Gandhi – tidløs eller tannløs?

Frigjøringshelten Mohandas Karamchand Gandhi, bedre kjent som Mahatma Gandhi. Mahatma er en indisk hederstittel som direkte oversatt betyr "stor sjel". 2. oktober 2019 feiret hele India hans 150-årsdag. Foto: Wikimedia Commons

Gandhis prinsipp om ikke-voldelig motstand er tidløst. Men indiske myndigheter kritiseres for å utvanne hans budskap.


Skrevet av Kathinka Frøystad, Professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo

Når man er kremert, slik Gandhi er, kan man ikke snu seg i sin grav. Men det bør ikke forhindre noen i å reflektere over hva Gandhi ville ha tenkt om måten hans 150-årsdag ble markert på i fødelandet.

Markering av Gandhis 150-årsdag i India

Som alle andre år var dagen – 2. oktober – en fridag i India. Å ha sin egen fridag i et land der så mange religiøse figurer konkurrerer om røde kalenderdager, er ingen liten ære. Også i år samlet statsledere – særlig fra Gandhis eget parti, Kongresspartiet – seg ved Rajghat i Delhi, der mahatmaen ble kremert i 1948. Også i år var det Gandhi-markeringer på skoler over hele landet i forkant, som vanlig etterfulgt av et skred av Facebook-bilder av smågutter med hvit dhoti, kjepp og runde briller. Og også i år var det Gandhi-quizer i avisene for å sikre at også nye generasjoner blir minnet om hvilken kjempe denne spinkle mannen var under kampen for å løsrive India fra det forhatte britiske imperiet.

Den 31. januar 1948 ble Gandhi kremert ved Rajghat i Delhi. Statsledere samles ved dette minnestedet hvert år den 2. oktober, for å hedre og minnes mahatmaen. Foto: Humayunn Niaz Ahmed Peerzaada, Wikimedia Commons CC BY 2.0

En 150-årsdag krever likevel noe spesielt. I Delhi samlet Departementet for fornybar energi over 5000 barn med hver sin solcellelampe i forsøk på å sette ny verdensrekord for hvor mange solcellelamper som lyste samtidig på samme sted. Det statlige flyselskapet Air India fikk Gandhi-figurer på flyhalene. I Gujarat ble 367 aldrende fanger frigitt av humanitære årsaker. I Gandhis gamle hoved­kvarter i Sabarmati erklærte statsminister Narendra Modi statens ambisiøse toalettbyggings­prosjekt for fullendt. Og i mange byer ble det arrangert såkalte plog runs der deltakerne småjogget mens de plukket søppel.

Gandhis hovedbudskap fortrenges

Alt dette er for så vidt flott, sier kritikerne. Men hvor ble det egentlig av Gandhis hovedbudskap? Som frihetsforkjemper var budskapet dette, ifølge historikeren Sunil Khilnani: En overmakt kan ikke bekjempes med vold. I stedet må man delegitimere den, synliggjøre for all verden at den er på ville moralske veier. Det må man gjøre ved å kombinere gode, saklige begrunnelser med aksjoner som tiltrekker seg offentlig oppmerksomhet. Eksempler på slike aksjoner er streiker, sultestreiker, boikotter, sivil ulydighet og kamera-vennlige marsjer. Gandhis karriere som frigjøringsforkjemper er spekket av slike aksjonsformer.

Ifølge kritikerne står den nåværende regjeringen fjernt fra Gandhis budskap om ikke-voldelig motstand og interreligiøst brorskap.

Andre vektlegger dessuten Gandhis insistering på at alle religioner er likeverdige. Sarva dharma sambhav, skal han ofte ha sagt, et vedisk uttrykk som betyr at alle religiøse tradisjoner leder til det samme mål selv om veiene er forskjellige. Opphavsmennene tenkte selvfølgelig ikke på ikke-indiske religioner som islam eller kristendom, for de fantes jo ikke den gang. Men for Gandhi omfattet sarva dharma sambhav-prinsippet også disse. Derfor var han motstander av kravet om en egen stat for muslimer da det frie India var på tegnebrettet. Og da landet endte opp med å bli splittet på en måte som utløste en ufattelig voldstragedie, sultestreiket Gandhi på nytt i forsøk på å få folk til å besinne seg.

Indias første statsminister Jawaharlal Nehru sammen med Mahatma Gandhi. Bildet er fra 1942, og er tatt dagen før de sammen med en rekke andre indiske politikere ble arrestert av den britiske kolonimakten for å ha vedtatt en resolusjon som krevde indisk uavhengighet. Foto: Wikimedia Commons

Ifølge kritikerne står den nåværende regjeringen fjernt fra Gandhis budskap om ikke-voldelig motstand og interreligiøst brorskap. Det første er kanskje ikke så rart. Når en frigjøringsbevegelse vinner fram, skifter den også side. Fra nå av leder den en stat. Som stat må den kontinuerlig arbeide for å legitimere seg selv, gjøre innbyggerne likere og slå ned på politiske bevegelser som truer statens eksistensgrunnlag.  Selv Gandhis eget Kongressparti gjorde det. Men mange hevder at den hindunasjonalistiske regjeringen har gått lenger. Kritikk blir stemplet som landsforræderi, menneskerettsaktivister fengsles og Kashmir er under strupetak. Interreligiøst brorskap er heller ingen prioritert sak. Til det er lynsjeangrepene på uskyldige muslimer for mange og glorifiseringen av hinduismens kulturarv for sterk.

Hva ville Gandhi ment?

Sosiologien Shiv Visvanathan mener derfor at Gandhi blir trivialisert. Gandhi er i ferd med å bli redusert til et navn som brukes til å markedsføre alskens offentlige prosjekter. Kongresspartiets leder Sonia Gandhi bruker enda sterkere lut. Hun hevder at Mahatma Gandhi ville ha fått vondt i sjelen hvis han hadde sett hva som har skjedd i India de siste årene.

Kanskje er det menneskerettighetsaktivistene som best opprettholder Gandhis budskap i dag.

Den mest omdiskuterte reaksjonen er det imidlertid Samajwadi Party-politikeren Firoz Khan som står for. Han ble filmet gråtende foran en Gandhi-statue mens han spurte Gandhis ånd hvorfor han måtte dø så raskt etter frigjøringen. «Se hvor ille det er gått med landet ditt», sier han på filmen. Reaksjonen fra regjeringspartiets tilhengere kom nærmest momentant. «For et skuespill! For en Oscar-prestasjon!» hånlo de på Twitter.

Hva Gandhi selv ville ha ment, får vi aldri vite. Sannsynligvis ville han ikke hatt noe imot å låne sitt navn til toalettbygging, alternative energiprosjekter og renholdsaksjoner. Men når disse fortrenger hans hovedbudskap, har nok kritikerne rett i at han ville ha protestert. Kanskje er det menneskerettighetsaktivistene som best opprettholder hans budskap i dag. Gandhi er derfor langt fra tannløs. Men kanskje er det like greit at han ikke har noen grav å snu seg rundt i.