Høyprofilerte selvmord i Sør-Korea: hva kan vi lære av det?

Jentegruppa f(x) under en konsert i 2011. Bilde: Wikimedia Commons.

Flere tilfeller av selvmord blant unge, vellykkede stjerner i den koreanske underholdningsbransjen har vekket oppsikt i det siste året, både i koreanske og internasjonale medier. Hva er noen av de underliggende årsakene? Kan vi lære noe av hvordan selvmordsdebatten foregår i Sør-Korea?


Skrevet av Felicia Istad, doktorgradsstudent i Public Policy ved Korea University

Året 2019 vil bli husket for mange ting, og dessverre er selvmord en av dem. Selvmord er et globalt problem, som rammer både individer og pårørende. Et av landene som sliter mest med selvmord er Sør-Korea, hvor dødstallene er betydelig høyere enn i andre OECD-land – i 2018 var det 13,670 koreanere som tok sitt eget liv. Det er særlig menn og eldre mennesker som er utsatt. Likevel handlet de mest profilerte sakene i 2019 om den tragiske skjebnen til tre unge kjendiser, og omstendighetene som drev dem til å ende sine egne liv. Disse nyhetene startet en debatt i Sør-Korea som til dels gjenspeiler den vi har hatt i norske medier denne romjulen. 

Mobbing av kjendiser

Sulli i 2019. Bilde: Wikimedia Commons.

I oktober 2019 ble K-popstjernen Sulli funnet død, bare 25 år gammel. Idolet startet sin karriere i underholdningsbransjen da hun spilte inn sin første tv-serie som tiåring. Hun ble headhuntet av et artistbyrå som trente henne opp i sang og dans, og i 2009 debuterte hun med jentegruppa f(x) og gjorde stor suksess. I Sør-Korea er idoltilværelsen kjent for harde treningsregimer, og høye krav til prestasjon og framtoning fra bransjen og fansen. Sulli ble etter hvert stadig mer kritisert for sin selvstendige framtoning, frigjorte uttalelser og personlige valg, i alt fra klær til kjærester. De sosiale forventningene var høye, og jo mindre hun innfridde dem desto mer intens ble den offentlige kritikken. Mens media var ivrige etter å publisere sladder og paparazzibilder, er det særlig den anonyme mobbingen på nett som har fått mye oppmerksomhet i ettertid av dødsfallet. Da hun var i live tok Sulli til motmæle mot netthetsen, men det var først etter at hun ble funnet død at folk begynte å etterspørre en lov som kontrollerer det økende antallet anonyme kommentarer på nett.

Depresjon blant artister

Mobbing av kjendiser er et utbredt fenomen, og er en av flere årsaker til selvmord. Et tett beslektet problem er psykisk helse. Mens kvinnelige stjerner som Sulli, og skuespillerne Choi Jin-sil og Jeong Da-bin ble utsatt for netthets, har andre stjerner slitt over lengre tid med depresjon. I 2017 gikk nyheten om bortgangen av Kim Jong-hyun verden over. Han var medlem av den kjente guttegruppen SHINee, og hadde turnert i Asia, Europa og USA. Artisten hadde gitt uttrykk for å ha slitt med psykisk helse til kollegaer og fans mens han var i live, og etterlot seg et selvmordsbrev hvor han skrev at han ikke lenger klarte å leve med depresjonen. Også flere skuespillere har tatt livet av seg som følge av psykiske problemer, inkludert blant annet Jeon Tae-soo i 2018 og Jeon Mi-seon i 2019. 

Kim Jong-hyun i 2016. Bilde: Wikimedia Commons.

Åpenhet om selvmord

Mens norske medier har en tradisjon for å ikke offentliggjøre dødsårsaken i profilerte tilfeller av selvmord, er det i Sør-Korea vanlig med åpenhet rundt temaet. Det kan argumenteres for at denne tilnærmingen har spilt en viktig rolle i den offentlige debatten, ettersom det har skapt rom for dialog om aktuelle samfunnsproblemer. Nyheten om Sulli satte i gang en debatt om netthets, mens bortgangen av Kim Jong-hyun satte fokus på psykisk helse. Da den kvinnelige skuespilleren Jang Ja-yeon tok selvmord i 2009, skapte nyheten en debatt om behandlingen av kvinner i underholdningsbransjen og synet på kvinner i samfunnet generelt. Skuespilleren etterlot seg et brev hvor hun oppga navnet på innflytelsesrike menn som hadde utnyttet henne seksuelt opp gjennom karrieren. Overgrep, mobbing og psykisk helse er problemer som får stadig mer oppmerksomhet også hjemme, med bevegelser som #metoo og økende antall rapporter om netthets.

Werther-effekten

Åpenhet om selvmord er ikke uten kontrovers. Særlig fryktes det at kunngjøringer om selvmord blant kjendiser utløser en dominoeffekt i det øvrige samfunnet. Bare uker etter at Sulli ble funnet død, tok kollegaene Goo Hara og Cha In-ha også selvmord. I Sør-Korea er fenomenet kjent som Werther-effekten, oppkalt etter Den Unge Werthers lidelser, skrevet av Johann Wolfgang von Goethe. Flere koreanske studier har observert en sammenheng mellom mediedekning av høyprofilerte selvmord og såkalte copycat-selvmord, men har ikke kunnet påvise en årsak-virkning effekt. Også i USA har forskere observert copycat-selvmord, eksempelvis etter bortfallet av komikeren Robin Williams. Funnet skaper et dilemma, hvor samfunnet må veie risikovurdering for ytterligere selvmord mot åpenhet rundt tilknyttede temaer, inkludert psykisk helse og netthets. Ettersom stadig flere samfunn velger åpenhet rundt selvmord, blir det nødvendig med en dialog om hvordan vi skal trå fram. Erfaringer fra andre land kan her bidra med viktig innsikt ved å peke på ulike tilnærminger til en offentlig dialog om selvmord.