Siste kapittel i Ayodhya-konflikten?

Murstein fra hele India, mange med påskriften Shri Ram i forskjellige indiske språk og alfabeter, ble samlet inn i 1989 for å danne grunnmuren for Ram-templet i Ayodhya. Tilsammen er det mer enn 200 000 murstein, ifølge Vishva Hindu Parishad (VHP). De har vært lagret i 30 år i påvente av tillatelsen som nå kom. Foto: Knut A. Jacobsen

Indisk høyesteretts endelige dom i den langvarige Ayodhya-konflikten er uventet og til dels sjokkerende. Dommen viser hvor svakt muslimene nå står i India, under hindunasjonalistisk styre.


Skrevet av Knut A. Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen


Mange har ventet i spenning på den endelige dommen fra indisk høyesterett som kom den 9. november. Ankesaken under behandling var en dom fra 2010 i Allahabad High Court. Den gjaldt hvem som har rett til å bygge gudshus på den omstridte tomten i Ayodhya, der moskeen Babri Masjid sto før den ble revet ned av hinduaktivister (kar sevaks) i desember 1992. Høyesterett har nå bestemt, enstemmig, at det omstridte området skal brukes til et nytt tempel til guden Ram.

Avgjørelsen som kom, må kunne sies å være som forventet, siden ‘hinduisering’ er en dominerende side ved samfunnsutviklingen i dagens India. Men dommen er også uventet, og til dels sjokkerende, siden indisk høyesterett har blitt regnet som fornuftens stemme i India, i motsetning til politikernes.

Guden Ram og Ayodhya

Konflikten har dreid seg om et område i Ayodhya, en pilegrimsby i Nord-India der hinduer mener guden Ram ble født og der det inntil 1992 sto en moské. Babri Masjid skal ha blitt bygget i 1528/1529. Den mytiske byen Ayodhya er beskrevet i eposet Ramayana., Handlingene i Ramayana foregikk for omtrent en million år siden, men denne mytiske byen Ayodhya som var sentrum for handlingene i Ramayana, blir av hinduer identifisert med den historiske byen Ayodhya.

Ayodhya er et pilegrimssted ved den hellige elven Sarayu. Pilgrimer samles ved trappene (ghat) langs elvebredden for å ta rituelle bad. Foto: Knut A. Jacobsen

Denne identifiseringen har en historisk begynnelse. Byen het tidligere Saketa. Byen ble antakelig gitt navnet Ayodhya under Gupta-imperiet (320-550 evt.) da Guptaene flyttet hovedstaden fra Pataliputra til Saketa, for å styrke herskernes makt og rikets stabilitet ved å koble imperiet til ideer om dharma og guddommelighet.

Hinduismens helligstedsideologi

Denne blandingen av mytologi og historie er vanlig i hinduismens helligstedsideologi. I den postvediske hinduismen (fra de første århundrene evt.), ble guder og gudinner systematisk knyttet til steder. De vediske gudene var derimot stedsløse. Hinduismens fortellinger, slik hinduene ser det, fant ikke sted i en himmelsk fjern verden, eller i et tenkt litterært univers, men på jorda, dvs. i Indias geografi. Historisk kan denne stedstilknytningen av hinduismens guder og gudinner sees på som respons på buddhismen dominans, som den postvediske hinduismen var en reaksjon mot, og som en del av en geografisk ekspansjon forårsaket av økonomisk og samfunnsmessig endring.

Hindunasjonalistenes kamp for å ta tilbake det området i Ayodhya som de hevder er hellig for dem fordi guden Ram skal ha blitt født der, faller inn i et mønster i hinduismens ekspansjon der fortellinger, territorium, hellighet og makt knyttes sammen. I hinduismen finnes det tusenvis av tekster, såkalte mahatmyaer og sthalapuranaer som er blitt brukt på denne måten for ekspansjon. Nå synes denne form for religiøs ekspansjon typisk for hinduismen å bli gitt støtte av indisk høyesterett.

Pilegrimer i Ayodhya tilber ved det viktige templet Hanuman Garhi (“Hanumans fort”) i Ayodhya. Guden Hanuman er både beskytter og tilbeder av Ram. Foto: Knut A. Jacobsen

Konfliktens historie

Moskeen Babri Masjid skal ha blitt bygget under den første mogulkeiseren Babur (1483-1530). Mogulene var erobrere fra Sentral-Asia som markerte at områder var deres blant annet ved på bygge gudshus, slik det er vanlig at makthavere bruker religion. Babri Masjid ble bygget på ruiner av andre bygg. Men det er umulig å si hva slags bygninger dette var, og om de var i ruiner, eller ble revet for å gi plass til moskeen. Høyesterett synes å mene at det en gang sto et hindu-tempel på tomten. Uansett om dette er riktig eller ikke så var Ayodhya, allerede før Babri Masjid ble bygget, en pilegrimsby forbundet med Ram.

Det ble rapportert allerede i 1853 om opptøyer mellom muslimer og hinduer i Ayodhya om kontroll av området ved moskeen. Som respons på opptøyene, satte britiske kolonimyndigheter i 1859 opp et gjerde rundt området, med adskilte områder for hinduer og muslimer der de kunne tilbe hver sin gud. I 1885 søkte en hindu om å få bygge et Ram-tempel ved siden av moskeen, men fikk ikke tillatelse. I 1949 ble en statue av Ram som barn (Ram Lalla) ulovlig plassert i moskeen. Dette kan sies å ha markert starten på den kampanje som indisk høyesterett nå har belønnet med seier.

Bading i elven Sarayu tenkes å rense for moralsk urenhet. Ifølge en fortellingstradisjon fra Ayodhya må til og med helligstedet Prayag, som er der hinduismens største badefestival arrangeres, dra en gang i året til Ayodhya for å rense av seg all oppsamlet moralsk urenhet i elven Sarayu. Foto: Knut A. Jacobsen

I 1961 ble det levert inn en anmeldelse for å få fjernet statuen av Ram som barn, men ingenting skjedde. I 1986, under Kongresspartiets Rajiv Gandhi, ble portene som britene hadde stengt, åpnet igjen, og hinduer fikk tillatelse til å tilbe Ram i det som hadde vært et forbudt område. Dette kan ha vært et svar på organiseringen i 1984 av en komité av hinduledere hvis formål det var å gjenerobre Ramjanmabhoomi (“Ramas fødested”) for hinduene. Motivet for Rajiv Gandhi og Kongresspartiet synes å ha vært å få tilbake støtte fra hinduer, etter at Gandhi hadde nektet å godta en høyesterettsdom som bestemte at en muslimsk kvinne Shah Bano hadde krav på underhold av sin fraskilte mann.

Åpning av portene fikk motsatt effekt. I valget i 1990 fikk det hindunasjonalistiske partiet BJP 58 representanter i Lok Sabha, opp fra 2 ved valget før. BJP hadde gjort Ramjanmabhoomi til hovedsak i valgkampen. Denne mobiliseringen rundt Ram-templet på 1980-tallet la grunnlaget for hindunasjonalismens parlamentariske suksess de neste tiårene.

Murstein fra hele India ble samlet inn på slutten av 1980-tallet for å danne grunnmur for Ram-templet. På en av steinene står det Vishva Hindu Parishad, Maharashtra Pradesh. Vishva Hindu Parishad var en ledende organisasjon i opptrappingen av Ayodhya-konflikten. Foto: Knut A. Jacobsen

I 1989 la den BJP-tilknyttede organisasjonen Vishva Hindu Parishad (VHP) grunnsteinen for et Ram-tempel på området. L.K. Advani ledet en beryktet rathyatra (vognprosesjon) gjennom India med start fra Shiva-templet Somnath i Gujarat. Vold fulgte i prosesjonens kjølevann. I desember 1992 samlet tusenvis av kar sevaks (hindu-aktivister) seg og Babri Masjid ble revet ned. Dette ledet til opptøyer mange steder i India med flere tusen drepte, de fleste muslimer. Brannen i toget på Godhra stasjon med hindu kar sevaks på vei tilbake fra Ayodhya der 58 personer døde, ble fulgt av opptøyer i Gujarat der mer enn 2000 personer ble drept, også der de fleste muslimer.

Høyesterettsdommen

Høyesterettsdommen som falt forrige uke,slår fast at det skal bygges et hindutempel på tomten i Ayodhya der Babri Masjid sto inntil 1992. Den forrige dommen fra Allahabad High Court mente eiendommen skulle deles i tre like deler, en til Ram Lalla (Ram som barn, statuen som ble plassert i moskeen i 1949) ved Hindu Mahasabha, en til Sunni Wakf Board (styret for donerte moskeeiendommer), og en til Nirmohi Akhara (en organisasjon av Ramanandi asketer).

Men i denne endelige dommen fra høyesterett går hele eiendommen til hinduene. Muslimene blir kompensert med at de får en tomt et annet sted i Ayodhya til å sette opp en ny moské. Stedet er ikke videre spesifisert, og det er ennå usikkert hvor i Ayodhya det blir. Det kan til og med bli utenfor byen, siden hinduene regner hele byen som hellig område. Moskeen som sto på tomten, Babri Masjid fra 1528/1529, som ble lagt i grus i 1992 av en velorganisert hindunasjonalistisk ulovlig aksjon, blir ikke bygget opp igjen.  

Hinduisering

Dommen synes å bekrefte at hinduisering er en dominerende prosess i dagens India, som nå også virker å prege indisk høyesterett. Gitt den dominerende rolle hinduisering spiller i dagens India, virker dommen som nærmest en logisk nødvendighet. Dommen illustrerer en forvandling i samtidens India fra en ideologi om at Indias styrke var enhet i mangfold til en ide om at Indias styrke er hinduismens storhet.

Ramjanmabhoomi-konflikten har vært en årsak til vold mot muslimer og en viktig mobiliseringsfaktor for hindunasjonalistene. Alle synes tjent med at saken nå kan miste sin betydning som ressurs for hinduisk anti-muslimsk politisk mobilisering. Men det foreligger en mulighet for at seieren kan gi hindunasjonalistene blod på tann. I Mathura ligger det en moské på det hinduene oppfatter som guden Krishnas fødested. Og i Varanasi, statsminister Narendra Modis valgkrets, ligger Gyanvapi-moskeen og templet Kashi Vishvanath omtrent vegg i vegg, og her foregår det en omfattende hinduisering av området.

Templet i Ayodhya vil antakelig tiltrekke store mengder pilegrimer som vil ha en gunstig økonomisk effekt for Ayodhya. Men det er også usikkerhet om hva slags uønskede konsekvenser dommen vil ha. Dommen viser hvor svakt muslimene nå står i India under hindunasjonalistisk styre.

Hele dommen er tilgjengelig her


Knut A. Jacobsen er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker på religion i India. Han er forfatter av Pilgrimage in the Hindu Tradition (Routledge 2013) som omhandler hinduismens helligstedsideologi. Hans nyeste bok er Yoga in Modern Hinduism (Routledge 2018).