Markering av Tiananmen i Hongkong, rapport om krigen mot narkotika på Filippinene og frykt i flyktningleire

Fra minnemarkeringen i 2009, protestene på Tiananmen-plassens 20-årsjubileum. Bilde: Wikimedia Commons.

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.

FN-rapport om krigen mot narkotika på Filippinene

President Rodrigo Duterte i 2019. Bilde: Wikimedia Commons.

Tusenvis av mennesker har blitt drept, med høy grad av straffrihet for forbryterne, ifølge en ny rapport fra FN om krigen mot narkotika som har blitt ført på Filippinene siden 2016. Rapporten kritiserte president Rodrigo Dutertes regjering, samt at retorikken brukt rundt myndighetenes aksjoner mot narkotika fungerer nærmest som en «tillatelse til å drepe». Dutertes administrasjon har avvist all kritikk, og benektet at drapene har vært ulovlige. Rapporten viser at de drepte for det meste har vært fattige unge menn fra urbane strøk. Ifølge offisielle tall er 8,000 drept, mens andre anslår at det virkelige tallet er tre ganger så stort.

Ifølge rapporten er menneskerettighetssituasjonen på Filippinene preget av et fokus på offentlig orden og nasjonal sikkerhet (inkludert å motvirke terrorisme og narkotika), men at dette ofte går på bekostning av menneskerettigheter. I tillegg har Dutertes regjering godkjent en lov mot terror denne uken, med et stort flertall. Loven gjør det blant annet lovlig å utføre arrestasjoner uten ordre av folk som mistenkes for å være terrorister. De som støtter loven mener den vil styrke Filippinenes forsvar mot voldelig ekstremisme. På den andre siden frykter mange at staten vil bruke loven til å slå ned på politisk dissens og ytringsfrihet. Ifølge CBS News har politiet allerede arrestert tre mennesker for sarkastiske innlegg på sosiale medier hvor de ber om hundre millioner dollar for Dutertes hode.

Hundrevis av mennesker har protestert mot loven i Manila denne uken.

Markerte Tiananmen i Hongkong

Fra minnemarkeringen i 2009, protestene på Tiananmen-plassens 20-årsjubileum. Bilde: Wikimedia Commons.

Titusener av demonstranter samlet seg i Hongkong for å markere drapene ved Tiananmen-plassen i Beijing i 1989. De brøt dermed politiets demonstrasjonsforbud, begrunnet med smittevern i forbindelse med koronautbruddet. Innbyggerne ble oppfordret til å holde minnemarkeringen hjemme, men i stedet var det et stort antall som møtte opp i offentligheten for å tenne lys og holde et minutts stillhet.

Politiet skal ha brukt pepperspray i bydelen Mong Kok, hvor flere demonstranter ble arrestert etter at de forsøkte å blokkere veier. Det er første gang det har vært opptøyer ved den årlige minnemarkeringen, men det er også første gangen markeringen har blitt forbudt.

Tidligere hadde Hongkongs lovgivende forsamling godkjent et kontroversielt lovforslag, som gjør det ulovlig å fornærme den kinesiske nasjonalsangen. I løpet av prosessen helte to lovgivere et illeluktende middel på gulvet i protest mot loven og Kinas økende kontroll over Hongkong.

Flyktninger unngår koronatester

Bilde fra Kutupalongleiren i 2018. Bilde: Wikimedia Commons.

Rohingyamuslimer i flyktningleiren «Kutupalong» i Bangladesh som er smittet med koronavirus, rømmer fra karantene av frykt for å bli sendt til den isolerte øya Bhashan Char.

Minst to flyktninger som har testet positivt for viruset har flyktet fra leiren, ifølge en lege ved leirens isolasjonssykehus. Kun et mindretall av flyktningene sier ja til å bli testet, av frykt for å bli sendt til Bhashan Char om de tester positivt, en øy myndighetene i Bangladesh ønsker å gjøre til en ny flyktningleir. Rykter om at flyktninger som har testet positivt vil bli sendt til øya sprer seg raskt i leiren.

Omtrent en million rohingyaer bor tett i tett i flyktningleire i Bangladesh, og nå har også koronaviruset ankommet leirene. Virus slik som dette blir et stort problem i de overfylte leirene, hvor det blir nærmest umulig å holde sosial avstand. Så langt er det kun registrert 29 smittetilfeller, men rundt 16,000 rohingyaer sitter i karantenesoner innenfor leirene. Det første dødsfallet i leiren var registrert på tirsdag.

Japan vurderer å «forenkle» OL neste år

Det er usikkert om OL kan arrangeres neste år. Bilde: Wikimedia Commons.

Ifølge avisen Yomiuri har arrangørene av de olympiske leker begynt å legge planer for et annerledes OL i 2021. For å unngå at lekene må kanselleres kommer Japan til å vurdere ulike måter å holde arrangementet på i 2021. Man ser blant annet på muligheten for å ha færre tilskuere, og å gjøre det påbudt med koronatester for både tilskuere, utøvere og ansatte. Lekene trues blant annet av muligheten av at koronaviruset ikke blir bekjempet før neste sommer, og mangelen på et forsvar mot et mulig nytt utbrudd av viruset. Utsettelsen av de olympiske leker er den første siden den moderne versjonen av lekenes begynnelse på 1800-tallet, og er det største globale arrangementet som har blitt påvirket av viruset.