Utdanning for rohingya-flyktninger: første steg for å løse krisen

Rohingya-barn i en flyktningleir i Cox's Bazar, Bangladesh, i 2017. Foto: DFID Bangladesh/Mashrur Noor Afsar / CC BY 2.0

Mot slutten av januar 2020 tok bangladeshiske myndigheter bort et forbud mot utdanning for rohingya-barn i flyktningleirer i Cox’s Bazar, Bangladesh. Det ble dermed for første gang mulig for disse barna å få formell skolegang etter myanmarsk standard.


Skrevet av Abdul Kadir Khan, doktorgradsstudent i International Development Studies ved Universitet i Jyväskylä, Finland


Før dette forbudet ble opphevet gikk nesten halvparten av de 540 000 flyktningbarna under 12 år uten skolegang. I denne nye bestemmelsen vil barn under 14 år få undervisning i myanmarsk historie og kultur, og de over 14 år vil få relevant ferdighetstrening. Utenriksministeren i Bangladesh, A. K. Abdul Momen, uttalte blant annet at “Vi ønsker ikke en tapt generasjon rohingya. Vi vil at de skal ha utdanning, og de vil følge myanmarsk pensumplan.”

Rohingya-barn i en flyktningleir i Cox’s Bazar, Bangladesh, i 2017. Foto: DFID Bangladesh/Mashrur Noor Afsar / CC BY 2.0

Kommisjonær for flyktninger i Bangladesh, Mahbub Alam Talukder, sa også at myndighetene var enige i prinsippet lagt frem av FN om at rohingya-barna bør få undervisning basert på myanmarsk standard:

«De vil få opplæring i myanmarsk språk og annet pensum, men det er ikke mulig for dem å få undervisning i det bangladeshiske skoleverket. Det er ikke mulighet for dem å bli i Bangladesh så lenge, så på denne måten blir de faglig forberedt på en tilbakeføring til Myanmar.»

FN-representant Mia Seppo uttalte på lignende vis at dette undervisningstilbudet ville «gjøre det lettere for dem å returnere til Myanmar når tiden er inne for det.»

Embed from Getty Images

Pilotprosjekt fra FN

Som en følge av den nye bestemmelsen om formell skolegang, kom FN med en uttalelse om at et pilotprosjekt som skulle involvere 10 000 elever ville bli lansert i april (2020, red. anm). Her ville rohingya-barn settes i klassetrinn fra 6. til 9. trinn Prosjektet ville så bli ekspandert til å inkludere flere klassetrinn. I tillegg ville individer med relevant akademisk bakgrunn bli plukket ut fra både rohingya- og bangladeshiske miljøer til å jobbe som lærere. Pilotprosjektet er planlagt å følge myanmarsk pensumplan med burmesisk språk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag, hvor flere fag introduseres gradvis.

Flere bør få mulighet til utdanning

Til tross for gode planer, gjør koronasituasjonen det ekstra vanskelig, og det bør derfor gjøres endringer for å tilpasse situasjonen.

Ideelt sett vil rohingyaene som returnerer til Myanmar på grunn av skolesystemet satt i gang i Bangladesh få flere muligheter til videre utdanning og jobb. Men dagens situasjon gjør at det er lite sannsynlig at disse rohingyane vil ha mulighet til å vende tilbake i nær tid. Med mindre de tvinges til å returnere, vil de mest sannsynlig bli i Bangladesh i overskuelig fremtid. For å trekke frem et tidligere eksempel: Under den andre tilstrømmingen av rohingyaer i 1992 ble rundt 250 000 rohingyaer plassert som flyktninger i Bangladesh. Etter fem år ble rundt 230 000 av disse hjemsendt. I dag er antallet rohingya-flyktninger i Bangladesh nesten fire ganger så høyt.

Å åpne for formell skolegang i leirene er første steg mot å unngå en tapt generasjon uten utdanning. Samtidig må undervisningskvaliteten prioriteres, og gode lærere må rekrutteres. Flere lærere med kompetanse innenfor burmesisk språk og pensumplan burde ansettes. En annen utfordring knyttet til undervisningsprogrammet er gyldigheten denne undervisningen vil ha i Myanmar. I dagens skolesystem i Myanmar består grunnskolen av seks år med barneskole, tre år med ungdomsskole og to år med videregående. Dette skoleløpet bør også følges i flyktningeleirene.

Embed from Getty Images

Økonomiske utfordringer

En tredje utfordring er økonomi. Å tilby skolegang til flere tusen barn og ungdommer vil medføre store kostnader til både skolelokaler, læringsmateriale og ansatte. Koronaviruset har spredt seg raskt i Bangladesh, og landet står i fare for å møte en økonomisk krise etter at pandemien er over. Derfor trengs det langsiktig planlegging for at en potensiell tapt generasjon rohingyaer skal kunne reddes.

Embed from Getty Images

Nødvendig med samarbeid

For å løse disse utfordringene kreves det et tett samarbeid mellom Bangladesh og Myanmar. Både for å trene opp nødvendig lærerpersonell og for å skaffe et godt nok pensummateriale. Det bør derfor opprettes en formell godkjenningsplan for skolegang gjort i Bangladesh for rohingya-flyktninger som returnerer til Myanmar, slik at de er sikret muligheten til å fortsette med høyere utdanning i sitt eget hjemland.

Artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av Kjersti Litleskare