Kashmir i fokus igjen

Lars Tore Flåten er seniorforsker ved Institutt for Forsvarsstudier, mens Kenneth Bo Nielsen er førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt ved UiO og jobber som nettverkskoordinator for Asianettverket.

Denne uken vedtok det indiske parlamentet en grunnlovsendring som fjerner særstillingen den konfliktfylte delstaten Jammu og Kashmir. Dette kan skape økt konflikt i regionen.


Skrevet av nettverkskoordinator ved Asianettverket Kenneth Bo Nielsen og seniorforsker ved Institutt for Forsvarsstudier Lars Tore Flåten

Under den indiske grunnlovens paragraf 370 fra 1954 hadde delstaten Jammu og Kashmir (på norsk ofte bare Kashmir) en utstrakt grad av selvstyre. Den er nå borte, og delstaten er degradert fra å være ‘delstat’ til å bli et såkalt ‘unionsterritorium’ som faktisk har mindre grad av indre selvstyre enn delstatene. Det lille område Ladakh, som før var en del av Jammu og Kashmir og som har buddhistisk befolkningsflertall, har man i tillegg gjort til et eget unionsterritorium. Kashmir er dermed nå både politisk mindre autonomt og geografisk mindre. I praksis har indiske myndigheter siden 1980-årene undergravd selvstyret i Kashmir, og paragraf 370 har således på mange måter vært en gummiparagraf – men den formelle opphevelsen av den vil likevel få betydelige symbolske og reelle konsekvenser.

Beslutning uten debatt

Paragraf 370 har lenge vært en torn i øyet på det hindunasjonale regjeringspartiet BJP, hvis offisielle politikk i årtier har vært å avskaffe den. Etter valget i mai i år har BJP et solid flertall i begge kamre av det indiske parlamentet, og dette har partiet nå brukt til å få grunnlovsendringen gjennom. I forkant av beslutningen økte tilstedeværelsen av indiske militære styrker i Kashmir betraktelig, og det ble spekulert i om noe stort var på gang. Avgjørelsen om å fjerne paragraf 370 kom like fullt som lyn fra klar himmel. Den kom også uten noe særlig parlamentarisk debatt eller dialog med sentrale politiske aktører i Kashmir: Vanlig prosess i slike saker er nettopp å konsultere den aktuelle delstatsforsamlingen. Delstatsforsamlingen i Jammu og Kashmir har imidlertid vært oppløst siden november, og i stedet vært styrt direkte fra Delhi gjennom forordningen «President’s rule». Dette gjorde BJPs beslutning lettere å gjennomføre.

«I forkant av beslutningen økte tilstedeværelsen av indiske militære styrker i Kashmir betraktelig, og det ble spekulert i om noe stort var på gang.»

Grunnlovsendringen er ikke nødvendigvis upopulær i India, og flere opposisjonspartier støttet regjeringens forslag i parlamentet. Mange vil i nasjonsbyggingens navn støtte Kashmirs fulle integrering med resten av India, slik at det muslimsk-dominerte Kashmir ikke fortjener særbehandling. Enkelte peker også på at det nå vil bli lettere å investere i delstaten, og at de økonomiske konsekvensene på sikt vil bli positive. Annerledes er det med den muslimske befolkningen i Kashmir. De frykter nå at delstaten vil oppleve et tilsig av hinduer, noe som raskt vil endre befolkningssammensetningen i området.

Økte spenninger – ikke bare mellom India og Pakistan

På bakken i Kashmir vil vi i den kommende perioden se økte spenninger og sannsynligvis flere konfrontasjoner mellom militæret og frustrerte kasjmirere. Også Pakistan er opprørt over Indias fremgangsmåte. Det mektige pakistanske militæret rasler med sabelen, mens statsminister Imran Khan beskylder sin indiske kollega Narendra Modi for å bedrive etnisk utrensning på Indias muslimer. Storskala krig blir det neppe, men Kashmirs blodige historie viser at krig kan føres på mange måter. Mindre trefninger over delelinjen kan raskt sette i sving større militære operasjoner, slik vi så i februar da indisk luftvåpen angrep mål i Pakistan.

«På bakken i Kashmir vil vi i den kommende perioden se økte spenninger og sannsynligvis flere konfrontasjoner mellom militæret og frustrerte kasjmirere.»

Utviklingen i Kashmir berører ikke bare India og Pakistan. Kina, som også kontrollerer deler av Kashmir, har vært tydelig i sin fordømmelse av Indias oppførsel. Som Pakistans nærmeste allierte, blir Kina en viktig aktør den kommende tiden. USAs pågående dialog med Taliban i Afghanistan kan også påvirke situasjonen i Kashmir. India frykter et Afghanistan der Taliban får mer innflytelse. Da Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan mot slutten av 1980-årene, var det mange militante islamister som rettet fokus mot Kashmir. Det kan skje igjen.

Symptomatisk styringsform?

Måten grunnlovsendringen ble gjennomført på reiser samtidig andre, mer prinsipielle spørsmål. Sentralt blant disse står spørsmålet om regjeringens opptreden og håndteringen av den parlamentariske prosess. Blir dette måten BJP-regjeringen vil bruke sitt parlamentariske flertall mer generelt i fremtiden? Altså, vil partiet slå inn på en kurs hvor man bruker sin numeriske styrke i parlamentet til med ekspressfart å presse gjennom slike reformer uten noe særlig dialog, dissens, eller kompromiss? Slik fremferd vil langt på vei harmonere med statsminister Modis ønske om å vise patriotisk lederskap og handlekraft. Samtidig må man spørre hvor grensen da vil gå for hvilke konstitusjonelle eller sivile rettigheter regjeringen vil ’reformere’ på denne måten. Først når vi vet svarene på disse spørsmålene vil vi vite mer om hvilken kurs det indiske demokratiet befinner seg på.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Asianettverket, et norsk forskningsnettverk med formål å spre informasjon om studier, forskningsprosjekter og arrangementer knyttet til Asia i Norge og Norden.