Valg i India: Utdanning, urbanisering og valgdeltakelse

Indiske velgere i delstaten Maharashtra under valgkampen i 2009. Foto: Aljazeera English / Flickr CC BY-SA 2.0

Valgdeltakelsen i India økte markant i 2014. Den største økningen så man i store byer.


Skrevet av Francesca R. Jensenius, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og seniorforsker ved NUPI, Pradeep Chhibber, professor i statsvitenskap ved University of California, Berkeley, og Harsh Shah ved University of California, Berkeley.

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden The Print. Den er oversatt fra engelsk til norsk av Gudrun Cecilie E. Helland og Lise Bjerke.

Valget i India er nå godt i gang og politikerne oppfordrer velgere til å komme seg til stemmeurnene for å utøve sin stemmerett. Statsminister Modi tweetet nylig: «En høy valgdeltakelse tyder godt for vårt demokratiske fundament.»

India er kjent for å ha en ganske høy valgdeltakelse, men hvem stiller opp for å stemme i India, og hvorfor? I vår forrige artikkel diskuterte vi hvordan valgkretsenes størrelse, partienes nettverk og sosialt press kan spille en rolle for valgdeltakelsen.

I tillegg er det to andre forhold som ofte blir sett på som utslagsgivende for valgdeltakelse: Lese- og skriveferdigheter og urbanisering. Våre forskningsfunn viser at forholdet mellom utdanningsnivå, urbanisering og valgdeltakelse kanskje må nyanseres mer enn det politiske kommentatorer til nå har gjort.

Lese- og skriveferdigheter og valgdeltakelse

Hva er forbindelsen mellom lese- og skriveferdigheter og valgdeltakelse i India? Tall fra Den nasjonale valgundersøkelsen i 2014, gjennomført av forskerne i Lokniti, viser at valgdeltakelsen blant de som er lese- og skrivekyndige er lavere for de som har gjennomført høyere utdanning enn for de som har lavere utdannelse.

Derimot er det ingen reell forskjell på valgdeltakelsen blant analfabeter og de som er lese- og skrivekyndige. Fordi andelen personer med høyere utdanning i India er mindre enn fem prosent av befolkningen, har lavere valgdeltakelse i denne gruppen ingen særlig påvirkning på antallet indere som stemmer ved hvert valg.

Tall fra spørreundersøkelsene tar heller ikke hensyn til hva slags miljø respondentene lever i. Det er med andre ord ikke bare enkeltindividets utdanning, men også det samlede utdanningsnivået i et område som kan påvirke hvem som stemmer.

Forskning på valgdeltakelse har vist at hvis våre naboer stemmer ved valg, så kommer også vi til å avlegge stemme. I områder hvor folk flest har utdanning, vil innbyggerne kanskje dele en ansvarsfølelse for å gjøre sin borgerplikt, inkludert plikten til å stemme og den viktige rollen nettopp deres stemme spiller i den demokratiske prosessen.

På den andre siden, kan vi også forvente høyere valgdeltakelse i områder hvor få folk har utdanning. De med lite eller ingen utdanning er sannsynligvis fattigere og mer avhengige velferdsgoder fra staten. Dermed har de flere insentiver for å stemme, fordi valget de tar kan ha en større innvirkning på livene deres.

Hva tallene viser

Hva slags mønstre finner vi i valgdata? Vi så på datamateriale på stemmelokalsnivå, samlet inn av den indiske valgkommisjonen, som vi har sammenstilt med befolkningsstatistikk fra de samme områdene. Dette gjorde det mulig for oss å se på valgdeltakelsen i områder med veldig forskjellige lese- og skriveferdigheter i befolkningen.

Figur 1: Sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheter i befolkningen (i en landsby, småby eller by) og valgdeltakelsen på stemmelokalsnivå under valget i 2014

Figur 1
Basert på data fra Constructing a Majority: A micro-level study of voting patterns in Indian elections av Jensenius, Chhibber and Alam (forthcoming, Cambridge University Press).

Figur 1 viser sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheten i 2011 (x-aksen) i en landsby eller småby og valgdeltakelsen i stemmelokalet i det samme området (y-aksen) under det nasjonale valget i 2014. Dette inkluderer stemmelokaler i rundt 285.000 landsbyer og småbyer i 11 indiske delstater.

Hver blå prikk representerer ett bestemt stemmelokale. Den svarte linjen viser sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheter og valgdeltakelse når tallene fra valglokalene sammenstilles. Denne linjen er mer eller mindre flat, noe som tyder på at den gjennomsnittlige deltakelsen var ganske lik på steder med både lavt og høyt lese- og skriveferdighetsnivå.

I figur 2 gjentar vi denne analysen for valget i 2009. Her er det en liten korrelasjon, med en noe høyere valgdeltakelse i områder med høyere lese- og skriveferdighet.

Figur 2: Sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheter i befolkningen (i en landsby, småby eller by) og valgdeltakelsen i stemmelokalene under valget i 2009

Figur2
Basert på data fra Constructing a Majority: A micro-level study of voting patterns in Indian elections av Jensenius, Chhibber and Alam (forthcoming, Cambridge University Press).

Urbanisering og valgdeltakelse

En annen viktig observasjon som ofte blir gjort om stemmegivningsmønstre i India er at valgdeltakelsen er lavere i urbane strøk.

På samme måte som med forståelsen av sammenhengen mellom utdanning og valgdeltakelse, så forklares ofte dette med at valgdeltakelsen er høyere i rurale områder fordi velgere på bygda mest sannsynlig er fattigere enn velgerne i byen, og derfor er det mer sannsynlig at de blir direkte påvirket av valgresultatet.

De relativt sett rikere urbane velgerne er mindre avhengige av staten for økonomisk velferd, og har dermed færre insentiver til å stemme. Men gjelder dette for alle urbane områder, eller bare de veldig store metropolene? Og hvordan endret dette seg under valget i 2014?

Figur 3: Sammenhengen mellom befolkningstallet i en landsby, småby eller by og valgdeltakelse i stemmelokalene under de nasjonale valgene i 2009 og 2014

Figur3 (3)
Basert på data fra Constructing a Majority: A micro-level study of voting patterns in Indian elections av Jensenius, Chhibber and Alam (forthcoming, Cambridge University Press).

Nok en gang ser vi på tall fra valglokalene i 11 indiske delstater for de nasjonale valgene i 2009 og 2014. Figur 3 viser sammenhengen mellom befolkningstall i en landsby eller by (x-aksen) og den tilsvarende valgdeltakelsen i stemmelokalene (y-aksen) under disse valgene. De mørkeblå søylene viser valgdeltakelse i 2009 og de lyseblå søylene viser valgdeltakelsen i 2014. Også her er tallene hentet fra rundt 285.000 landsbyer og byer.

Søylene helt til venstre på den horisontale aksen viser valgdeltakelsen i landsbyer med en befolkning på under 1000 personer, og søylene helt til høyre viser valgdeltakelse i byer med en befolkning på mer enn 1.000.000 mennesker. Figuren viser at valgdeltakelsen i 2009 var på rundt 56 prosent i landsbyer med en befolkning på opptil 2500 personer. I større landsbyer og byer var valgdeltakelsen lignende, på rundt 53 prosent. Den store forskjellen var derimot mellom de veldig store byene og «resten»: i byer med en befolkning på over én million var den gjennomsnittlige deltakelsen bare 42 prosent.

Hva skjedde i 2014?

I 2014 økte valgdeltakelsen betraktelig over hele linja, men aller mest i de store byene. Under dette valget var gjennomsnittlig valgdeltakelse på rundt 65 prosent i små og store landsbyer og småbyer. Forskjellen mellom de store metropolene og andre områder ble også mindre. I byer med en befolkning på mer enn én million var valgdeltakelsen på 58 prosent.

Med andre ord, de veldig store byene hadde fortsatt lavere valgdeltakelse enn resten, men skillet mellom rurale og urbane områder var mye mindre dramatisk enn tidligere.

Øye for valgdetaljer

Mens landsbyer riktignok har høyere valgdeltakelse enn urbane områder, så viser det seg at den reelle forskjellen ligger i en mye lavere deltakelse i større metropoler, og ikke i byer og småbyer generelt. På samme måte viser det seg at selv om individuelle personer med høyere utdanning kanskje ikke deltar i valg i like stor grad som deres motparter med lavere utdanning, så har områder hvor det er mange høyutdannede folk like høy valgdeltakelse som områder hvor det bor flest folk med lavere utdanning.

Denne artikkelen er den tredje i en serie som vil gi forskningsbasert informasjon om indiske valg siden 1962. Den vil også ta for seg funn fra den kommende boken Constructing a Majority: A micro-level study of voting patterns in Indian elections av Francesca Jensenius, Pradeep Chhibber og Sanjeer Alam.

Les seriens første artikkel her og den andre artikkelen her.