43 års fengsel for majestetsfornærmelse i Thailand, glede over Biden/Harris i Asia og India satser på vaksinediplomati

Bilde fra en demonstrasjon i Bangkok 29. oktober i fjor. Flere av demonstrantene har blitt sladdet. Foto: ฮินะจัง for Democracy via Wikimedia commons.

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på i lenka over.

Kvinne dømt til 43 års fengsel for majestetsfornærmelse i Thailand

Embed from Getty Images

Pro-demokratiske demonstranter samlet seg i Bangkok og brukte grunnlovsdagen 10. desember i fjor til å kreve politiske reformer, inkludert tilbakekallingen av paragraf 112 i den thailandske straffeloven som omhandler majestetsfornærmelser. (Foto: Lauren DeCicca/Getty Images)

Den tidligere offentlige tjenestekvinnen Anchan Preelert ble tirsdag dømt til mer enn 43 år i fengsel for å ha fornærmet det thailandske kongehuset, melder New York Times. Hennes forbrytelse var å ha delt lydklipp som ble oppfattet som kritikk av kongehuset på sosiale medier. Hun ble i utgangspunktet dømt til 87 år i fengsel, men straffen ble halvert fordi hun sa seg villig til å erklære seg skyldig. Dette er så langt den lengste straffen gitt for å bryte Thailands beryktede lov om majestetsfornærmelser, som gjør ærekrenkelser av kongefamilien til straffbare lovbrudd, i følge rettighetsgruppa Thailandske advokater for menneskerettigheter.

«Dagens rettsdom er sjokkerende og sender et grufullt signal om at kritikk av monarkiet vil bli svært hardt straffet i tillegg til at de ikke vil tolereres», sa Sunai Phasuk, seniorforsker ved Thailand for menneskerettigheter, da dommen ble kjent.

Det har vært en kraftig økning i straffesaker som omhandler majestetsfornærmelser siden sent i fjor, etter mer enn to år hvor loven ikke ble håndhevet. I følge statsminister Prayuth Chan-ocha kom det tre år lange oppholdet på forespørsel fra Kong Maha Vajiralongkorn Bodindradebayavarangkun, som ønsket å stoppe slike rettsforfølgelser.

Men det var før en protestbevegelse rettet mot både konge og statsminister skjøt fart i fjor. Demonstranter i tusentalls samlet seg i gatene og krevde at landets kongefamilie, en av verdens rikeste, skulle underlegges grunnlovens virkeområde. Demonstrantene har krevd har krevd gransking av palassets økonomi fordi kongens overdådige livsstil har stått i sterk kontrast til den økonomiske krisen forårsaket av pandemien. De har også kjempet for å avsette statsminister Prayuth Chan-ocha, en tidligere hærgeneral som tok makten gjennom et statskupp i 2014, og som lovet å beskytte kongefamilien mot trusler.

Protestbevegelsen mot kongefamilien og det sittende regimet har vokst seg bemerkelsesverdig stor og offentlig i et land hvor kritikk rettet mot kongefamilien så langt har foregått i det skjulte. Dusinvis av thaier, deriblant tenåringer og studenter, har blitt anklaget for å ha brutt paragraf 112 i straffeloven de siste ukene. Menneskerettighetsgrupper hevder at thailandske myndigheter nå går rettens vei for å stilne noen av demonstrantene.

Også før paragraf 112 ble tatt i bruk igjen i november ble andre juridiske mekanismer, blant annet en lov om datakriminalitet og en oppvigelseslov, brukt mot personer som ble ansett for å ha ærekrenket eller fornærmet de øverste kongelige.

Straffesaken mot Anchan Preelert begynte før myndighetene sluttet å håndheve paragraf 112. Hun ble arrestert av militærjuntaen i 2015 sammen med flere andre, mistenkt for å være en del av et anti-monarkinettverk. De ble beskyldt for å bruke sosiale medier til å formidle lyd- og videoopptak som ble sett på som kritiske til daværende kong Bhumibol Adulyadej, den nåværende kongens far, som var den lengst regjerende monarken i verden da han døde i 2016.

Noen av de siktede ble raskt dømt til fengsel i mange år av en militær domstol, men straffesaken mot Anchan Preelert ble liggende. Hun hadde jobbet på departementet for statsinntekter i 30 år, men ble fengslet fra 2015 til 2018 mens hun ventet på rettsaken. Pawinee Chumsri, en av Anchan Preelerts advokater, opplyste om at de planlegger å anke dommen. Hun tror enda flere vil siktes og straffes etter paragraf 112 i fremtiden fordi myndighetene har erklært at de nå akter å bruke den aktivt – yil skrekk og advarsel for regimekritikere i landet.

‘Håp og optimisme’ – Asias reaksjoner på USAs nye statsoverhoder

Innsettelsen av Biden og Harris ble feiret flere steder i India på grunn av Harris’ indiske bakgrunn. Instagram: @Aljazeeraenglish.

Flere asiatiske statsoverhoder og politiske kommentatorer gledet seg over maktskiftet i USA denne uken, i følge South China Morning Post. Mange ser frem til å legge de fire uforutsigbare årene med Trump bak seg, og lettelsen skinte gjennom i flere av meldingene publisert på sosiale medier på onsdag.

Biden høstet spesielt lovord for å fokusere på samhold og samarbeid i sin innsettelsestale, og for to av sine første handlinger: Å gjenopprette USAs medlemskap i Verdens helseorganisasjon (WHO) og på ny forplikte USA til å følge Paris-avtalen. Mange av gratulasjonsmeldingene, blant annet fra Indonesias president Joko Widodo og Indias statsminister Narendra Modi, fokuserte på å styrke politiske bånd til Washington.

Sør-Koreas president Moon Jae-In var spesielt henrykt over Bidens budskap om forening, og skrev på Twitter at denne innsettelsen bar bud om en ny start for USA. «Jeg står sammen med det koreanske folk i din ferd mot et forent USA», skrev han.

Singapores statsmininster Lee Hsien Loong ønsket Joe Biden «all mulig suksess i hans forsøk på å hele splittelsen i USA etter det omstridte og bitre valget i november» i et Facebookinnlegg. Den pensjonerte diplomaten og politiske eksperten Tommy Koh tilføyde i sitt innlegg: «Etter kaoset de siste fire årene kan Asia nå forvente en periode preget av stabilitet, rasjonalitet og kompetanse.»

Meera Shankar, tidligere Indias ambassadør i USA, sa at det første signalet til verden fra President Biden var at USA nå kom til å bryte tvert med uforutsigbarheten hans forgjenger Trump har blitt kjent for. «Det ser ut som om Biden kommer til å føre en tradisjonell utenrikspolitikk som er mer forutsigbar enn det den har vært under Trump,» sa hun til This Week in Asia.

Joseph Liow, en internasjonal analytiker ved Nanyang Technological University i Singapore, mener at den nye amerikanske presidenten må ta hensyn til Asias håp om at engasjementet rundt bekjempelsen av klimaendringer vil være ektefølt: «Biden bør også demonstrere at han er klar over de spesifikke begrensningene og utfordringene land i Asia står overfor, som kan være veldig forskjellige fra det som er tilfelle i Nord-Amerika eller Vest-Europa.»

Statsvitere spår at oppmerksomheten snart vil dreie seg mot Biden-administrasjonens handlinger og politikk angående Kina. Bidens nominerte statssekretær, Antony Blinken, fortalte Kongressen tirsdag at han var enig i det «grunnleggende prinsippet» om Trumps strenge tilnærming til Beijing, selv om han var uenig i «en rekke aspekter ved måten han utførte den på».

Dewi Fortuna Anwar, en høyt profilert indonesisk utenrikspolitisk kommentator, sa at den indonesiske regjeringen håper Biden-administrasjonen vil innlede «et mer gunstig klima for å sikre et bredere regionalt samarbeid om økonomisk gjenoppbygging etter pandemien» samt en videreføring av regionalt fokus gjennom ASEAN (Association of Southeast Nations).

I Thailand mener politiske kommentatorer at en president fra det demokratiske parti kan vise seg å være et tveegget sverd for den militærstøttede regjeringen som i flere måneder har prøvd å slå ned på studentprotester. Sammen med Filippinene er Thailand USAs to formelle allierte utenfor NATO i Sørøst-Asia.

«En demokratisk administrasjon vil bety mer engasjement [i Thailand] enn Trump-administrasjonen har vist,» sa David Streckfuss, en uavhengig thailandsk politiker. «Biden har sagt at han vil at allierte skal vite at USA er tilbake. Det vil bety mer interaksjon med verden, og dermed kan det føre til mer press for autoritære regimer som Thailand.»

Startskudd for indisk vaksinediplomati

Embed from Getty Images

Arbeidere losser av en lastebil med Oxford-Astrazeneca COVID-19 vaksiner som nettopp har ankommet Dhaka som en gave til Bangladesh fra India torsdag 21. januar. (Foto: Kazi Salahuddin Razu/NurPhoto via Getty Images)


India akter å sende millioner av vaksinedoser til land i Sør-Asia i løpet av de neste ukene for å motvirke Kinas voksende innflytelse i regionen, i følge Al Jazeera. AstraZeneca-vaksinen er produsert av Serum Institute of India, verdens største vaksineprodusent, og beslutningen har høstet lovord fra Indias naboer. Gratis forsendelser med vaksinen har denne uka begynt å ankomme Maldivene, Bhutan, Bangladesh og Nepal. Myanmar og Seychellene er neste land på lista over mottakere når India bruker sin makt som en av verdens største legemiddelprodusenter til å bygge diplomatiske vennskap.

India sendte en million doser av vaksinen, populært kalt Covishield, til Nepal på torsdag, og gaven kommer sannsynligvis til å bidra til å reparere det anstrengte forholdet mellom nabolandene. Nepals helseminister Hridayesh Tripathi sa at vaksinen vil bli gitt til helsearbeidere og andre i førstelinja i løpet av en 10-dagers periode, og at Nepal ønsker å kjøpe ytterligere fire millioner vaksinedoser. Han ber om assistanse fra indiske myndigheter for å få dette til. Nepals utenriksminister Pradeep Gyawali fløy til India forrige uke for å formelt be om vaksinen.

Indias gest kommer på et tidspunkt hvor forholdet mellom landene har vært svært spent på grunn av en territoriell konflikt og indisk bekymring over Kinas raskt økende politiske og økonomiske innflytelse i Nepal, som ligger i Himalaya og klemt mellom de to asiatiske kjempene.

Kina har også lovet å hjelpe Nepal å håndtere pandemien, men venter på nepalsk godkjenning av den kinesiske vaksinen Sinopharm. Santosh KC, talsperson for Nepals legemiddelsdepartement Santosh KC, forklarte at Nepal har bedt Kina om å fremvise mer dokumentasjon og informasjon før de kan få godkjenning.

Bangladesh skulle opprinnelig få 110 000 doser gratis fra det kinesiske legemiddelfirmaet Sinovac Biotech, men myndighetene i Bangladesh nektet å bidra til utviklingskostnadene av vaksinen, noe som førte til stillstand. Dermed snudde Bangladesh seg til India for hasteforsyninger, og mottok to millioner vaksinedoser i gave på torsdag. Myndighetene sier at de skal starte med vaksinering av befolkningen neste uke.

Zahid Maleque, Bangladesh’ helseminister, kunne fortelle at landet vil kjøpe ytterligere 30 millioner doser av vaksinen og forventer å få månedlige leveringer med fem millioner doser fremover.

«India produserer AstraZeneca-vaksinen, og det utgjør hele forskjellen. Den kan lagres og transporteres under vanlige kjøletemperaturer, og land som Bangladesh har infrastukturen til det», sa en talsperson for landets helsemyndigheter.

India har i årevis slitt med å holde følge med kinesiske investeringer i land som Maldivene, Nepal og Sri Lanka, hvor Kina bygger havner, veier og kraftstasjoner som del av sitt Belt and Road Initiative. Men behovet for vaksiner i disse landene som er desperate etter å puste liv i sine turist-sentrerte økonomier har gitt statsminister Modi en gylden mulighet til å ta igjen noe av Kinas forsprang.

India vurderer å gi bort alt fra 12 til 20 millioner vaksinedoser til sine naboland i sin første hjelpebølge i løpet av de neste tre til fire uke, fortalte en kilde fra myndighetene til Reuters. Landet skal i følge kilden også hjelpe til med opplæring av helsepersonell i noen av nabolandene, samt bygge infrastrukturen for å kunne sette vaksinene.

«Det er en godt planlagt serie med hendelser dere ser her, og de bekrefter at vi mener alvor med vårt ‘nabolaget først’-politikk», fortalte den tidligere ambassadøren Rajiv Bhatia til Reuters.

«Dette spiller på våre styrker innen vitenskap og legemiddelindustri. Dette er en mulighet for oss til å skinne.

Torsdag oppsto en brann i Serum Institute sitt fabrikkanlegg i Pune. Brannen startet i en del av fabrikkanlegget som var under konstruksjon, og fem mennesker mistet livet i brannen.

Årsaken til brannen er ikke kjent, men det er mulig at den ble utløst av sveisearbeid i bygget. SSIs formann Cyrus S. Poonawalla lover 25 lakh (2,5 millioner rupi) i tilleggserstatning til hver av familiene som har mistet sine kjære. Han forsikrer videre at brannen ikke vil ha noen innvirkning på produksjonen av Covishield-vaksinen.