Korona truer matsikkerheten i India

Mange indere har fått redusert inntekt under korona-pandemien, og noen har ikke nok penger til mat. Foto: Pau Casals / Unsplash.com

Indias nedstengning av samfunnet som respons på Covid-19 gjør det vanskelig å få nok mat for deler av befolkningen, spesielt fattige arbeidsmigranter.


Skrevet av Anna Strøm Basiston, lege og daglig leder av DAYA

Så langt har India rapportert over en halv million smittetilfeller, og over 16 000 døde av Covid-19. Nedstengingen av samfunnet har hatt store konsekvenser for matsikkerheten i landet. Matsikkerhet innebærer at befolkningen har tilgang til nok mat for å kunne dekke sine ernæringsmessige behov. Covid-19 er en trussel mot matsikkerheten både fordi distribusjonssystemer opplever restriksjoner, mange hamstrer, det er for lite mat på markedene, og det er mangel på sesongarbeidere for innhøstning.

Men den største trusselen for matsikkerhet er at mange har mistet eller fått sterkt reduserte inntekter, noe som gjør at de ikke har nok penger til å kjøpe mat. I India jobber rundt 450 millioner mennesker i det uformelle arbeidsmarkedet, og de har dermed ingen jobbsikkerhet, sykepenger eller inntekt når det ikke lenger er jobber tilgjengelig. Arbeidsledigheten skjøt i været fra 8,4 prosent den 22. mars til 23,8 prosent den 29. mars, ifølge Centre for Monitoring Indian Economy.  

Under den indiske innhøstningen av vinteravlingen (rabi-avlingen) skal blant annet hvete og linser høstes inn i løpet av vårmånedene mars og april.

I tillegg har skolene i India vært stengt i over to måneder. Barn som før var avhengig av skolemat ble derfor stående uten dette tilbudet i mange deler av India. Selv om indisk høyesterett har instruert alle stater om å fortsette å gi barna skolemat, er det mye som tyder på at der er vanskelig i mange stater.

Pandemien slo til under innhøstingen

Under den indiske innhøstningen av vinteravlingen (rabi-avlingen) skal blant annet hvete og linser høstes inn i løpet av vårmånedene mars og april. I tillegg er det tiden for såing av ris og bomull når regnet slår inn i juni. For å gjøre innhøstingen mulig, ble det nesten en måned inn i korona-nedstengingen innført et unntak for aktiviteter i jordbruket.

Embed from Getty Images

Hveteåker i Jaipur, Rajasthan. Foto: Vishal Bhatnagar/NurPhoto via Getty Images

Jordbruket i India er fortsatt i stor grad manuelt og derfor avhengig av tilgangen til millioner av sesongarbeidere for at matproduksjonen skal opprettholdes som normalt. Disse arbeiderne ble hindret i å reise da portforbudet ble innført i midten av mars, og de som hadde reist ble hindret i å returnere.

Matsikkerhet også et problem før korona

Befolkningen i India gikk de usikre tidene i møte med et dårlig ernæringsmessig utgangspunkt. 4 av 10 indiske barn er veksthemmet grunnet dårlig ernæring, noe som ikke bare har akutte konsekvenser men også påvirker kognitiv utvikling og inntektsmuligheter senere i livet. I tillegg er over 15 prosent av barna akutt underernærte.

Dette er et svært høyt tall, også sammenlignet med Afrika sør for Sahara, og har forundret mange, tatt i betraktning den raske økonomiske veksten som India har opplevd. Dette kalles ofte the South Asian Enigma. Den mangelfulle ernæringen skyldes ikke bare mangel på mat. Dårlige sanitære forhold, infeksjonssykdommer og store forskjeller i samfunnet og innad i familier spiller også en stor rolle.

Flere steder deles det ut måltider til desperate migranter, både fra myndigheter og frivillige organisasjoner, men de når langt fra alle.

India har siden den grønne revolusjonen på 1960-tallet gått fra å være avhengig av storimport av ris og hvete, til å bli selvforsynt og en stor eksportør. Det er med andre ord ikke den totale produksjonen som gjør at en så stor del av befolkningen er kronisk underernærte, men heller de store ulikhetene i befolkningen.

Rasjonering av mat i India

I 2013 vedtok India en matsikkerhetslov som lovfestet befolkningens rett til mat. I dag mottar 814 millioner indere rasjoner av ris og hvete til sterkt subsidierte priser. Rasjonene dekker ikke ernæringsbehovet fullt ut, men er ment som et supplement. Matrasjonene har vært avgjørende for å unngå hungersnød i år med dårlige avlinger, noe India har klart helt siden uavhengigheten.

I tillegg til å dele ut matrasjoner er distribusjonssystemet ment som en buffer for å stabilisere matprisene og kompensere for år med dårlige avlinger. Dette sikrer også bøndene en garantert minstepris for hveten og risen som blir kjøpt opp av myndighetene.

Indias matrasjoneringssystem

  • Ble startet på 1940-tallet for å distribuere knappe matressurser
  • I 2013 ble retten til mat lovfestet i India
  • 814 millioner har nå rett til månedlige rasjoner
  • Rasjonene består av ris og hvete, men noen stater har lagt til matolje og linser for å bedre næringsinnholdet

Det har vært mange utfordringer for å etablere det omfattende rasjonssystemet som korrupsjon og utfordringer både med å identifisere og nå målgruppen. I tillegg har hverken transport eller lagring vært uproblematisk og man regner med at store mengder ris og hvete går tapt grunnet fukt og skadedyr.

Programmet har også blitt kritisert for å være for fokusert på kalorier og ta for lite hensyn til mangelsykdommer som anemi og vitaminmangel som er svært vanlig i India. Noen stater har introdusert distribusjon av mer varierte matvarer som linser og olje, men det er fortsatt ris og hvete som er hovedkomponentene.

Økt rasjonering under korona, men migranter faller utenfor

For å redusere de ernæringsmessige konsekvensene av korona-nedstigningen, besluttet India i mars å øke innholdet i matrasjonene og senket de allerede subsidierte prisene ytterligere. India har stor lagre med ris og hvete, og de økte rasjonene vil derfor ikke være noe problem.

Men for mange som har stått helt uten inntekt er det fortsatt ikke nok til å dekke ernæringsbehovet. Særlig gjelder dette migrerende arbeidere som jobber deler av året i de store byene. Når India stengte ned på kort varsel, så rakk de ikke å dra hjem til landsbyene sine. Mange står derfor helt uten inntekt og dermed også uten bolig og mat.

Embed from Getty Images

Migrantarbeidere venter i kø for å komme seg på bussen hjem på en busstasjon i Allahabad 1. juni 2020. Foto: Ritesh Shukla/NurPhoto via Getty Images

Myndighetenes matrasjoner som må hentes i landsbyene får de heller ikke tak i. Det har ført til en massemigrasjon tilbake til landsbyene med fare for at de tar med seg viruset hjem. Flere steder deles det ut måltider til desperate migranter, både fra myndigheter og frivillige organisasjoner, men de når langt fra alle.

Etter 18. mai har restriksjonene på reise innad i India blitt litt mildere og mange migrerende arbeidere kan nå lettere komme seg hjem. Det kan føre til en oppsving i smittetilfeller, men vil bedre matsikkerheten for arbeidsmigrantene.

Allerede før korona var matsikkerhet i India et viktig tema. India må klare å fø en voksende befolkning og ressursgrunnlaget er samtidig under økende press på grunn av klimaendringer, vannmangel og tap av biologisk mangfold. Korona-pandemien har i tillegg avdekket grupper som ikke blir tilstrekkelig beskyttet av matsikkerhetstiltakene, slik som de mange migrantarbeiderne i landet.