Finnes det håp for Myanmar? Valget, makt og motmakt

Mens Myanmars politiske og militære ledere viser liten vilje til demokratisering og fredsbygging, kjemper modige enkeltindivider en daglig kamp for å bygge en bedre framtid. Illustrasjon: Kue Cool for Positive Negatives & PRIO

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har etter fem år ved makten i Myanmar ikke evnet å få landet på rett kjøl. Likevel vil hun vinne valget.  Men de virkelige endringene vil komme fra folk på bakken som hver dag kjemper hardt for frihet, demokrati og fred.


Skrevet av Marte Nilsen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO)


Mens Myanmar går til parlamentsvalg 8. november, hemmes landets reformprosesser av både strukturelle hindringer og manglede politisk vilje. Og valget har blitt avlyst i en lang rekke konfliktrammede valgdistrikt, noe som undergraver stemmene fra etniske minoriteter.

Men mens politiske og militære ledere viser liten vilje til demokratisering og fredsbygging, kjemper modige enkeltindivider en daglig kamp for å bygge en bedre framtid for folk i det undertrykte og krigsherjede landet. Det er fra disse enkeltindividene de reelle endringer i Myanmar til syvende og sist vil komme fra.

I Myanmar har landrettighetsaktivister spilt en viktig rolle for å opplyse lokalsamfunn om deres rettigheter. Illustrasjon: Kue Cool for Positive Negatives & PRIO

Politisk havari

Da Aung San Suu Kyi og hennes Nasjonalliga for demokrati (NLD) vant et brakvalg for fem år siden, hadde folk i det undertrykte landet høye forhåpninger. Ville hun være i stand til å endre militærets udemokratiske grunnlov, sette i gang demokratiske reformer og velferdsprogrammer? Og sist, men ikke minst, ville hun skape fred i et land vansiret av mer enn 70 år med væpnede konflikter?  

Til tross for etniske minoriteters skuffelse over NLD, vil partiet etter alle solemerker vinne årets valg, først og fremst grunnet oppfattelsen av Aung San Suu Kyi som landets eneste troverdige nasjonale lederskikkelse.

Forhåpningene var urealistiske tatt i betraktning det harde grepet militæret i landet fremdeles holder om politikken gjennom vetomakt i parlamentet, kontroll over sentrale deler av statsapparatet og en rekke andre grunnlovfestede privilegier. Men Aung San Suu Kyi og NLD har også vist skuffende dårlig evne til å sette i verk nødvendige reformer, og den allerede skjøre fredsprosessen stagnerte i en rigid og lite fleksibel struktur.

I sin regjeringstid har NLD vært toppstyrt og uten vilje til å nyttiggjøre seg av de betydelige menneskelige ressursene av unge og dyktige folk som ville vært mer enn villige til å tjene landets første folkevalgte regjering på mer enn et halvt århundre. I stedet har regjeringens strategi tilsynelatende vært å la en kvinne fikse alt, og NLD har vært fullt opptatt med å posisjonere seg mot det mektige militæret. Denne politikken har gått på bekostning av den viktige oppgaven det er å pleie relasjonene med etniske minoritetspartier og sivilsamfunnsgrupper.

Aung San Suu Kyi overrasket en hel verden da hun i fjor bestemte seg for personlig å forsvare militæret i den internasjonale domstolen i Haag mot anklager om folkemord mot Rohingya-minoriteten. Den mest bekymringsverdige utviklingen de siste par ukene har vært beslutningen om å avlyse valget i 9 av 17 valgdistrikt i den krigsherjede Rakhine-staten, og i flere titalls valgkretser i seks ulike delstater med en betydelig minoritetsbefolkning. Tjueto plasser i parlamentet vil stå tomme. Dette bidrar til å undergrave NLDs legitimitet som fredsbygger ytterligere.

De virkelige endringsagentene i Myanmar er alle de enkeltindividene rundt om i landet som kjemper en daglig kamp for å forandre lokalsamfunnene sine og inspirere til positiv utvikling og en trygg, sikker og fredelig fremtid.

Pionerene i lokalsamfunnet

Til tross for etniske minoriteters skuffelse over NLD, vil partiet etter alle solemerker vinne årets valg, først og fremst grunnet oppfattelsen av Aung San Suu Kyi som landets eneste troverdige nasjonale lederskikkelse, særlig blant majoritetsbefolkningen, burmanerne. Men det blir stadig tydeligere at regjeringen hennes ikke er i stand til løse Myanmars mange og omfattende problemer. De virkelige endringsagentene i Myanmar er alle de enkeltindividene rundt om i landet som kjemper en daglig kamp for å forandre lokalsamfunnene sine og inspirere til positiv utvikling og en trygg, sikker og fredelig fremtid.

Sammen med PositiveNegatives har PRIO jobbet med lokale kunstnere i Myanmar og produsert illustrasjoner og animasjonsfilmer som forteller historien om noen av de modige aktivistene i landet. Illustrasjon: Kue Cool

Lærere, journalister, advokater, småbønder, leger, landrettighetsaktivister, samfunnsarbeidere, kunstnere, tidligere politiske fanger, studenter – folk fra alle samfunnslag arbeider hardt for å opplyse lokalsamfunn om deres rettigheter, om rettferdighet, solidaritet og fred. Noen av disse enkeltpersonene uttrykker seg åpent i det offentlige og utfordrer myndighetene og militæret direkte. Andre arbeider i det stille i lokalsamfunnet med holdningsendringer for å skape solidaritet mellom grupper og fremheve felles interesser. Noen er unge og bringer med seg ny energi og nye ideer. Andre har viet et helt liv i kampen for fred og rettferdighet, manøvrert stødig i et undertrykkende og farlig miljø, og tilpasset seg endrede politiske realiteter.

På Institutt for fredsforskning (PRIO), har vi gjennomført livshistorie-intervjuer med flere titalls slike freds- og rettferdighetsaktivister i tre ulike krigsrammede land – Syria, Somalia og Myanmar. Der fant vi at det sjelden er myndighetene i et land som setter i gang prosessene som fører til positiv utvikling. Slike endringer kommer oftest som et resultat av det arbeidet utallige enkeltmennesker legger ned for å mobilisere til felles handling for lokalsamfunnet. Mennesker som selv er inspirert av andre foregangspersoner eller av dramatiske vendepunkt i livet.

Disse modige menneskene har ofte tatt stor personlig risiko og ofret mye. Noen av dem har også opplevd fengsling, tortur eller tapet av sine kjæreste. Vi har fått umåtelig respekt for den unge jenta som vokste opp med sin far i fengsel, som likevel tok avgjørelsen om å gå i hans fotspor og bli en sentral studentleder og presset på for utdanningsreformer og sosial rettferdighet. Den unge gutten fra en avsidesliggende og krigsrammet landsby som kjempet for å følge drømmen om en utdannelse i Thailand for så å returnere hjem og undervise kommende generasjonene i fred og utvikling lokalt. Den modige kvinnerettighetsaktivisten som kjemper mot kvinneundertrykking i lokalsamfunnet og samtidig går til sak mot soldater anklaget for voldtekt og andre krigsforbrytelser mot kvinner. Den unge læreren, demotivert av undertrykkelsen av kritisk tenkning i skoleverket, som sluttet jobben for i stedet å delta i utviklingen av et skoleringssenter for sivilsamfunnsaktivister, for siden å lede an i reformeringen av lærerutdanningen i Myanmar.

I filmen under kan du se historien om landrettighet-saktivisten Daw Bawk Ja Lum Nyoi. Illustrasjon: Kue Cool for Positive Negatives & PRIO

Sammen med den engelske formidlingsorganisasjonen PositiveNegatives har PRIO jobbet med lokale kunstnere og produsert korte animasjonsfilmer som forteller noen av disse mektige historiene til disse modige menneskene. Fra Myanmar forteller vi historien om landrettighets-aktivisten Daw Bawk Ja Lum Nyoi. Som barn rømte hun fra krig og vokste opp i fattigdom under vanskelige forhold, men hun studerte og arbeidet hardt. I møte med all urettferdigheten rundt seg bestemte hun seg for å ta opp kampen mot de mektige kreftene som utnyttet lokalsamfunnet. Uten frykt satte hun i gang søksmål mot store selskaper støttet av militæret og høyt-stående generaler. Samtidig startet hun opp opplysningsarbeid for småbønder for å bevisstgjøre dem på deres rettigheter. Daw Bawk Jas historie er bare en av mange som inspirerer til handling for sosiale endringer i krigsrammede land som Myanmar.

Filmen om landrettighets-aktivisten Daw Bawk Ja Lum Nyoi er laget av kunstneren Kue Cool fra Myanmar i samarbeid med PRIO og PositiveNegatives.

Når burmeserne nå går til stemmeurnene, er det med forståelsen for at veien til et rettferdig og fredelig samfunn vil bli lang og kronglete mange år fremover. Like fullt, landets fremtidige ledere og de som vil være sentrale i å føre Myanmar fremover er allerede i gang med å gjøre en forskjell for lokalsamfunnet og for fremtidige generasjoner.