Hva betyr lovendring 20A for Sri Lankas demokrati?

Gotabaya Rajapaksa under et statsbesøk til Brasil i januar 2014, da han var forsvarsminister. Foto: Jorge Cardoso / Ministério da Defesa via Wikimedia Comments

Nyvalgte president Gotabaya Rajapaksa er kjent for menneskerettighetsbrudd, bortførelser og en brutal seier over tamiltigrene i 2009. Nå vil han gjøre seg selv til verdens mektigste statsoverhode. Er dette et tap for demokratiet på Sri Lanka?


Skrevet av Jeevethan Selvachandran, Cand.mag. Indien- og Sydasienstudier ved Aarhus Universitet

Den 18. november 2019 ble Gotabaya Rajapaksa valgt som president med hele 52,25 prosent av stemmene. Mindre enn ett år etter vant Sri Lankas People’s Front (Sri Lanka Podujana Peramuna – SLPP), Gotabayas parti, et overveldende flertall i parlamentet. Hva betyr dette for Sri Lanka?

Rajapaksas seier over rivalen Sajith Premadasa markerer en ny æra i den mektige Rajapaksa-familiens politiske grep om den sørasiatiske øystaten i Det indiske hav. Før presidentvalget i 2019 og parlamentsvalget i 2020 hadde det høyreorienterte, pro-Sinhala og nasjonalistiske Sri Lanka People’s Front (SLPP) klart å relansere seg selv, ledet av Gotabayas storebror Mahinda Rajapaksa og hans tilhengere. I august 2020 klarte partiet å karre til seg hele 150 av 225 seter i parlamentsvalget, og dermed også danne en flertallsregjering. Den 22. oktober i år oppnådde Gotabaya nærmest ubegrenset makt som utøvende president av Sri Lanka, da 20A ble vedtatt i parlamentet med støtte fra et bredt flertall.

Den mektige Rajapaksa-familien

Embed from Getty Images

President Gotabaya Rajapaksa hilser etter han har gitt innsettingspapirene til sin bror, tidligere president Mahinda Rajapaksa (venstre) som ble sverget inn som statsminister på Kelaniya Raja Maha Viharaya, i Colombo, Sri Lanka 9. August 2020. (Foto: Tharaka Basnayaka/NurPhoto via Getty Images)

Gotabaya tilhører en av de mektigste politiske familiene på Sri Lanka, og hans storebror, og nåværende statsminister, Mahinda Rajapaksa, var landets president fra 2005 til 2015. Da var Gotabaya forsvarsminister i brorens regjering. Som en mektig figur med militær bakgrunn, er historien hans preget av utallige kontroverser: alt fra menneskerettighetsbrudd til bortførelse av journalister, aktivister og forretningsmenn. Han er også svært godt kjent for å være arkitekten bak seieren over separatistorganisasjonen Tamiltigrene (LTTE) i mai 2009. Denne seieren innebar grove menneskerettighetsbrudd mot den tamilske befolkningen, og FN estimerer at opptil 100 000 ble drept i borgerkrigens siste fase. Mer enn 350 000 mennesker er fortsatt savnet.

Gotabaya: Den ubestridte hersker?

Det at Gotabaya nå vender tilbake til embedet som statsoverhode gir flashbacks til skrekkbølgene fra årene mellom 2005-2015 hos både etniske og religiøse minoriteter som opplevde intens forfølgelse. Ikke bare har Gotabayas pro-Sinhala buddhistregjering ført til løftede øyebryn blant internasjonale aktører som USA, EU, FN og nabolandet India, men uttalelser om en mulig styrking av presidentens makt gjennom den såkalte “20th Amendment”, eller lovendring 20A, har vakt ytterligere bekymring for landets demokratiske fremtid. Den henger allerede i en tynn tråd.

Hva er 20A?

Embed from Getty Images

Opposisjonsleder Sajith Premadasa protesterer sammen med sine tilhengere mot 20A utenfor parlamentet, 8. September 2020. (Foto: Akila Jayawardana/NurPhoto via Getty Images)

Innføringen av lovendringen 20A vil bety en tilbakeføring av et såkalt utøvende presidentskap, som ble introdusert på Sri Lanka i 1978 av daværende president J. R. Jayawardene. Dette betyr at presidenten oppnår enorme mengder makt, som i praksis gjør ham til en av verdens mektigste statsoverhoder. Makten innebærer blant annet at parlamentet kan oppløses ett år etter valget, at embetsmenn kan ansettes og sies opp uten forvarsel, at lover kan vedtas uten flertall i parlamentet, samt å gi presidenten full immunitet mot å bli forfulgt rettslig.

For at lovendringen skal kunne vedtas, trengs et to-tredjedels flertall av mandater, det vil si 150 av 225 mandater, noe SLPP-regeringen allerede har. For å motvirke dette, har Sri Lankas opposisjonsleder og leder av partiet Samagi Jana Balawegaya (SJB), Sajith Premadasa, anmodet den srilankanske høyesterett om at 20A er ulovlig og går i mot landets demokratiske idealer og institusjoner. På samme måte har talsperson for partiet Tamil National Alliance (TNA) og parlamentsmedlem M.A. Sumanthiran uttrykt til den indiske avisen The Indian Express: “20A representerer en klar usikkerhet for Sri Lankas ustabile demokrati. Det har i tillegg også potensialet til å fornye fortidens stridigheter.”

Forløperen til paragraf 20A, 19A, ble implementert av den tidligere Ranil-Srisena-regjeringen med et sterkt flertall (210 av 225 mandater), med støtte fra tamilske og muslimske partier. 19As formål var å motvirke paragraf 18A, som ble vedtatt av Mahinda Rajapaksas regering i 2010. Paragraf 18A ga presidenten mulighet til å sitte ved makten utover de maksimale to periodene, samt ubestridelig makt. Med innføringen av 19A betydde det at presidentens makt ble redusert, til fordel for parlamentet og statsministeren. Det betydde også at srilankiske statsborgere med dobbelt statsborgersskap ikke var stemmeberettighet ved valg.

Rajapaksa-brødrene i opposisjon

Embed from Getty Images

Gotabhaya Rajapaksa og Mahinda Rajapaksa viser seierstegn etter at de har levert nominasjonspapirer til valgkommisjonen før presidentvalget, 7. Oktober 2019. (Foto: Akila Jayawardana/NurPhoto via Getty Images)

I opposisjon førte Rajapaksa-brødrene en intensiv kampanje mot avskaffelsen av paragraf 19A, som de mente ville være en hindring mot økonomisk vekst og politisk stabilitet i landet. Den 3. september 2020, etter å ha oppnådd et flertall i parlamentet, fremla SLPP-regeringen nettopp det kontroversielle 20A-lovforslaget, som vil oppheve begrensninger av presidentens makt og introduksjon av uavhengige kommisjoner. Imidlertid gir srilankisk lov mulighet for offentlig innsyn i  lovforslaget over to uker. Deretter kan lovforslaget utfordres i Høyesterett, noe opposisjonen har valgt å gjøre. Når Høyesterett avgir sin endelige mening, kan lovforslaget sendes tilbake til parlamentet for stemming.

Etter flere ukers spekulasjoner ble 20A fremlagt i parlamententet den 22. Oktober i år og vedtatt med et to-tredjetalls flertall. Resultatet ble at 156 stemte for lovforslaget, 65 stemte mot og fire uteble. Overraskende nok stemte også fire parlamentsmedlemmer fra Sri Lanka Muslim Congress (SLMC) og ni parlamentsmedlemmer fra SJB for lovforslaget. Hva den vedtatte lovendringen vil føre til blir ikke kun interessant for Sri Lanka, men også for internasjonale aktører og politiske kommentatorer.

En dyster og usikker fremtid?

En ting er sikkert. Nå når 20A er vedtatt i parlamentet, vil verden bli vitne til en nedbygging av Sri Lankas demokrati og tilbakevending til den autoritære perioden mellom 2010 – 2015. På bakgrunn av dette vil det naturligvis oppstå en del spørsmål, blant annet hvem som egentlig blir vinnerne og taperne – demokratiet eller Rajapaksa?

Først og fremst vil Sri Lankas demokrati bli den store taperen gjennom vedtaket av 20A. Deretter vil den andre store taperen, på sikt, være den nåværende statsminister, Mahinda Rajapaksa, og hans politiske skjebne. Som ledende figur blant Rajapaksa-brødrene har Mahinda uttrykt store ambisjoner om å utnytte 20A til det fulle. Det ser også ut som om Mahinda Rajapaksa ikke har vært helt oppmerksom på at det ikke er ham, men broren Gotabaya som blir presidenten med uinnskrenket makt. På den måten er det to faktorer av 20A som gir store konsekvenser for Mahinda: begrensning av statsministerens makt; og at det ikke vil være mulig for ham å stille til valg på nytt som president i nærmeste fremtid.

Disse konsekvensene kan også bety en endring i den politiske dynamikken mellom Gotabaya og Mahinda. Sett med nøytrale briller vil det bli interessant å følge utfallet av hvorvidt en brødreduell om presidentembetet er under oppseiling. Eller vitner lovvedtaket om full uttelling for Gotabaya? Hvis så ikke skulle bli tilfelle, vil vedtaket da snarere bli en gevinst for en tredjepart – som ikke er Sri Lanka?
Nå når 20A er vedtatt i parlamentet, har verdiene demokrati og frihet enda en gang mistet sin innflytelse på Sri Lanka. Tiden vil vise hva de virkelige konsekvensene for Sri Lanka vil bli på sikt.