De nye superstjernene i Korea

Foto: KBS (http://www.kbs.co.kr/?fbclid=IwAR3llKoEpLX68FmZZEtuvTBbwaSIPP2iVk9MGXo-bWb-g_YXeGA93PBCcdk)

Økende innvandring og intens jakt på nye programkonsepter har ført til en bølge av koreanske serier med utlendinger i fokus. I beste fall betyr dette kulturell brobygging og bekjempelse av fordommer, men hvor representative er egentlig de utvalgte deltakerne?


Skrevet av Felicia Istad,
doktorgradsstudent i Public Policy ved Korea University

Underholdningsprogrammer har en lang tradisjon i både øst og vest. Mange har vokst opp med talkshow som Opera og Dr. Phil. Flere har også hørt om game show, senest introdusert for norske seere gjennom TV3-satsingen Hjelp, jeg er med i et japansk gameshow. Nordmenn med en interesse for Øst-Asia er kanskje også kjent med koreanske og senere kinesiske realityprogrammer som Running Man (런닝맨) og Superman Returns (슈퍼맨이돌아왔다). De siste årene har en ny trend tatt over tv-skjermene i Sør-Korea og lagt grunnlaget for fremveksten av en hittil ukjent kategori kjendiser: utlendinger.

Kulturforskjeller og hjemmebesøk

Den nye trenden startet med KBS-talkshowet A Chat With Beauties (미녀들의 수다). I regi av en kjent koreansk tv-vert deltar et panel med seksten kvinnelige utlendinger i dialog med seks koreanske kjendisgjester. Det utenlandske panelet er satt sammen av studenter, expats og koner av koreanske menn, som alle oppholder seg i Sør-Korea og snakker koreansk. I 2014 fulgte kanalen JTBC opp med suksessen Abnormal Summit (비정상회담). Denne gangen består det utenlandske panelet utelukkende av menn, hvorav de fleste er studenter og arbeidere. I likhet med sine kvinnelige forgjengere, tar herre-panelet opp flere ulike temaer, ofte knyttet til kulturelle forskjeller, livet i Sør-Korea og verdisyn. Intense diskusjoner suppleres med humor og personlige anekdoter.

I kjølvannet av de populære studioprogrammene er det flere tv-produsenter som har kombinert fokuset på utlendinger med trenden for reise- og livsstilsprogrammer. I en spin-off fra Abnormal Summit introduserer paneldeltakerne sine respektive hjemland, hvor seerne får bli med på alt fra en sykkeltur i Italia til en tårevåt familiegjenforening i Nepal. I en annen tv-satsing fra samme kanal er det koreanske kjendiser og barna deres som får oppleve nye kulturer gjennom hverdagen til vertsfamilier i Mongolia, Australia og andre land. Reiseprogrammene fikk en tvist i 2017, da tv-kanalene MBC og Olive valgte å fokusere på Sør-Korea som reisedestinasjon. I Welcome, First Time in Korea (어서와~ 한국은 처음이지?) er det utenlandske gjengangere fra andre tv-show som inviterer venner over og introduserer dem for koreansk mat og kultur. I Seoulmate (서울메이트) stiller koreanske kjendiser opp som vertskap for tilreisende fra andre land, og viser fram både kjente og ukjente sider av byen Seoul. 

Hvem er utlendingene som får være på TV?

Det kommer ikke fram i programbeskrivelsen til de ulike tv-programmene hvem produsentene definerer som utlendinger. Deltakerne har varierte bakgrunner, fra studenter og arbeidstakere til ektefeller og diaspora. Noen deltakere er født utenlands, men har koreansk pass. Stadig flere er født med to nasjonaliteter, hvorav det ene passet er fra Sør-Korea. Mange snakker godt koreansk, noen tilnærmet flytende. Perioden på opphold varierer, men de fleste har vært i landet et par år, få har vært der i mer enn tjue. Det mange av deltakerne har til felles er etnisitet og hjemregion. De fleste er hvite menn i tjue- og tredveårene, fra Europa og Nord-Amerika.

Statistikk publisert av koreanske myndigheter i 2017 viser at det da var omkring 170,000 innvandrere fra Nord-Amerika og 75,000 innvandrere fra Europa. Tilflyttere fra Asia utgjør bortimot 2 millioner og står dermed for rundt 90% av all innvandring til Sør-Korea. Likevel var det kun tre deltakere fra Asia i den siste sesongen av Abnormal Summit.

Vestlige menn kommer best ut

Til tross for at koreansk diaspora fra Kina utgjør den største minoriteten i Sør-Korea, er de sjelden å se i underholdningsprogrammer. Andre store minoritetsgrupper som vietnamersere og filippinere er derimot gjengangere på tv-skjermen. De blir rekruttert til livsstilsprogrammer som My Neighbor, Charles (이웃집 찰스). Noen episoder kan minne om NRK-serien Migrapolis, hvor vi får innblikk i hverdagen til nordmenn med en flerkulturell bakgrunn. Den koreanske motparten fokuserer derimot mye på kulturelle konflikter. Et typisk eksempel er fremstillingen av internasjonale ekteskap, hvor kona sliter med å tilpasse seg livet på den koreanske landsbygda og kommer dårlig overens med svigermor.

Flere kvinnelige innvandrere rapporterer at de har blitt kontaktet av koreanske tv-kanaler med et uttalt mål om å bruke familiekonflikter til å lage tv. Ettersom mange produsenter tilbyr deltakerne betaling, er det flere som stiller opp. Resultatet blir at kvinner fra asiatiske land fremstilles som vanskelig integrerte, mens menn fra vesten hylles i tv-studio for sin kjennskap til koreansk språk og kultur. Kontrasten er med på å forsterke allerede utbredte fordommer og er således et steg tilbake i det viktige arbeidet med kulturell brobygging. Fordommer eksisterer i ethvert samfunn, men tv-aktører nyter stor innflytelse og bør dermed ta ansvar for å bidra til et mer nyansert bilde.