Kritikk av Japans nye regjering, flere leirer oppdaget i Kina, og nye lover i India fører til protester

photo of people on a cropland Photo by Kelly Lacy on Pexels.com

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.

Japan: Bare to kvinner i ny regjering

Embed from Getty Images

Japans nye statsminister, Yoshihide Suga (i midten fremme) poserer med sine nye regjeringsmedlemmer i statsministerresidensen, Tokyo, Japan. Foto: Yoshikazu Tsuno/Gamma Press/Bloomberg via Getty Images

Yoshihide Suga, Japans nye statsminister, utnevnte nylig sin nye regjering. Utnevnelsen har høstet kritikk etter at kun to kvinner fikk plass i regjeringen, som har 21 medlemmer. Den tidligere forsvarsministeren Tomomi Inada, som også er partimedlem i regjeringspartiet LDP, hevdet etter utnevnelsen at «Japan er et demokrati uten kvinner». Sammen med flere andre kvinnelige stortingsrepresentanter leverte Tomomi Inada forslag til kvinnelig representasjon i regjeringen til den nåværende statsministeren og hans to rivaler under valgkampen. Hun mener det er tydelig at forslagene ikke ble tatt alvorlig.
Hun rettet mesteparten av kritikken mot sitt eget parti: «Kvinner utgjør halvprten av Japans befolkning og 40% av LDPs medlemmer. Hvis kvinner ikke kan diskutere politikken de ønsker innført, kan ikke japansk demokrati unngå å være ensidig.»

Kun 9,9% av stortingsrepresentantene i landet er kvinner, noe som er langt under det internasjonale gjennomsnittet på 25,1%. Japan havnet på 121. plass (av 153) i den globale likestillingsrangeringen til World Economic Forum for 2020. Det er et fall på elleve plasser siden i fjor.

BBC: Flere leirer oppdaget i Xinjiang

Embed from Getty Images

Menneskerettsaktivister demonstrerer utenfor den kinesiske ambassaden i Haag, Nederland, tidligere i år. Hver gule dukke representerer tusen forsvunnede uighurer. Foto: Pierre Crom/Getty Images

BBC melder at det har blitt oppdaget 380 antatte interneringsleirer i Xinjiangprovinsen, hjemprovinsen til en av Kinas muslimske minoritetsbefolkninger, uighurene. Det er 40% flere enn først antatt. De nye tallene kommer fra en rapport publisert av tenketanken Australian Strategic Policy Institute. Rapporten er basert på satelittbilder, intervjuer med øyenvitner, mediedekning og offisielle dokumenter. Kinesiske myndigheter hevder at de holder på å avslutte ‘omskoleringssystemet’ sitt, men byggearbeid har fortsatt i rundt et dusin leirer i løpet av de siste to årene. I følge sattelittbilder tenketanken har fått tak i er fjorten leirer fortsatt under bygging.

Kinesiske myndigheter sier selv at målet med leirene er å forhindre religiøs ekstremisme og fattigdom i regionen, mens flere vestlige stater, USA inkludert, sammenligner leirene med konsentrasjonsleirer.

Ifølge rapporten ser rundt halvparten av de nye leirene ut til å være høysikkerhetsleirer: «Funnene i vår forskning motstrider de offisielle påstandene om at ‘lærlingene’ fra de såkalte sentrene for yrkesopplæring ble uteksaminert i slutten av 2019», skriver han. «Isteden ser det ut som om mange av de fengslede nå blir formelt anklaget og låst inne i høysikkerhetsfengsel, eller sendt til inngjerda fabrikkområder for tvangsarbeid.» Samtidig er noen leirer under avvikling. Utvendige og innvendige gjerder i rundt 70 lavsikkerhetsleirer har blitt fjernet, og åtte kan ha blitt stengt helt.

Thailand: Protestene fortsetter

Embed from Getty Images

En gruppe monarkister protesterer foran parlamentet for å vise sin støtte til monarkiet og den nåværende grunnloven 23. sept i år. Denne demonstrasjonen er så langt den største i en serie demonstrasjoner både for og mot den sittende regjeringen. Demonstrasjonene begynte i slutten av juli, da en rekke studenter og demonstranter begynte å kreve myndighetsreform, at den nåværende, militær-støttede regjeringen må oppløses og statsministeren må gå av. Foto: Allison Joyce/Getty Images

Al Jazeera rapporterer at også monarkister har tatt til gatene i Thailand, for å støtte opp om monarkiet og den nåværende grunnloven. Monarkistene og regjeringskritikerne møttes utenfor det thailandske parlamentet onsdag denne uka, fordi grunnlovsforsamlingen skulle vurdere å endre grunnloven.

Demonstranter har protestert siden juli, og krever at grunnloven blir endret. De hevder at grunnloven fra 2017 ble skrevet av en pro-militær komitè for å sikre at den tidligere militærlederen Prayuth Chan-ocha kunne fortsette som statsminister. Demonstrantene krever hans avgang, og flere mener også at grunnloven gir for mye makt til Kong Maha Vajiralongkorn.

Warung Dechgitvigrom, som leda pro-monarki-marsjen til parlamentet, fortalte at han har levert et opprop mot å endre grunnloven med over 130 000 signaturer som svar på et forfatningsdokument levert av organisasjonen iWatch.

Parlamentet skulle ta stilling til endring av grunnloven på torsdag, men kom ikke frem til en beslutning.

India: Bønder og opposisjonsparti protesterer mot nye lovforslag

Embed from Getty Images

Indiske bønder protesterer mot nye landbrukslover i Kolkata 23. September 2020. Foto: Sonali Pal Chaudhury/NurPhoto via Getty Images

Det var massive streiker og protester over hele landet fredag, etter at en rekke nye landbrukslover ble godkjent i det indiske parlamentet tirsdag denne uka. Regjeringen hevder at de nye lovene blant annet vil åpne opp den strengt regulerte landbrukssektoren til markedskreftene, og at det dermed vil bli enklere for bøndene å selge sine avlinger til private kjøpere og inngå kontrakter med private selskaper. I tillegg vil det nå bli lovlig for forhandlere å lagre matvarer, noe som før har vært ulovlig for å forhindre profittmaksimering. Målet med lovene er at investeringer fra privat sektor vil stimulere til vekst i sektoren.

Flere bønder, lokale partier, landbruksorganisasjoner og opposisjonspartier mener imidlertid at dette er et feilsteg, og at dette kommer til å føre til vanskeligere forhold for bøndene som ofte ikke har infrastrukturen til selv å lagre avlingene sine mens de forhandler pris. Rahul Gandhi, Kongresspartiets leder, gikk så langt som å hevde at «lovene vil gjøre bøndene til kapitalistenes slaver».
Også delstatene vil tape på reformene, fordi de nå kan gå glipp av skatteinntekter de før fikk ved at bøndene solgte avlingene sine på statlig regulerte markeder.

Indiske bønder har vært under press lenge på grunn av feilslåtte avlinger, klimaendringer og forhindret mulighet til å forhandle om konkurransedyktige priser for avlingene sine. Flere har endt opp med uhåndterlig gjeld, og har ikke sett noen annen utvei enn å begå selvmord.