Indira Gandhi: Mor, martyr, maktmenneske

Foto: Flickr

Indira Gandhi var Indias første, og hittil eneste kvinnelige statsminister. 31 oktober 2019 var det 35 år siden hun ble skutt ned og drept av sine to livvakter utenfor sitt hjem og statsministerbolig i New Delhi.


Skrevet av Anne Waldrop, professor ved OsloMet

Idag hører man ikke så ofte om Indira Gandhi, og utenfor India er det mange som rett og slett ikke vet hvem hun var. Jernkvinne og diktator er begreper som motstanderne har brukt om henne, mens hennes tilhengere har hyllet henne for hennes kamp mot fattigdommen og klare ståsted for et sekulært India. Hvem var egentlig Indira Gandhi? Og hva har det betydd at hun var en kvinnelig statsleder i en del av verden der kvinners politiske deltakelse generelt har vært blant de laveste?

Barndom og oppvekst i Anand Bhawan

Indira Gandhi (døpt Indira Priyadarshini Nehru) ble født inn i en politisk aktiv familie tilhørende toppsjiktet i den indiske eliten den 19 november 1917. Denne familiebakgrunnen preget ikke bare hennes barndom og oppvekst, men også hele hennes politiske liv.

Hennes far var Jawaharlal Nehru, en av lederne av den indiske frigjøringsbevegelsen og det uavhengige Indias første statsminister. Hennes farfar, Motilal Nehru, var partiformann i Kongresspartiet i periodene 1919-1920 og 1928-29. Hennes mor, Kamala Nehru, var også politisk aktiv, men hadde tuberkulose og hadde flere opphold på sanatorier i Sveits og Tyskland fram til sin tidlige død i 1936.

Indira Gandhis barndom og oppvekst var tydelig preget av familiens politiske aktivisme i uavhengighetsbevegelsen. Begge foreldrene tilbragte tid som politiske fanger i indiske fengsler, og hennes skolegang var en blanding av hjemmeundervisning og skolegang rundt om i India, samt i Sveits.

Kone og mor

I motsetning til hva mange tror, var Indira Gandhi på ingen måte i slekt med Mahatma Gandhi. Hun fikk navnet Gandhi da hun 26 mars 1942 giftet seg med Feroze Gandhi, en familievenn gjennom Indira Gandhis mor. Det sier litt om tiden at bryllupssarien hennes var av håndspunnet bomull (khadi) som hennes far hadde spunnet i løpet et av sine fengselsopphold som politisk fange under britenes koloniherredømme.

Sagarika Ghose[1] hevder i sin biografi om Indira Gandhi at Jawaharlal Nehru var sterkt imot bryllupet med Feroze, og spekulerer i om bryllupet var et forsøk fra Indiras side på å gjøre opprør mot en far hun elsket og beundret, men samtidig opplevde som dominerende. Nehrus motstand mot ekteskapet bunnet visstnok ikke i at Feroze tilhørte en Parsi-familie, og at hun var Hindu av Brahmin-kasten, men var snarere begrunnet med at Feroze kom fra en lavere klasse-bakgrunn. Han tilhørte rett og slett ikke samme elitesjikt. I tillegg hadde han ikke fullført noen universitetsutdannelse, og var kjent som utadvendt og festglad.

Kort tid etter bryllupet fikk Indira og Feroze Gandhi sønnene Rajiv og Sanjay, og familien flyttet til Lucknow der Feroze Gandhi hadde fått jobb som sjef i National Herald, en avis grunnlagt av Nehru.

Sin fars datter

Kjernefamilielivet i Lucknow varte imidlertid ikke lenge. Med Indias uavhengighet i 1947, og med Jawaharlal Nehru som det uavhengige Indias første statsminister, ba Nehru datteren om å flytte inn i statsministerboligen og innta rollen som hans offisielle vertinne og assistent. Fem år etter hun hadde giftet seg, valgte altså Indira Gandhi å ta med de to små barna på ett og tre år, og flytte fra sin mann og inn i statsministerboligen til sin far. Biografer og historikere gir ganske sprikende versjoner av bakgrunnen for dette noe usedvanlige valget fra Indira Gandhis side.

På den ene siden hevder offisielle kilder, som Indira Gandhi-museets hjemmesider, at hvis det hadde vært utelukkende opp til Indira Gandhi selv, så ville hun vært lykkeligst som en hjemmeværende mor, og at hun egentlig var imot at barna skulle oppdras av andre. Når hun valgte å flytte til Delhi til faren, var det fordi plikten kallet. Hennes mor var død og faren trengte en kvinnelig vertinne og politisk ledsager i statsministerboligen.

Indira Gandhis liv

1917: Født i Allahabad, India

1935-36: Studier i Shantiniketan under ledelse av Rabrindranath Tagore

1936: Indira Gandhis mor, Kamala Nehru dør av tuberkulose på sanatorium i Tyskland

1937 – 41: Studerte moderne historie i Oxford

1942: Giftet seg med Feroze Gandhi

1942-43: Den Indiske Kongressen iverksatte «Forlat-India-kampanjen, og Indira Gandhi satt to perioder i fengsel

1944: Eldste sønn Rajiv Gandhi født

1946: Yngste sønn Sanjay Gandhi født.

1947: India blir uavhengig. Jawaharlal Nehru blir statsminister.

1959: Indira Gandhi blir valgt til President i Kongresspartiet

1960: Feroze Gandhi dør av hjerteinfarkt

1964: Jawaharlal Nehru dør. Indira Gandhi blir Minister for Informasjon og Kringkasting

1966: Indira Gandhi blir utpekt til Statsminister

1969: Indira Gandhi blir utvist fra Kongresspartiet av den gamle, høyrefløyen i partiet, og danner sitt eget Kongressparti med primært yngre medarbeidere

1971: Valg i India der Indira Gandhis Kongressparti vinner en overlegen seier med slagordet «Avskaff fattigdommen». India støtter Øst-Pakistan i deres krav om uavhengighet, og etter 13 dagers krig mellom India og Pakistan, vinner India. Bangladesh blir erklært uavhengig.

Når det gjaldt hva dette gjorde med forholdet til ektemannen, skal hun ha sagt: “I did not have less love. I think my husband gave very deeply to me and I to him. I think giving is what makes for happiness.”

På den andre siden hevder Sagarika Ghose at Indira Gandhi syntes livet i Lucknow var kjedelig – en død småby med kjedelige mennesker – og at det derfor ikke skulle så mye til for å overtale Indira til å flytte inn i statsministerboligen, hvorfra hun kunne delta på statsbesøk og treffe politikere og kjendiser. I tillegg hevdes det at forholdet til ektemannen ikke var det beste og at han var kjent for sine utenomekteskapelige affærer, mens Indiras forhold til faren, til tross for hennes ønske om selvstendighet, var sterkt preget av beundring og pliktfølelse.

Maktmenneske

I 1960 dør Feroze Gandhi av hjerteinfarkt, og på samme tid får Indira Gandhi en økende politisk rolle i Kongresspartiet. Det er imidlertid først etter at Jawaharlal Nehru dør i 1964, at Indiras politiske karriere tar av. Etter en kort to-års periode der Lal Bahadur Shastri overtar som statsminister og får med seg en etter sigende motvillig Indira Gandhi inn i regjeringen som minister for informasjon og kringkasting, blir Indira Gandhi statsminister når Shastri dør i 1966. Herved begynner hennes første periode som statsminister som varer i til sammen 11 år.

Jawaharlal Nehru og Indira Gandhi med A.I. Mikoyan, First Deputy Premier i USSR, 1956
Foto: Wikimedia Commons

Historikerne hevder at den gamle høyrefløyen i partiet nok hadde sett for seg at Indira Gandhi ville kunne være en føyelig substitutt-politiker som ville dra stemmer i kraft av sin familiebakgrunn, og som ellers ville overlate til dem å bestemme. Også avisene skrev kritisk om henne i denne første perioden og omtalte henne som en «nikkedokke». Det viste seg snart at de tok feil. Etter en intern maktkamp i partiet mellom den såkalte høyrefløyen av gamle politikere, og Indira Gandhis venstrefløy, der blant annet spørsmålet om nasjonalisering av bankene var et viktig tema, kom det til full splittelse. Indira Gandhi dannet et nytt Kongressparti, som i stor grad ble organisert rundt hennes person. Ved hjelp av mer populistiske og direkte metoder, og ved hjelp av slagordet «Kast ut fattigdommen», vant hun en klar seier ved valget i 1971.

Hun ble senere dømt for valgfusk, men før hennes ankesak til Høyesterett var ferdigbehandlet i 1975, erklærte hun unntakstilstand og fikk mange av opposisjonspolitikerne arrestert.

Jernkvinne

I biografier og omtaler blir Indira Gandhi ofte omtalt som en jernkvinne, og det er nok av eksempler på at hun styrte India med hard jernvilje og våpen. Det var under Indira Gandhi at India i 1971 var i en 13 dagers krig med Pakistan, som India vant og som endte med at Bangladesh (tidligere Øst Pakistan) ble opprettet som selvstendig stat. Det var også under Indira Gandhi at India, som den første staten uten fast plass i FNs sikkerhetsråd, utførte en prøvesprengning med atomvåpen.

1974: India prøvesprenger sin første atombombe

1975: Indira Gandhi blir kjent skyldig i maktmisbruk under valgkampen i 1971, og fradømt statsministerembetet og retten til alle offentlige valg.

1975-77: Indira Gandhi erklærer unntakstilstand.

1977: Indira Gandhi opphever unntakstilstanden, og taper kraftig i det påfølgende parlamentsvalget.

1978: Indira Gandhi bryter igjen med Kongresspartiet og danner Kongresspartiet (I), der I står for Indira

1980: Kongresspartiet (I) vinner valget og Indira Gandhi går inn i sin andre periode som statsminister

1983: Indira Gandhi blir valgt til leder for bevegelsen av alliansefrie land

1984: Indira Gandhi gir klarsignal for gjennomføring av Operation Bluestar. Indira Gandhi blir skutt ned og drept utenfor hjemmet sitt i New Delhi av sine to Sikh livvakter.

Ikke minst var det under Indira Gandhi at det ble innført unntakstilstand i India. I løpet av denne 21 måneder lange perioden, fikk hennes yngste sønn, Sanjay Gandhi, som hun hadde utpekt som sin politiske etterfølger, frie tøyler uten å inneha noen offisiell politisk posisjon. Det har blitt hevdet at India i denne perioden nærmest var en politistat. Det var også under unntakstilstanden at Sanjay Gandhi, med sin mors samtykke og utfra argumenter om å stoppe befolkningsveksten, gjennomførte grusomme steriliseringskampanjer.

«Martyr»

I 1977 opphevet Indira Gandhi unntakstilstanden og tapte stort i det påfølgende valget. Men allerede ved neste valg i 1980, vant hun og hennes Kongressparti igjen, og hun var tilbake som statsminister. Fra samme tid økte de «kommunalistiske» konfliktene i India, og en av de mest omtalte var sikhenes mobilisering og krav om en egen stat i Punjab.

I 1982 tilspisset denne konflikten seg betraktelig da lederen for separatistene, Jarnail Singh Bhindranwale sammen med rundt 200 væpnete allierte flyttet inn i gjestehuset på området til sikhenes hellige, Gyldne Tempel i Amritsar. Etterhvert ble tempelområdet nærmest for en festning å regne. Så, i etterkant av at en høytstående politimann ble skutt og drept på vei ut av området, og etter flere nytteløse forhandlinger, beordret Indira Gandhi indiske militære styrker til å gå inn og fjerne Bhindranwale og hans tilhengere fra tempelområdet.

Karikaturtegning som henger i Indira Gandhi-museet i Delhi.
Foto: Anne Waldrop

I det som har blitt kjent under kodenavnet Operation Bluestar, gikk hæren i juni 1984 inn på tempelområdet med tanks og tunge våpen. Der drepte de flere hundre militante sikh-aktivister samt mange uskyldige pilgrimer, og ødela store deler av bygningsmassen på området. Som en direkte hevnaksjon ble Indira Gandhi den 31 oktober 1984 skutt og drept av sine egne to sikh-livvakter. Det er i lys av dette at hennes tilhengere omtaler henne som en martyr, som døde for sitt land. Hennes motstandere, derimot, ser på Operation Bluestar som den siste av en lang rekke utilgivelige overgrep fra Indira Gandhis side.

«Den eneste mannen i en regjering av gamle kjerringer»

Hva betød det at Indira Gandhi var en kvinnelig statsminister? Når man ser på hvordan hun håndterte konflikter og manøvrerte i det politiske maktlandskapet, er det ingenting av det man forbinder med kvinnelighet og feminitet å se. Tvert om markerte hun seg som en kompromissløs og beinhard politiker som ikke vek en tomme for å få viljen sin.

Allerede tidlig i sin karriere under krigshandlinger mellom Pakistan og India i grenseområdene i Kashmir, skal hun ha sagt til en folkemengde i Shrinagar: “We shall not give an inch of our territory to the aggressor“. I etterkant ble hun hyllet av indisk presse som «den eneste mannen i en regjering av gamle kjerringer».

Som flere andre kvinnelige statsministre, har hun blitt omtalt som en jernkvinne. På spørsmål om hvordan hun så på seg selv som kvinnelig statsminister, skal hun ha uttalt: «I am not a feminist, I am a woman with a job to do». Samtidig må det påpekes at hun fortsatt er den eneste kvinnen som har vært statsminister i India, og at hun kanskje nettopp fordi hun var kvinne hadde et enda mindre slingringsmonn til å vise «svakhet» og ettergivenhet.

Det eneste området der hennes mer kvinnelige sider trer fram, var i hennes forhold til de to sønnene. Hun blir omtalt som en kjærlig og ettergivende mor, som i litt for mange sammenhenger valgte å se gjennom fingrene med yngstesønnen Sanjay Gandhis hensynsløse brutalitet under unntakstilstanden. Det er noe paradoksalt da, at de organiserte tvangssteriliseringene han med sin mors samtykke sto i spissen for i denne perioden, står fram i Indias historie som det politiske inngrep som tydeligst går mot kvinners interesser og velbefinnende.


[1] Ghose, Sagarika (2017): Indira: India’s Most Powerful Prime Minister, New Delhi: Juggernaut Books.