Mongolia – der luften dreper

Ger-distriktet i Ulaanbaatar. Foto: Anthony Knuppel / CC BY 2.0

Ulaanbaatar (UB), verdens kaldeste hovedstad har nådd et bristepunkt. Byen bygget for en halv million mennesker, huser nå ca. 1,5 millioner mennesker, i et land med bare litt over 3,1 millioner innbyggere.


Skrevet av Ingrid Brynildsen

 

Uten kull, ingen varme

Med befolkningsveksten har luftforurensningen eksplodert, fordi de fattigste brenner kull for å overleve den mongolske vinteren, hvor temperaturen kan synke til -35 grader. Turister som besøker UB om sommeren, merker lite til den kvelende luften. Det er først fra oktober at luften sakte, men sikkert blir dårligere. Fra slutten av november til mars er luften så dårlig at man på det verste ikke kan se mer enn noen meter foran seg, fordi tykk brun røyk ødelegger sikten.

Ger-distriktet i Ulaanbaatar. Foto: Anthony Knuppel /
CC BY 2.0

De mest forurensede områdene, hvor det meste av røyken kommer fra, er de såkalte ger-distriktene. Ger-distriktene er slumområder som ligger rundt den indre bykjernen av UB. Over 800 000 mennesker bor i ger-distriktene, hvor de aller fleste ikke er tilknyttet byens sentralfyring, elektrisitet, eller kloakk. Mange bor i enkle selvbygde trehus eller tradisjonelle nomadetelt, kalt ger.

Utover høsten, når temperaturen synker, er billig kull den eneste kilden til varme for dem som bor i ger-distriktene. En typisk mongolsk ger er kledd i flere lag med ullfilt, og kan huse en hel familie. En enkel vedovn fungerer som varmekilde og komfyr, og må konstant fyres med kull for at familien skal holde varmen. Røyken forsvinner ut av teltet via en pipe som er festet til ovnen.

Embed from Getty Images

Barn lider mest

Resultatet er en humanitær katastrofe, og det går spesielt hardt utover barn. Vinteren 2018 var det så ille at UNICEF Mongolia erklærte situasjonen for en «Barnehelsekrise». Små barn puster dobbelt så fort som voksne og er derfor enda mer utsatt for skader av luftforurensingen. Spedbarn puster enda hyppigere og er ekstremt sårbare. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er lungebetennelse den nest vanligste årsaken til død blant barn under 5 år i Mongolia. Barnelege og direktør for Bayanzurkh Medical Center i UB, Enkzul Jargal har kalt situasjonen for «et brudd på barns rettigheter».

Når man brenner kull blir giftige gasser og fine partikler (PM2,5) sluppet ut i luften, hvor de inhaleres av alle som puster inn den giftige røyken. Disse partiklene er så små at de trenger dypt ned i luftveiene og lungevevet, hvor de forårsaker helseplager som infeksjoner og lungebetennelse.

Hvordan har det blitt så ille?

Luftforurensingen i UB er et direkte resultat av at den tradisjonelle nomadekulturen er i ferd med å dø ut. Nomadene flytter fra de grønne steppene og inn til byene. Mange fordi de ønsker at barna skal ha bedre tilgang til utdanning, helsetilbud og arbeid, men den største grunnen er fattigdom og desperasjon. Mongolia er et av mange land som for alvor føler konsekvensene av klimaendringene. 

Somrene har blitt varmere og tørrere, og før kunne man regne med nok regn til at sauer, geiter, hester og kyr kunne fete seg opp og overleve vinteren. Nå er det ikke nok mat, og vintrene har blitt kaldere. I Mongolia kaller man fenomenet for dzud: en lang tørr sommer etterfulgt av en usedvanlig lang og kald vinter. Tusenvis av buskap dør, og nomader har ikke lenger noe valg. De flytter til UB for å overleve. Det er slike desperate familier som i tusenvis flytter inn til UB hver vinter. For dem er kull livsviktig: uten kull overlever man ikke lenge i den Mongolske vinteren.

Men det har sin pris. Barna i ger-distriktene er dem som er mest utsatt, men har minst sjanse for å slippe unna den giftige luften.

En ny trussel: Koronaviruset (COVID-19)

Koronaviruset (COVID-19), først rapportert i Wuhan i Kina den 31. desember 2019, har nå spredd seg til en rekke land i verden. Blant dem Kinas nærmeste naboer i regionen, aller flest i Sør-Korea. Den mongolske regjeringen har satt inn preventive tiltak som stenging av grenseovergangene til Kina, kontroll og karantene av innreisene fra Kina, Sør-Korea og andre land med smittede. I tillegg har den offentlige feiringen av Tsagaan Sar, mongolsk nyttår, blitt avlyst, og skoler holder stengt.

Slike tiltak virker kanskje ekstreme, siden ingen smittede har blitt dokumentert i Mongolia, men det er med god grunn at offentlige helsemyndigheter er bekymret. Som mange har fått med seg, er ikke coronaviruset mye farligere enn influensa, men det sprer seg raskt og er svært farlig for dem som har nedsatt immunforsvar, som småbarn, gravide, gamle og folk med underliggende sykdommer.

I Mongolia, hvor folk allerede bor i en av verdens aller mest forurensede byer, vil COVID-19 være svært farlig for dem som allerede har nedsatt lungefunksjon, sliter med lungebetennelse eller har andre infeksjoner i lungene. Kombinert med et allerede sprengt helsevesen har det potensiale til å bli en humanitær katastrofe. 

Ingen enkle løsninger

I 2019 bestemte regjeringen at det ville bli forbudt å brenne råkull, i stedet måtte man kjøpe dyrere kullbriketter. Kraftige bøter ville ramme dem som ikke overholdt den nye loven. I praksis er det ikke like enkelt. Kullbrikettene blir solgt på spesielle offentlige utsalgssteder, de koster mer enn billig råkull, men brenner lengre og forurenser mindre. De fattigste får briketter sponset av de lokale kommunale myndighetene. Likevel, går man inn på nettsiden til Breathe Mongolia ser man at utenom sentrum er luften fremdeles svært dårlig, til tross for en unormalt mild vinter.

Skjermdump fra Breath Mongolia

Det skal mer til for å bedre luftkvaliteten, men med utfordringer knyttet til korrupsjon, tregt byråkrati og en handlingslammet regjering vil det ta lang tid før situasjonen blir bedre. Ger-distriktene må få bedre infrastruktur, bli tilknyttet kloakk, elektrisitet og helsetilbudene må bedres. I tillegg må man ta tak i selve roten til problemet: nomadenes livsgrunnlag er i ferd med å forsvinne. Overgressing, mangel på vann og en gruveindustri som ødelegger verdifull beitemark. Mongolias president, populisten Khaltmaa Battulga, har litt av en oppgave foran seg, men til nå virker det som kampen mot politiske rivaler er fremst på agendaen.


Ingrid Brynildsen har bodd i Sør-Korea siden 2009, utenom 1 år i Mongolia (2016-2017) og halvannet i Norge. Hun har en BA i Internasjonale Studier ved Kyung Hee-universitetet i Sør-Korea og master i Int’l Trade & Economic Cooperation ved Graduate School of Pan-Pacific Int’l Studies, Kyung Hee Univ. Interessefeltene hennes er internasjonale forhold og samfunn, hovedsakelig relatert til Øst-Asia, mer spesifikt Sør-Korea og Mongolia.