Covid-19 på Sri Lanka: Kremasjonslov rammer muslimers religionsfrihet

På Sri Lanka har nyheten om en kontroversiell lov om obligatorisk kremering av koronadøde nærmest gått ubemerket for seg i media. Men loven har skapt uro blant muslimske minoriteter, som beskylder regjeringen for brudd på menneskerettighetene.


Skrevet av Jeevethan Selvachandran, Cand.mag. Indien- og Sydasienstudier ved Aarhus Universitet

I april annonserte helsemyndighetene på Sri Lanka nye korona-retningslinjer som gjør kremasjon av koronaomkomne obligatorisk. Ifølge den islamiske trosretning anses kremering som synd og vanhelligelse av menneskelige levninger, og lovgivningen har derfor sendt sjokkbølger gjennom det muslimske samfunnet på øyen. Tidligere regler som tillot tradisjonell islamsk begravelse er annulert. Årsaken for loven er angivelig en frykt for at koronaviruset kan spre seg til grunnvannet som følge av begravelse av lik, et argument som har møtt kritikk fra flere aktører, inkludert den verdenskjente virologen Malik Peiris. Verdens helseorganisasjon godkjenner også tradisjonell begravelse og sier det ikke utgjør noen risiko for smitte gjennom grunnvannet. 

Vitenskapelig begrunnet eller islamofobisk og diskriminerende?

Hilmy Ahmed, visepresident i Muslim Council of Sri Lanka forklarte nylig til tv-stasjonenene Al Jazeera og BBC hvorfor muslimer er imot den nye loven: ”Det muslimske samfunn ser det (lovgivningen) som en rasistisk agenda fra ekstremistiske buddhister som ser ut til å holde regjeringen som gissel. WHOs koronaretningslinjer følges av de fleste europeiske land, og også Singapore, Hongkong og alle muslimske land utenom Sri Lanka. Den Islamske Samarbeidsorganisasjon (Organisation of Islamic Cooperation – OIC) uttrykte også bekymring og oppfordret myndighetene til å sikre muslimske samfunnsrettigheter, inkludert respekt for religiøse normer og ritualer. Amnesty International og Human Rights Watch oppfordret den srilankanske regjeringen til å respektere rettighetene til religiøse minoriteter.

Til tross for fordømmelsene har den srilankanske regjeringen avfeid beskyldningene om diskriminering mot muslimer. De hevder at kremasjonsloven er gjeldende for alle etniske- og religiøse grupper, til tross for at begravelse også er foretrukket blant en gruppe sinhala-buddhister. Dette har likevel blitt utfordret i høyesteretten med elleve saker lagt frem av muslimer, katolikker og andre kristne samfunn som mener loven krenker retten til religions- og trosfrihet. Til deres store skuffelse ble sakene henlagt av høyesteretten. Samtidig har pro-sinhalesiske buddhistiske organisasjoner som Sinhala Ravaya og Sinhala Api demonstrert foran presidentembetet med oppfordring om å opprettholde loven.

Maldivenes ”humanitære” unnsetning 

Den 14. desember meddelte utenriksdepartementet på Maldivene å ha mottatt en “spesiell henvisning” fra Sri Lankas president Gotabaya Rajapaksa om å legge til rette for islamske begravelsesritualer på Maldivene for srilankanske muslimer. Men ifølge srilankanske talspersoner var det Maldivene, og ikke dem, som hadde fremlagt ideen. 

Selv om nyheten kunne tolkes som en ”human” gest, ble den ikke godt mottatt av det muslimske samfunnet, som fordømte regjeringene på både Sri Lanka og Maldivene for forslaget. De insisterer på å få begrave sine døde på Sri Lanka. Leder for Sri Lanka Muslim Congress Rauff Hakeem uttrykte kritikken slik på Twitter: “Vi muslimer krever at vår regjering trekker tilbake den ubegrunnede kremasjonsloven, som ikke er basert på epidemiologisk vitenskap. Vi vil motstå ethvert forsøk fra vår regjering om å nekte oss fundamentale rettigheter til å leve og bli begravd i vårt land med verdighet”. Menneskerettighetsekspert i FN Ahmed Shaheed fordømmer også Maldivenes såkalte humanitære unnsetning til Sri Lankas muslimer. Han mener forslaget vil ha en negativ effekt ved at det øker marginaliseringen av muslimer i Sri Lanka, da det ikke har blitt diskutert med samtykke fra det muslimske samfunn og deres representanter.

Internasjonal taushet og Sri Lankas bekymringsfulle fremtid

Etter at borgerkrigen mellom regjeringen og de Tamilske Tigrene tok slutt i 2009 mente president og nåværende statsminister Mahinda Rajapaksa at landets tre etniske grupper kunne inngå kompromiss og leve fredelig sammen. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Mens tamilene fortsatt utsettes for diskriminering står muslimene nå overfor samme skjebne. Dette eksemplifiseres gjennom angrep på muslimske bedrifter og på moskeer. Fiendtligheten ble ytterligere forverret med påsketerrorangrepene i april 2019, og har vokst seg sterkere under koronapandemien.

Embed from Getty Images

Sikkerhetstiltak i Batticaloa, Sri Lanka da skolene ble gjenåpnet etter påsketerrorangrepene i mai 2019. 253 mennesker ble drept og flere hundre skadde i angrep mot tre kirker og tre hoteller i Colombo-området. (Foto: Allison Joyce/Getty Images)

På tross av begrenset motstand har Sri Lanka ikke møtt særlig kritikk for den kontroversielle kremasjonsloven, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Regjeringen føler derfor ikke press til hverken å imøtekomme muslimenes ønsker eller å overholde liberale prinsipper. Den arabiske verden, hvis økonomi Sri Lanka er svært avhengig av, har vært tilbaketrukken i sin fordømmelse. Den vestlige verden har også vært iøyenfallende stille med sanksjoner og kritikk. Dette på tross av at det allerede avventes å stille Sri Lanka til ansvar for menneskerettighetsbrudd i FNs Menneskerettighetsdomstol, med bakgrunn i siste fase av borgerkrigen mellom regjeringen og De Tamilske Tigrene, hvor det antas at 100 000 tamiler ble drept.

Det er likevel ikke kun manglende kritikk fra Vesten eller den arabiske verden som er årsak til at den nåværende kontroversen ikke blir løst. Ifølge politiske kommentatorer har muslimske ledere på Sri Lanka i flere tiår vært tilbøyelige til å støtte regjeringens etnosentriske politikk. Årsaken er et håp om å oppnå bedre toleranse og respekt hos regjeringen enn tamilene, som historien kjent valgte å gjøre motstand. Muslimenes lojalitet har på tross av dette kun blitt belønnet med forakt, diskriminering og vold. Majoriteten av muslimske representanter er likevel fortsatt nølende med å stille høyere krav til Sri Lankas regjering.

Det tamilske samfunn har overraskende nok stått sterkt i solidaritet med muslimene. Spesielt har leder av Tamil National People’s Front Gajendrakumar Ponnambalam stått i bresjen. Han har blant annet skapt oppmerksomhet rundt protester i det nordøstlige Sri Lanka, samt fordømt kremasjonsloven og krevet at den umiddelbart blir trukket tilbake i parlamentet.

Sri Lanka: Leksjon ikke lært?

Både internasjonale og nasjonale kommentatorer vil utvilsomt slå fast at den etniske konflikten ledet an av sinhala-buddhistisk etnosentrisme mot tamiler også kan gi utspring til en ny etnisk konflikt – denne gang rettet mot muslimer. Dette kan unngås dersom solidariske krefter blant sinhalere vinner frem, og dersom tamiler og muslimer klarer å stå samlet. Men frem til det blir en realitet vil Sri Lankas fremtid forbli like uforutsigbart som den har vært siden 1948.