GM dominerer fortsatt Indias bomullsproduksjon

Til tross for insektangrep og store tap i avlinger øker bruken av genmodifisert bomull stadig i India. Hvorfor vinner ikke GM-motstanderne frem?


Skrevet av Anna Schytte Sigaard, tidligere masterstudent ved Senter for utvikling og miljø (SUM), UiO

India er en av verdens største bomullsprodusenter og en betydelig del av bomullen som brukes i Norge er dyrket i India. Dyrkingen av GM-bomull ble innført i 2002 med løfter om økt produksjon og redusert behov for sprøytemidler. Debatten om GM-bomull var opphetet allerede før 2002 og var kjennetegnet av en polarisering mellom motstandere og tilhengere av GM. Rapporter fra de siste fire årene som viser en økning i instektangrep har gitt nytt liv til debatten, og både motstandere og forkjempere ser på insektangrepene som et argument som taler i deres favør. Debatten fortsetter likevel å være dominert av en bioteknologisk pro-GM diskurs.

Det indiske GM-eventyret

Siden 2002 har GM-bomull hatt sitt inntog på de indiske markene, og i dag er over 95% av all GM-bomull produsert i landet av typen Bt. Den genetiske modifikasjonen i Bt-bomullen består av innsettelsen av et gen fra bakteriet Bacillus thuringiensis (Bt) som finnes naturlig i jord, og som produserer en gift som er dødelig for visse typer insekter som ofte plager bomullsbønder. Bt-bomull ble introdusert i India av det amerikanske selskapet for agroindustri, Monsanto Company, som senere ble kjøpt opp av det tyske selskapet Bayer AG.

Bruken av Bt-bomull har blitt kritisert fra flere hold i India. Mange mener at teknologien er for dyr, noe som driver bøndene ut i seriøse gjeldsproblemer, og at Monsanto har dannet seg et urettferdig monopol på frømarkedet gjennom patent på Bt-teknologien. Dessuten argumenteres det at Bt-bomull har resultert i en spredning av bomullsdyrking til områder som ikke er egnet for dette, noe som gjør denne typen landbruk risikofylt for bøndene.

Foto: Anna Schytte

GM-bomull = mer eller mindre sprøytemidler?

Etter introduksjonen av Bt-bomull har bomullsproduksjonen i India steget betraktelig, og i begynnelsen falt også bruken av sprøytemidler. Men siden 2015 har en type larve kjent under navnet ”Pink bollworm” i økende grad utviklet resistens mot giften fra Bt-bomull, og har igjen begynt å plage de indiske bomullsbøndene. Dette har resultert i ødelagte avlinger etter angrep fra de lyserøde larvene, samt økt bruk av sprøytemidler blant bøndene i forsøk på å bekjempe skadedyrene.

Denne utviklingen kunne ha satt en stopper på det indiske GM-eventyret, men bomullsproduksjonen i India fortsetter likevel å være dominert av Bt-bomull, samtidig som nye GM-avlinger blir godkjent for dyrking. Dette skjer på tross av en teknologi som tilsynelatende ikke lenger lever opp til produsentens løfte om minsket behov for sprøytemidler.

Hegemonisk Bt-bomull

Hvorfor sirkulerer diskusjonen om bomullsproduksjon i India stadig rundt og domineres av Bt-bomull, på tross av de store utfordringene som teknologien nå står overfor?

I masterprosjektet mitt intervjuet jeg akademikere, landbruksforskere og ledere av NGO-er i staten Telangana, og besøkte i tillegg landsbyer og snakket med bomullsbønder om det nylig oppståtte larveproblemet, samt perspektivene deres på fremtiden for bomullsproduksjon i India. Jeg fant ut at bioteknologi har en hegemonistatus i bomullsdyrking som ikke lett lar seg rokke ved. Denne tilstanden av bio-hegemoni i landbrukssektoren ble etablert allerede under introduksjonen av Bt-bomull gjennom Monsantos betydelige innflytelse og kontakter i den indiske industrien, i tillegg til den indiske statens promotering av bioteknologi i landbruket som en del av landets utviklingsarbeid.

Foto: Anna Schytte

Bøndene får skylden

I staten Telangana i Sør-India ble det rapportert tap i avlinger tilsvarende halvparten av det bøndene forventet å høste inn i 2019. I Warangal-distriktet i den østlige delen av Telangana er bomull en av de største avlingene, og i monsunperioden dekker det nesten halvparten av all oppdyrket jord i området. Bomullsbønder i distriktet har likevel opplevd store utfordringer, og oppmerksomhet fra både journalister og forskere har vært rettet mot dette området på grunn av dets bedrøvelige statistikker for dårlig avkastning på avlingene og høye antall bondeselvmord.

Med den fortsettende støtten til GM-bomull fra både stat og næringsliv, har GM-motstandere i India vanskelig for å få gjennomslag i debatten. Den domineres fortsatt av en bioteknologisk pro GM-diskurs, hvor ansvaret for resistensutvikling flyttes fra selve industrien og over til de som benytter dem, ved at bøndene beskyldes for ikke å ha overholdt retningslinjene for dyrkingen av Bt-bomull.

Bioteknologien trumfer en fragmentert opposisjon

På tross av de seneste utfordringene knyttet til bruken av Bt-bomull er det sannsynlig at problemene med resistensutvikling vil bli forsøkt løst innenfor rammene av bioteknologien. I en debatt som preges av tildeling av ansvar, dominerer nemlig ikke bare ideen om bonden som ansvarlig for larveproblemet, men også ideen om bioteknologien som ansvarlig for løsningen.

Motstand mot bioteknologi i landbruket har vært stor i India, og larveproblemet kunne ha styrket opposisjonens argumenter betraktelig. Men GM-motstanderne sliter med å danne en sammenhengende opposisjon. Mangelen på en felles visjon for en fremtidig bomullsdyrking er med på å svekke opposisjonens påvirkningskraft.

Til sammenligning presenteres det et tydelig perspektiv for bomullsproduksjonens fremtid i India som dominert av bioteknologi. GM-forkjemperne virker overbeviste om at problemene kan løses innenfor bioteknologiens rammer, om dette innebærer strengere retningslinjer for dyrking eller innføring av nye typer genmodifiserte frø. Spesielt fremtredende var for eksempel forslaget om å tillate Monsantos’ nyeste generasjon Bt-bomull, bedre kjent som HT (herbicide tolerant) eller Bt3, som på nåværende tidspunkt er ulovlig å dyrke i India.

Foto: Anna Schytte

Hva er Indias alternativ?

Debatten om Bt-bomull i India har nylig blitt gjenopplivet, og GM-motstandere argumenterer at hvis ikke teknologien klarer å overholde løftene sine (om mindre sprøytemidler og bedre avlinger), så må det utvikles et bedre alternativ.

Til tross for mange felles argumenter, består GM-opposisjonen likevel av en broket gruppe aktører med forskjellige syn på både hva som gjør GM-avlinger kritikkverdige og hva alternativet burde være. Dette gjør det vanskelig å skape en sammenhengende og helhetlig diskurs for opposisjonen. Dersom GM-motstanderne skal øke sin innflytelse i debatten kreves det dessuten at det skapes et økonomisk insentiv for både næringslivet og den indiske stat for å finne alternativer til GM-dyrking.

Det gjenstår å se om dette insentivet vil komme med det voksende markedet for økologisk bomull i Vesten eller fra Europas gjenoppståtte interesse for genmodifiserte planters potensial i landbruket.