Kragebjørner i fangenskap

I Sør-Korea holdes hundrevis av kragebjørner i små bur for å slaktes slik at galleblærene deres kan bli sanket og solgt.


Skrevet av Ingrid Brynildsen


I 1981 importerte Sør-Korea rundt 500 bjørner, for det meste kragebjørner fra Kina og Taiwan. Ideen var å øke sysselsettingen på landsbygda og gi økt inntekt til bønder. Bjørnegalle er høyt verdsatt og ettertraktet i tradisjonell kinesisk medisin, da det sies at væsken kan kurere en rekke sykdommer.

Fakta

  • Andre navn:  Månebjørn og asiatisk svartbjørn
  • Latinsk navn: Ursus thibetanus
  • Utbredelse: Finnes over store deler av Øst-Asia; fra Himalaya til Sør-Korea.
  • Kjennetegn: Svart pels med en V-formet hvit flekk over brystet, derav navnet månebjørn. Hodet og nakke er omkranset av en pelskrage. Hannene er størst og kan strekke seg opp til 170 cm fra haletipp til snute, mens hunnene er litt kortere. Hannbjørnene kan veie så mye som 120 kg, hunnene sjeldent mer enn 70 kg.
  • Diett: Altetende, store deler av dietten består av bær og frukt.
  • Alder: Kan bli over 30 år, men det fleste lever til rundt 25 år.

Et mislykket eksperiment

Eksport av galle til markedene i Kina og Sørøst-Asia virket først lovende, men allerede i 1985 bestemte Landbruksdepartementet seg for å forby import og eksport av gallebjørner. Importforbudet ble i hovedsak vedtatt fordi andre land hadde begynt å forby import av levende bjørner, som gjorde at det i praksis ikke lenger var marked for eksport av levende bjørner fra Sør-Korea. For å bøte på skaden ble det i stedet lovlig å slakte bjørner for ekstrakt av galle og salg av kroppsdeler.

Bjørnefarm i Anseong, Sør-Korea. Foto: Choi Taegyu

Selv da Sør-Korea i 1993 ble sluttet seg til  CITES (Convention on International Trade of Endangered Species), som forbyr internasjonalt salg og eksport av bjørnegalle, gjorde det liten forskjell siden regelverket ikke hadde noe å si for lokalt salg av galle. I 1999 ble ansvaret for bjørnefarmer overført til Miljødepartementet, som i 2005 opprettet en egen Bjørnefarm Administrasjonsindeks, som skulle sørge for retningslinjer og regulering av bjørnefarmer. Dessverre ble det besluttet senke minimum alder for slakt fra 24 år til 10 år.

Populær maskot

Kragebjørner, også kjent som månebjørner, var utbredt over nesten hele Øst-Asia; fra Myanmar til Koreahalvøya, men i dag trues bestandene av ulovlig jakt og ødeleggelse av habitat. Før den japanske invasjonen av Korea i 1910 fantes det både tigre og kragebjørner i Korea, men jakt, industrialisering og krig sørget for en rask utryddelse av begge arter.

Hengekøye henges opp i et bur. Foto: Choi Taegyu

Kragebjørnen er et viktig nasjonalt symbol i Sør-Korea, og har en sentral plass i koreansk mytologi. I følge en legende ble Dangun, grunnleggeren av det første koreanske kongeriket, Gojoseon, født av hunnbjørnen Ungnyeo, som ble forvandlet til et menneske. Derfor er det ikke rart at kragebjørnen «Bandabi» og tigeren «Soohorang» ble de offisielle maskotene til vinterolympiaden i Pyeongchang 2018.

«Bandabi» Den ene av maskotene til vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Foto: Int’l Paralympic Committee

Likevel, ifølge offisielle data, er det 525 registrerte kragebjørner fordelt på 58-60 bjørnefarmer i Sør-Korea. De største gårdene har henholdsvis 182 og 119 bjørner hver. Selv om kragebjørnen er en truet dyreart, er det fullt lovlig å ale dem opp for å slakte dem for gallevæske og selge kroppsdeler. Minimum alder for slakt er riktig nok 10 år, i tillegg til at det er ulovlig å tappe galle fra levende bjørner, men det finnes smutthull i regelverket. En populær metode er å registrere bjørner som såkalte «underholdingsdyr», da faller bjørnene i samme kategori som dyr i dyrehager som gjør at eieren i praksis kan gjøre hva han vil med dem.

Nytt håp: Begynnelsen på slutten?

Markedet for bjørnegalle har for lengst kollapset i Sør-Korea, og i flere år har oppdrettere krevd at myndighetene kjøper dem ut eller gir dem kompensasjon for avvikling av dyrehold. Så langt har regjeringen ikke gitt etter for kravene, og noen oppdrettere har truet med å avlive bjørnene sine eller sette dem fri dersom de ikke får kompensasjon. Som følge av presset besluttet Miljødepartementet i 2017 å sponse kastrering av gallebjørner. Målet er at det ikke lenger skal fødes bjørner i fangenskap for å slaktes. Både eiere av gallebjørner og dyrevernere mener dette ikke er nok ettersom det var regjeringen som først oppmuntret folk til å starte bjørnefarmer på 1980-tallet.

Veterinæren og aktivisten Choi Taegyu er en av dem som mener at regjeringen har fullstendig mislykkes i å beskytte bjørnene. Siden 2018, da han grunnla organisasjonen Project Moonbear, har han kjempet for økt bevissthet rundt tilstanden til kragebjørnene i fangenskap. Taegyu og en håndfull frivillige reiser jevnlig rundt til forskjellige bjørnefarmer hvor de henger opp håndlagde hengekøyer i burene til bjørnene. Via epost forteller at han aller helst vil at bjørnene skal få en egen park eller reservat hvor de kan leve ut resten av livene sine i naturlige omgivelser. «Kragebjørnene lever hele livet i små bur, uten noen form for aktiviteter eller naturlig sosialisering med andre bjørner.  Mange av bjørnene vi ser går rundt i sirkler, biter i buret eller kaster hodet frem og tilbake. Slike repetitive handlinger kommer av stress og kjedsomhet. Noen av bjørnene har også skader som avrevede ører og nedslitte tenner.


Ingrid Brynildsen har bodd i Sør-Korea siden 2009, utenom 1 år i Mongolia og halvannet i Norge. Hun har en BA i Internasjonale Studier ved Kyung Hee Univ. Sør-Korea og master i Int’l Trade & Economic Cooperation ved Graduate School of Pan-Pacific Int’l Studies, Kyung Hee Univ. Interessefeltene hennes er internasjonale forhold og samfunn, hovedsakelig relatert til Øst-Asia, mer spesifikt Sør-Korea og Mongolia.