Massive bondeprotester i India, militær disputt for Japan, Joshua Wong i fengel i Hong Kong og lab-kjøtt for salg i Singapore

Bønder tresker korn nær Sangrur, Punjab i 2011. Foto: ©2011CIAT/NeilPalmer, Flickr.com

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på i lenka over.

Massive bondeprotester i India

Tusenvis av bønder protesterer mot de nye landbrukslovene. Kilde: TheQuint.com


Tre landbrukslover som ble vedtatt i september har som mål å deregulere Indias massive landbrukssektor. Statsminister Modi hevder at lovene vil ‘frigjøre’ bøndene fra mellommennenes tyranni, men svært mange bønder frykter at de tvert imot vil tape mer enn de kan tjene på de nye reguleringene og at de virkelige seierherrene vil være firma med massiv finansiell kapital.

Nå har bøndene tatt til gatene i den største landbruksprotesten på mange år. Forrige uke intensiverte protestene når titusenvis av demonstranter dro fra delstatene Punjab og Haryana mot New Delhi, Indias hovedstad. Ved hovedstadens grenser møtte de politiblokkeringer, og politiet nektet dem å passere for å samles i byen. Det ble brukt vannkanoner og veier ble gravd opp for å forhindre bøndene i å passere, men bøndene lykkes til slutt i sitt forsøk.

Forhandlinger mellom ministre og bønder begynte torsdag denne uka, men har så langt ikke ført til gjennombrudd. Bøndene har satt opp leir i utkanten av hovedstaden, og har med seg rasjoner for flere måneder i lastebilene sine.

Ifølge BBC har bøndene protestert lokalt siden lovene først ble vedtatt i september, da de blokkerte veier og toglinjer i flere delstater. Reformene søker å løsne opp i reglene rundt salg, prissetting og lagring av avlinger, men disse reglene har beskyttet indiske bønder fra det fire markedet i flere tiår og bøndene sier at de vil fortsette protestene helt til myndighetene snur.

Mer enn 86 prosent av Indias dyrkede jordbruksland kontrolleres av småbrukere som eier mindre enn to hektar land hver. De frykter at de ikke vil ha nok forhandlingskraft til å få de prisene de trenger for en anstendig levestandard når de må forhandle om å selge sine produkter til større selskaper.

Bøndene utgjør en markant politisk valgkrets, og akter ikke å fire på kravene. Gurnam Singh, en av bøndene som deltok i forhandlingene med myndighetene på torsdag, utdyper i en telefonsamtale med Al Jazeera:

«Våre krav er simpelthen at alle de tre lovene blir tilbakekalt, og at minsteprisen for avlingene (Minimum Support Price – MSP) blir garantert og nedfelt i loven.». Den neste runden med forhandlinger skal foregå i morgen, men Singh forteller at han ikke øyner særlig håp om at forhandlingene skal resultere i en overenskommelse: «Myndighetene forhandler med oss bare for å forhandle, ikke for å faktisk løse problemene våre», fortsatte han.

Myndighetene på sin side, fremholder at reformene er nødvendige for bøndene. Landbruksminister Narendra Singh Tomar ber bøndene om å avslutte protestene sine og heller fortsette med forhandlingene: «Myndighetene vil vurdere å gi flere lovfestede rettigheter til bøndene. Minsteprisen for avlinger vil fortsette, det har vi forsikret dem om,» sa han etter møtet med bøndene på torsdag.

Forrige uke gikk også rundt 250 millioner arbeidere ut i generalstreik i misnøye mot Narendra Modi-regjeringens økte liberalisering av landets politikk og nedskalering av arbeiderrettigheter, samt håndteringen av økonomien i den flere måneder lange lockdown-perioden Modi erklærte for å få bukt med koronapandemien. Det ryktes å være verdenshistoriens største streik. Streiken 26. november er årets andre generalstreik i India, og den femte i løpet av de seks årene Narendra Modi har sittet som statsminister. Denne perioden har blant annet vært preget av angrep på arbeideres rettigheter og levestandard gjennom liberaliseringsformer initiert av myndighetene.

I Norge har Unge Sikher engasjert seg i landbrukssaken, og de publiserte i går et innlegg på Facebook hvor de erklærer sin støtte til indiske bønder og åpner kommentarfeltet for spørsmål om de pågående demonstrasjonene. Fredag 4. desember arrangerer de livesending med diskusjonspanel på Oslo Gurdwaras Facebookside kl.20:00.

Japan misfornøyd med russiske missiler på omstridt territorium

Embed from Getty Images

En gruppe utsendt fra det russiske forsvarsdepartementet søker etter våpen fra 2. verdenskrig på Iturup-øya i august 2019. Foto: Sergei Karpukhin\TASS via Getty Images

South China Morning Post (SCMP) melder at japanske myndigheter har sendt en formell klage til Russland etter at det russiske militæret plasserte ut avanserte S-300V4 luftforsvarsmissiler på øya Iturup i Kurilene, en øygruppe utenfor Hokkaido. Sovjetunionen la beslag på fire av øyene i de siste dagene av 2. verdenskrig, men Japan fremholder at det rettmessig er japansk territorium og kaller dem Nordterritoriene.

Russisk fjernsyn har vist bilder av øvelser gjort med missilene, som er designet for å treffe fienders fly og innkommende missiler. Missilene har en effektiv rekkevidde på 400 kilometer. I tillegg har Russland utplassert jagerfly og anti-shipping missiler på øya.

Eskaleringen av militære spenninger helt nord ved grensa til Japan er en hodepine for statsministers Yoshihide Sugas regjering. I tillegg til den territorielle disputten med Russland er Japan i uenighet med Sør-Korea om hvem som har suverenitet over Dok-do, som Japan kaller Takeshima, og både Beijing og Taipei om hvem som eier Senkaku-øyene, som Kina kaller Diaoyu-øyene.

Toshimitsu Shigemura, professor i Internasjonale relasjoner ved Waseda universitet i Tokyo, forteller SCMP at disse tre tvistene har betydelige forskjeller. Japan har brukt mye ressurser på militær overvåkning og innhenting av informasjon sørvest i landet i forbindelse med den høyspente tvisten rundt Senkaku-øyene, og må nå kanskje omprioritere.

«Dette er veldig forskjellige situasjoner fordi Japan nå ikke utøver kontrollen over Nordterritoriene eller Takeshima, og dermed er Japans innsats her begrenset til diplomatiske kampanjer» sier han. «Derfor er Senkaku-øyene Japans prioritet akkurat nå, fordi de er internasjonalt anerkjent som japansk territorium men Kina gjør stadige forsøk på å legge krav på dem.» Shigemura tror ikke at Suga vil lykkes i å overbevise Putin om å gi tilbake kontrollen over Nordterritoriene mer enn 75 år etter krigens slutt. Japans tidligere statsminister Shinzo Abe møtte Putin ved flere anledninger for å diskutere øygruppas fremtid, men han nådde ikke fram.

Disputten om øyenes suverenitet betyr at Russland og Japan enda ikke har signert en fredsavtale som formelt ville avsluttet 2.verdenskrig.

Joshua Wong dømt til fengsel i Hong Kong

Embed from Getty Images

Aktivist og tidligere medlem av det pro-demokratiske partiet Demosisto, Joshua Wong, har på munnbind mens han går gjennom Lai Chi Kok mottakssentral dagen etter at han ble dømt til 13,5 måneders fengsel onsdag denne uka. Foto: Billy H.C. Kwok/Bloomberg via Getty Images

Demokratiforkjemperen Joshua Wong er dømt til 13 måneder i fengsel etter at han erklærte seg skyldig i å organisere og oppfordre til en uatorisert demonstrasjon utenfor politiets hovedkvarter i Hong Kong i fjor. To andre aktivister, Agnes Chow og Ivan Lam, ble også dømt til henholdsvis ti og sju måneder i fengsel for samme demonstrasjon. Chow var siktet for å ha deltatt i og oppfordret til demonstrasjonen, mens Lam var siktet for å oppfordre til den.

Alle tre er tidligere medlemmer av det nå oppløste partiet Demosisto, og har vært varetekstfengslet siden 23. november. Hundrevis av støttespillere møtte opp foran rettshuset for å vise sin støtte.

I et brev som ble publisert på Wongs sosiale medier før straffeutmålingen, fortalte Wong at han hadde blitt plassert på isolat etter at en røntgenundersøkelse angivelig viste fremmede objekter i magen hans. Wongs advokat, Jonathan Man, forteller at klienten hans led i isolat, men var ‘ok’ nå. Han la til at 23 år gamle Chow har det vanskeligere i fengsel, fordi hun aldri har vært varetekstfengslet før og dermed ikke er vant med miljøet. Chow publiserte også et brev på sine sosiale medier hvor hun skrev at hun sover dårlig og ikke føler seg så bra. Videre innrømmer hun at hun er engstelig for å måtte sone, og avslutter med at hun håper alle på utsiden av fengselet har det fint.

Onsdagens dom fører til Wongs fjerde opphold i fengsel, og hans lengste soning. Hans tidligere soninger har vart i mindre enn seks måneder. I straffedomsdokumentet skriver domstolen at «avskrekkende straffeutmålinger er berettiget for å ivareta offentlige interesser.»

«Atter en gang har myndighetene brukt den politisk motiverte anklagen om ‘oppfordring til protest’ for å straffeforfølge mennesker som bare har sagt fra og protestert fredelig», skrev Amnesty Internationals regiondirektør Yamini Mishra i en uttalelse. «Ved å målrettet gå etter kjente aktivister fra Hongkongs stort sett lederløse protestbevegelse, sender myndighetene en advarsel til alle som våger å åpenlyst kritisere regjeringen om at de kan være de neste.» Mishra la til at «selv i demonstrasjoner hvor isolerte voldshandlinger fant sted og offentlig eiendom ble skadet, burde ikke disse tilskrives andre personer eller arrangørene, ei heller til forsamlingen generelt.»

Onsdagens domfellelse er så langt den siste som er relatert til protestene i 2019. Rundt 2000 mennesker har blitt siktet for opprør, ulovlige samlinger og besittelse av våpen. Wong er også siktet i forbindelse med et møte i oktober i fjor, og politiet har sagt at etterforskningen rundt protestene vil fortsette.

Lab-kjøtt godkjent for salg i Singapore

Embed from Getty Images

Illustrasjonsbilde. Foto: Taiyou Nomachi

Singapore er det første landet i verden som godkjenner salg av laboratoriefremstilt kjøtt. Det amerikanske selskapet Eat Just kunngjorde denne uka at kyllingen deres, som er dyrket frem fra dyreceller i bioreaktorer, nå får selges på restauranter i bystaten.

I et intervju med TechCrunch forteller kommunikasjonssjef Andrew Noyes at ingen kyllinger ble drept for å fremskaffe cellene brukt til å dyrke kjøttet. Istedenfor starter prosessen med celleisolasjon, hvor celler hentes gjennom metoder som kan inkludere biopsi av en levende kylling. Etter at cellene er kultivert blir de overført til en bioreaktor og foret med en blanding av proteiner, aminosyrer, mineraler, sukker, salt og andre næringsstoffer. Deretter blir kjøttet høstet når det har oppnådd tilstrekkelig tetthet. I følge Eat Just brukes ikke antibiotika overhodet, og de hevder også at den dyrkede kyllingen har et «ekstremt lavt og betydelig renere mikrobiologisk innhold enn konvensjonell kylling.»

Administrerende direktør i Eat Just, Josh Tetrick, sa i et intervju at Eat Just ønsker at Singapore skal være deres hovedkvarter for global produksjon. Han roser myndighetene i Singapore for å være proaktive i oppbyggingen av et godt miljø for Eat Justs type arbeid og innovasjon.

Myndighetene i Singapore er engasjert i et initiativ som kalles «30 innen 30», hvor målet er at at 30% av landets matforsyninger skal produseres lokalt innen 2030. Initiativet er ledet av Singapore Food Agency (SFA), og ble startet fordi Singapore importerer over 90% av matforsyningen nå. Det gjør landet ekstremt sårbart for eksportforbud, handelsblokader og de logistiske utfordringene som har blitt tydeliggjort av koronapandemiens nedslag. Som en del av «30 innen 30» har SFA og Direktoratet for vitenskap, teknologi og forskning tilgjengeliggjort 144 millioner SGD i forskningsmidler.

Det er flere faktorer som driver etterspørselen etter dyrket kjøtt og plantebasert protein i asiatiske markeder. Den første er bekymring rundt sikkerheten til kjøtt fra slakterier, en bekymring som fikk ekstra fart under koronapandemien. Pandemien fremhevet også sårbarheter i produksjons- og forsyningskjeden som potensielt kan unngås med labproduserte kjøtt- og kjøttalternativer.

Et lite tips til slutt:


Neste uke (7 – 11 desember) arrangerer Asianettverket ASIA WEEK: Sustainable Asia. Dette skulle være Asianettverkets årlige konferanse, men på grunn av korona har konferansen blitt heldigital, med spennende seminarer og foredrag spredt over fem dager! Sjekk ut programmet og meld deg på her.