Store protester i India mot anti-muslimsk lov

Demonstranter i Guwahati, Assam. Foto: Ankur Jyoti Dewri / Creative Commons

Den 11. desember fikk det kontroversielle lovforslaget ‘Citizenship Amendment Bill’ gjennomslag i Indias parlamentariske overhus, Rajya Sabha.


Skrevet av Ole Kristian Myren, master i International Studies & Diplomacy, lærer og skribent


Det var regjeringspartiet BJP, som med avgjørende støtte fra samarbeidende småpartier fikk lovforslaget gjennom stemmegivningen (125-105). Dette førte umiddelbart til voldelige opptøyer i den nordøstlige delstaten Assam, hvor mange frykter at den nye loven vil gi mange ulovlige innvandrere lovlig status.

Protestene har deretter spredt seg raskt til flere av Indias største byer slik som Delhi, Mumbai, Hyderabad og Kolkata. I Delhi har protestene særlig funnet sted ved det prestisjefylte Jamia Millia Islamia-universitetet som har en høy andel muslimske studenter. Dette sannsynligvis fordi muslimer kommer svært dårlig ut i det nye lovtillegget.

Demonstranter i Guwahati, Assam. Foto: Ankur Jyoti Dewri / Creative Commons

Endrer grunnloven direkte

Den nye loven vekker såpass sterke følelser fordi den direkte prøver å endre grunnlovens sekulære forståelse av statsborgerskap. Lovtillegget skal ifølge regjeringen hjelpe visse forfulgte religiøse minoriteter. Disse skal ikke lenger anses som ulovlige innvandrere, men heller gis tilbud om indisk statsborgerskap dersom de har oppholdt seg i India siden før 31. desember 2014.

Så langt kan det være fristende å tro på statsminister Narendra Modis tvitring om at den nye loven illustrerer landets lange tradisjon for «toleranse, harmoni, medfølelse og brorskap». Men foruten at ‘Citizen Amendment Bill’ i seg selv rokker ved grunnlovens strengt sekulære budskap, så er det fremste prinsipielle problemet hvordan den definerer ‘religiøs minoritet’. Muligheten for statsborgerskap gjelder nemlig kun for hinduer, sikher, buddhister, jainer, parsere og kristne fra de nærliggende landene Afghanistan, Bangladesh og Pakistan.

Forfulgte muslimer inkluderes ikke i lovtillegget

Muslimer blir altså her ikke innbefattet til tross for at religiøst basert forfølgelse av ahmadiyya-muslimer i Pakistan og hazaraer i Afghanistan er veldokumentert. Heller ikke Rohingya-muslimer som flyktet fra massakre i Myanmar blir nevnt (i stedet arbeider den sittende regjeringen hardt for at rohingyaene ikke skal få flyktningstatus i India). I et humanitært perspektiv er det også pussig at hverken forfulgte religiøse minoriteter fra Sri Lanka eller buddhistiske eksil-tibetanere inkluderes i lovtillegget.

Med andre ord lukter dette politisk spill fremfor plutselig stor omsorg for religiøse minoriteter i Sør-Asia-regionen. Ashutosh Varshney, professor ved Brown University, kaller det hele «to av de mørkeste stegene innen demokratiske borgerrettigheter siden de europeiske forferdelighetene på 1940-tallet». Han nevner to steg fordi han som mange andre kritikere ser den nye loven i sammenheng med den såkalte ‘National Register of Citizens’ (NRC).

Embed from Getty Images

Ulovlig innvandring et langvarig problem

I den tidligere nevnte nordøstlige delstaten Assam har ulovlig innvandring fra Bangladesh lenge vært et problem. Modi-regjeringens løsning på dette var å lage et register (NRC) over alle immigranter som kan bevise at de ankom delstaten før 24. mars 1971 (dagen da Bangladesh ble et selvstendig land). De som ikke ble oppført på listen skulle dermed bli internert eller deportert som ulovlige innvandrere.

Det ble antatt at dette først og fremst ville ramme muslimske immigranter. Overraskelsen var derfor stor når det viste seg at mange bengalske hinduer havnet i samme kategori. Dette er en viktig velgergruppe for statsminister Modi og regjeringen valgte derfor foreløpig å trekke sin støtte til hele registreringsprosjektet. Men nettopp med introduksjonen av ‘Citizen Amendment Bill’ har regjeringen nå kommet opp med en ny løsning på situasjonen.

Følges denne loven vil blant annet de bengalske hinduene fra Bangladesh kunne bli tilbudt indisk statsborgerskap så fremt de har oppholdt seg i India siden før 31. desember 2014. Muslimer er som vi vet ikke nevnt i denne loven og blir derfor internert eller deportert hvis de ikke ankom før 24. mars 1971.

Vil kaste ut «infiltratører»

Som om denne ulikheten ikke er problematisk nok, så har innenriksminister Amit Shah uttalt at han nå ønsker en nasjonal registreringsprosess av alle indere slik at hver eneste «infiltratør» identifiseres og kastes ut av India innen 2024. I et land med over en milliard mennesker er det ingen tvil om at det finnes mørketall når det gjelder ulovlig innvandring. Det nye lovtillegget innebærer at i en potensiell heksejakt på disse vil eventuelt ulovlig innvandrede hinduer, sikher, buddhister, jainer, parsere og kristne være langt bedre stilt enn tilsvarende muslimer.

Overraskende sterke protester

Den siste tidens store protester viser likevel at å manipulere det kaotiske politiske landskapet i India ikke er enkelt, selv for statsminister Narendra Modi. Når det gjelder selve ‘Citizenship Amendment Bill’ så har innholdet blitt kraftig kritisert blant annet av USAs utenriksdepartementet, Pakistans statsminister Imran Khan, Bangladesh sin utenriksminister A.K. Abdul Momen og Amnesty International. Sekulære stemmer slik som en lederartikkel i anerkjente Economic & Political Weekly spør om ikke lovtillegget i seg selv er grunnlovsstridig og slår fast at det i hvert fall går direkte imot grunnlovens filosofiske visjoner.

Embed from Getty Images

Opptøyene i storbyene er nok kanskje også mer enn hva regjeringen hadde sett for seg. Likevel er det nok de voldsomme reaksjonene i Assam som smerter Modi mest, i hvert fall på kort sikt. Her har partiet hans de siste årene bygget seg opp til en dominerende posisjon. Den kan allerede ha gått opp i flammer. Modi selv sitter på Twitter, hans foretrukne kommunikasjonskanal, og skylder på opposisjonen og alle andre som sprer løgner og rykter om den nye loven. Eller som en annen velkjent strongman kaller det: «fake news».