India og Kina: «Ulvekrigerdiplomati» blir møtt med bannlysing av Tik Tok

Den uavklarte grensen mellom India og Kina har vært gjenstand for konflikt de siste månedene. Områdene for sammenstøt er ofte høyt- og avsideliggende. Her fra Tsomgo-sjøen i Sikkim, India, 20 km fra grensen til Kina ved Nathula-passet. Illustrasjonsfoto: Alexander Engedal Gewelt

De to siste månedene har det vært stadige sammenstøt mellom indiske og kinesiske grensestyrker. 15. juni nådde konflikten sitt foreløpige crescendo da 20 indiske militære og et ukjent antall kinesiske soldater ble drept i kamp.


Skrevet av Ole Kristian Myren, master i International Studies & Diplomacy, lærer og skribent


Dette er de første militære dødsfallene mellom India og Kina helt siden grensekrigen i 1962.Kineserne beskyldes for aggressivt «wolf warrior»-diplomati, mens India nylig har svart ved å forby Tik Tok samt 58 andre kinesiske apper. Mye tyder likevel på at situasjonen nå er i ferd med å roe seg ned for denne gang.

Historisk bakgrunn

I likhet med Indias nordlige grense mot Pakistan har landets grense mot Kina i lang tid vært et betent problem. Frigjøringen fra britisk kolonistyre i 1947 førte i begge tilfellene til uklare landegrenser og påfølgende territoriell krigføring. Grensekonflikten mellom India og Kina tiltok for alvor under det tibetanske opprøret i 1959 da Dalai Lama fikk asyl på indisk side i himalayafjellene.

I 1962 invaderte kinesiske styrker de omstridte grenseområdene og tok kontroll over viktige strategiske posisjoner. Deretter trakk de seg 20 kilometer tilbake for å skape en buffersone og erklærte så egenhendig våpenhvile. Kina kalte fronten de trakk seg tilbake fra for «Line of Actual Control» (LAC) og krevde at buffersonen ikke skal benyttes. Dette stoppet krigføringen. India aksepterte ikke kinesernes premiss og opererer i dag med sin egen forståelse av LAC basert på grensene fra 1959 istedenfor 1962.

Denne manglende enigheten har gjennom årene ført til en rekke mindre uroligheter i grensepartiene. Ofte er dette knyttet til tropper som oppholder seg i gråsoneområder eller bygging av infrastruktur i eller nær buffersonen. Store deler av grensen ligger på flere tusen meters høyde og flere militære stasjoner må forlates vinterstid. Dette vanskeliggjør også å opprettholde klare grenseskiller.

Den siste store grensekonflikten oppstod i 2017. Kinesiske tropper var i ferd med å bygge vei inn i Doklam. Dette er et grenseområde både Kina og Bhutan gjør krav på. På vegne av Bhutan grep væpnede indiske soldater inn med bulldosere for å stoppe veibyggingen. Etter to måneder med intenst diplomati ble India og Kina enige om å forlate området og at veibyggingen skulle stoppes.

Grensen mellom India og Kina er sterkt militarisert på begge sider. Her fra grenseområdet i Sikkim, India, et par mil i luftlinje fra Doklam-platået. Illustrasjonsfoto: Alexander Engedal Gewelt

Et overraskende aggressivt Kina

Med dette som bakgrunn er det ikke uventet at mange analytikere mener at også den nå pågående konflikten har sitt utspring i bygging av infrastruktur. Denne typen aktivitet har India i lang tid holdt på med langs LAC, særlig i den vestlige delen av grenseområdet. I et indisk perspektiv foregår dette i landets eget territorium basert på grenselinjer fra 1959, mens for Kina er det derimot ensbetydende med et brudd på buffersonen fra 1962.

Det som virkelig overrasket denne gangen, var Kinas respons. Tusenvis av kinesiske soldater ble stasjonert langs grensen mellom indiske Ladakh og kinesisk-kontrollerte Tibet. Både ved Galwan-elven i Ladakh og i Sikkim avanserte kinesiske tropper midlertidig forbi LAC og inn i det som i utgangspunktet er udiskutabelt indisk territorium. Ved Pangongsjøen i Ladakh okkuperte styrkene et gråsoneområde ved LAC med en antatt intensjon om å endre status quo. Etter over en måned med mindre stridigheter ble militæret på begge sider enige om å trappe ned situasjonen 6. juni.

Bare ni dager senere skjedde likevel det blodigste sammenstøtet mellom indiske og kinesiske tropper siden 1962. Omstendighetene er ikke fullt klarlagt. Det kan virke som at sammenstøtet ble utløst ved at indiske soldater ba om at en kinesisk militærutpost ved Galwan-elven i Ladakh måtte fjernes fordi den krysset LAC. Begge lands myndigheter har avtalt at ved eventuelle direkte sammenstøt skal det ikke brukes ammunisjon. Derfor angrep soldatene hverandre med metallstenger og steiner som våpen. Flere skal ha falt eller blitt dyttet utfor fjellstup.

Resultatet ble minst 20 drepte indiske soldater, mens antall drepte kinesiske ikke har blitt rapportert. I indiske medier verserer rykter om opptil 43 falne kinesiske soldater, men dette blir imøtegått av kinesiske myndigheter som «fake news». Sistnevnte har likevel uten å oppgi tall bekreftet at også kinesiske soldater måtte bøte med livet.

Embed from Getty Images

I ettertid har begge lands myndigheter beskyldt hverandre for å ha initiert dette fatale sammenstøtet. Likevel har den viktigste konsekvensen vært en de-eskalering av konfliktnivået. Hverken India eller Kina ønsker til syvende og sist at to atomvåpenmakter med store militærressurser skal starte en fullskala krig over det som i realiteten er fjellplatåer og øde dalstrøk. Til tross for dette hevder kinesiske myndigheter at hele dalen rundt Galwan-elven nå er kinesisk territorium.

Dette området har ikke Kina tidligere gjort et kjent krav på og observatører tolker dermed uttalelsen som en ny aggressiv handling. Satellittbilder viser at istedenfor å trekke seg tilbake har kinesiske soldater bygget primitive militære strukturer ved området for sammenstøtet i Galwan. Avhengig av hvilket kart som brukes er dette enten akkurat midt på LAC eller 100 meter over på indisk side.

Hvorfor eskalerte Kina konflikten?

«Wolf warrior»-diplomati er et begrep som stadig oftere brukes om kinesiske myndigheter. Navnet henspiller på to svært populære patriotiske actionfilmer hvor kinesiske spesialsoldater, «ulvekrigerne», beskytter landets interesser både i hjemlandet og utenlands. Dette knyttes til at kinesisk diplomati – lenge ansett som grått og kjedelig – i den senere tid har blitt mer offensivt og aggressivt. For første gang har for eksempel høytstående diplomater brukt Twitter til å kritisere andre lands lederskap.

Likevel har det fra indisk hold vært stor forundring over at kineserne på nåværende tidspunkt valgte å eskalere grensekonflikten. Mange ser det som en irrasjonell handling som har forvandlet India fra en relativt nøytral (men skeptisk) nabo til et land hvor befolkningen nå har sterke anti-kinesiske følelser. #BoycottChina trender på sosiale medier. Samtidig blir kinesiske mobiltelefoner ødelagt, kinesiske restauranter stenges og Modi-regjeringen er i gang med å forby kinesisk teknologi. Blant allerede forbudt teknologi finner vi Tik Tok som er en av verdens største plattformer blant sosiale medier. Appen har blitt lastet ned over 600 millioner ganger i India siden den ble lansert i 2017. Det snakkes også om forbud mot mobilprodusenten Huawei og at 5G-teknologi skal utvikles uten kinesiske komponenter.

Embed from Getty Images

Kina er allerede involvert i handelskrig mot USA, og sliter innenriks med store protester i Hong Kong og uro i Xinjiang-provinsen. Samtidig forsøker landet å håndtere PR-katastrofen det er å være arnested for Covid-19. Dette burde i utgangspunktet ikke være et godt tidspunkt for å tråkke naboen India på tærne.

Yun Sun, direktør for Kina-programmet ved Stimson Center, mener at disse forholdene paradoksalt nok nettopp er grunnen til Kinas aggressive handlinger i grenseområdet. Ifølge Sun ble Indias nye byggeprosjekter nær LAC ansett for å være et bakholdsangrep mot et Kina som er distrahert av større problemer. Dermed ble kinesiske ledere stilt overfor et dilemma hvor de måtte velge mellom å bli sett på som svake og sårbare, eller slå aggressivt tilbake.

Var opptrappingen av konflikten planlagt?

Flere indiske kommentatorer hevder eskalering av grensekonflikten var planlagt fra kinesisk hold for å ta fokus vekk fra landets interne uroligheter og rolle i spredning av Covid-19. Yun Sun mener derimot at det var et relativt spontant tilsvar på Indias bygging av infrastruktur ved grensen. Hun peker på tre hovedargumenter for at dette ikke var en planlagt eskalering:

  • Fra begynnelsen av konflikten har kinesiske myndigheter forsøkt å sørge for at situasjonen får relativt lite oppmerksomhet og prestisje i kinesiske nyhetsmedier og sosiale plattformer.
  • Kina har allerede mer enn nok diplomatiske konflikter gående (Taiwan, Hong Kong, Sør-Kina-havet og USA). Dessuten har landet tradisjonelt sett vært forsiktig med å åpne diplomatiske konflikter med USA og India på samme tid. Dette kan i verste fall føre til en katastrofal tofrontskrig ved landets østlige og vestlige grenser.                                                
  • Kinas Sør-Asia-eksperter skal ikke ha blitt kontaktet før ti dager etter starten av konflikten og dette tyder på at de ikke var involvert i en eventuell tidligere planleggingsfase.
Embed from Getty Images

USAs rolle

Når to av verdens fremste militærmakter rasler med sablene er sjelden USA langt unna. President Trump tilbød seg allerede 27. mai å være fredsmekler i konflikten. Dette ble avslått både av India og Kina, men allerede tre dager senere hadde Indias statsminister Modi en tilsynelatende jovial telefonsamtale med Trump hvor han blant annet takket ja til å delta på det neste G7-toppmøtet i USA.

Nettopp det stadig bedre forholdet mellom India og USA har også blitt pekt på som en årsak til at Kina ikke lenger ser India som en mulig strategisk partner og dermed kan tillatte seg en mer aggressiv grensestrategi. Det bør her nevnes rapporter om at Modi ser på Trump som en noe ustabil strategisk partner. I Philip Rucker og Carol Lennings bok A Very Stable Genius forteller blant annet en kilde nær den amerikanske presidenten at Modi ble sjokkert da Trump i en privat samtale gav uttrykk for at han ikke var klar over at India og Kina faktisk har en felles grense.

Embed from Getty Images

Hva skjer videre?

Det virker som at det blodige sammenstøtet 15. juni bidro til å roe ned den militære siden av konflikten, men landene har ikke kommet nærmere noen felles enighet om grenseområdene. Ingenting tyder på at dette vil endre seg i nærmeste fremtid. Indias forbud mot kinesisk teknologi flytter konflikten over på et økonomisk plan. Dette er foreløpig svært populært blant den indiske befolkningen og har et visst potensial til å svekke Kinas økonomi. Likevel har Kina gode muligheter til å slå tilbake i en mulig handelskrig. Farmasøytisk produksjon er en av Indias viktigste industrier og avhengig av kinesiske komponenter. Samtidig er kinesiske investorer viktige for indiske startups. På den andre siden må det kinesiske lederskapet stille seg spørsmålet om hvor mange uvenner det er i stand til å takle i sitt eget nabolag.