet av Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier og forskningsleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo

Den ovennevnte demonstrasjonen var starten på protestene som skulle føre til den bangladeshiske uavhengighetskrigen i 1971 og opprettelsen av en ny nasjonalstat. Da den fant sted var Bangladesh bare en provins, kalt Øst-Pakistan, som sammen med det vi i dag kjenner som Pakistan utgjorde én felles stat. De to delene lå langt fra hverandre, men hadde blitt opprettet som én stat i 1947 – da britene trakk seg ut av Den indiske halvøy.

Fem år etter opprettelsen av denne fellespakistanske staten, protesterte studentene i Dhaka mot forslaget om å innføre urdu som nasjonalspråk. Protestene førte til at politiet ble utkommandert og skøyt med skarpt idet demonstrasjonstoget kom ut av universitetsområdet. Flere studenter ble drept.

Vestlig dominans

Av de to delene av Pakistan, eller “fløyene” som de ble kalt, var den vestlige helt klart dominerende. Hovedstaden lå i vest, det politiske lederskapet bosatte seg i vest, og både hæren og den administrative eliten hadde sitt hovedsete i vest. Østfløyen var i overveldende grad rural. Etter delingen hadde dessuten mange blant den utdannede eliten i denne delen av Bengal flyktet til India fordi de var hinduer. Selv med kraftfulle politiske ledere som H.S. Suhrawardy og Sher-e-Bangla Fazlul Haque i spissen maktet ikke den østpakistanske fløyen å få sin andel av den fellespakistanske statens ressurser. Eksportinntektene, selv varer fra øst, endte opp i vest. Hæren rekrutterte for det meste fra vest og brukte mesteparten av sin betydelige andel av statsbudsjettet der. Høyere administrative stillinger gikk oftere til folk fra vest. Da så ledende politikere fra vest ønsket å innføre urdu som nasjonalspråk førte det til protester og demonstrasjoner.

Ikke bare en språkprotest

For det overveldende flertallet i Øst-Pakistan var morsmålet bangla. Urdu var den pakistanske elitens språk, og språklig nærmere folkemål i vest enn i øst. Men da Dhaka-studentene protesterte mot innføringen av urdu til forsvar for eget morsmål var dette også en protest mot økonomiske ulikheter i den fellespakistanske staten. Det var også en kamp for demokrati.

I motsetning til India fikk ikke Pakistan en demokratisk forfatning på plass etter delingen i 1947. Den grunnlovgivende forsamlingen som utgikk fra provinsforsamlingene valgt i 1946 forlenget sitt eget liv til den til slutt ble tilsidesatt i et militærkupp i 1955. Derfor var kampen for morsmålet også en kamp mot autokratiet. Studenter i øst ville ha jobber og et ord med i laget.

Fra språk til voksende demokratikamp

Språkstriden ble kjernen i den gryende bevegelsen for mer selvstyre. Myndighetene aksepterte snart bangla på linje med urdu, men det var for lite for sent. Protestene fortsatte utover på 1950- og 1960-tallet og ga grobunn for selvstyrebevegelsen med partiet Awami League og dets karismatiske leder Mujibur Rahman i spissen. Da det endelig ble avholdt et fritt valg i Pakistan i 1970, vant Awami League alle setene i øst bortsett fra to. De vant på en valgplattform kjent som «six points», som krevde en forfatningsendring og økt selvstyre. Militærjuntaen under ledelse av Yahya Khan forstod dette, og med støtte fra Zulfikar Ali Bhutto, vestfløyens fremste politiske leder, grep hæren inn og arresterte hele det politiske lederskapet i østfløyen i mars 1971. Det ble innledningen til den ni måneder lange og blodige uavhengighetskampen, hvor 10 millioner mennesker flyktet over grensen til India og mange hundre tusen, kanskje så mange som tre millioner, ble drept.

Den 21. februar er en merkedag for bangladeshere. Dagen er kjent som ekushey, «den enogtyvende», og har i alle år blitt markert. I dag er den kjent som språkmartyrenes dag. I år 2000 vedtok UNESCO en resolusjon som erklærte 21. februar som verdens morsmålsdag. I Bangladesh er dagen en offisiell høytidsdag og det deles ut en lang rekke priser og holdes utallige offisielle tilstelninger.