Twitterstorm rundt indiske bondeprotester, militærkupp i Myanmar og rapport om tortur av uighurer

Fra en av demonstrasjonene mot jordbrukslovene som ble vedtatt i India i september. Bilde: Randeep Maddoke (Wikimedia Commons)

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.

Kjendiser tvitrer til støtte for bondeprotester

Embed from Getty Images

Medlemmer av United Hindu Front holder plakater med ansiktene til blant annet Rihanna og Greta Thunberg under en protest mot kjendisenes innblanding i bondeprotestene. Bildet er fra 4. februar. 

Flere kjendiser, blant annet popstjernen Rihanna og klimaaktivisten Greta Thunberg, har fått sterke reaksjoner fra indiske myndigheter og deres støttespillere etter at de tok til Twitter for å markere sin støtte til de pågående bondeprotestene mot nye jordbruksreformer.

Titusenvis av bønder har slått leir i utkanten av New Delhi siden november, i protest mot nye lover som de frykter vil gjøre det lettere for store korporasjoner utnytte dem. De fredfulle protestene utviklet seg til å bli voldelige 26. januar, etter at demonstranter stormet Det røde fort i New Delhi.

Rihanna, som har mer enn hundre millioner følgere på Twitter, lenket til en nyhetssak om protestene med emneknaggen #FarmersProtest. Mer enn en halv million brukere likte tweeten. Flere andre internasjonale kjendiser, blant annet Greta Thunberg, Kamala Harris’ niese Meena Harris, samt lovgivere fra USA og Storbritannia, hang seg på og viste sin støtte til protestene.

Denne oppmerksomheten fra internasjonale kjendiser trigget sterke reaksjoner i India. Bondeprotestene har blitt en av de største utfordringene til statsminister Modi, som la fram de nye lovene som et ledd i moderniseringen av indisk jordbruk. I en uttalelse kalte det indiske utenriksdepartementet protestene en ‘intern sak’, og at ‘interessegrupper’ forsøkte å mobilisere støtte mot regjeringen. Flere høytstående ledere av BJP har også fordømt tweetene som propaganda, blant annet utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar og innenriksminister Amit Shah. Twitteraksjonen førte også til skarp kritikk fra BJPs tilhengere, som blant annet gikk til angrep på Rihannas Twitter. Samtidig har flere profilerte Bollywoodstjerner og idrettstopper tvitret til støtte for India og BJP med emneknagger som #IndiaAgainstPropaganda og #IndiaTogether.

Flere medier rapporterte at politiet i Delhi hadde sendt ut en arrestordre på Greta Thunberg, men politiet klargjorde senere at de ikke navnga noen personer i arrestordren, kun skaperne av et såkalt “toolkit”, et dokument Thunberg hadde lenket til på Twitter med informasjon om hvordan støtte protestene.

Forhandlinger mellom bøndene og regjeringsrepresentanter har ikke kommet noen vei. Myndighetene har foreslått å utsette lovene i 18 måneder, men vil ikke møte bøndenes krav om opphevelse.

Militærkupp i Myanmar

Embed from Getty Images

En demonstrant mot kuppet i Myanmar holder opp et portrett av Aung San Suu Kyi foran Myanmars ambassade i Bangkok. Flere demonstrasjoner har blitt holdt på tvers av Asia i reaksjon mot mandagens militærkupp.

Militæret i Myanmar tok makten i landet i et statskupp på mandag denne uken, etter å ha avsatt landets leder Aung San Suu Kyi, president Win Myint og flere andre høyerestående i regjeringen.

Gjennom en TV-kringkasting annonserte hæren at makten var blitt overgitt til hærens øverstkommanderende, general Min Aung Hlaing, og erklærte ett års nasjonal unntakstilstand på bakgrunn av en ubegrunnet påstand om valgfusk. Dette kommer etter måneder med økende spenning mellom den sivile regjeringen og det mektige militæret, kjent som Tatmadaw. De to partene har forsøkt å dele på makten siden valget i 2015, hvor Suu Kyis parti NLD fikk flertall. I november 2020 vant NLD valget med enda større margin, og mandagens kupp skjer på bakgrunn av dette. Det militær-støttede partiet USDP forlangte gjenvalg etter et dårlig resultat, og militæret bestridet valgresultatene. Militæret uttalte på mandag at det vil holde et nytt valg etter en etterforskning av stemmene, og vil returnere makten til det seirende partiet. Det er foreløpig usikkert når dette valget vil bli holdt.

Som følge av kuppet har tilgang på internett og nyheter blitt blokkert over hele landet. Facebook, den mest populære sosiale plattformen i landet og en viktig kilde til protester mot kuppet, har også blitt blokkert. Flere banker har også blitt midlertidig stengt, mens leger over hele landet har satt i gang en streik som følge av kuppet.

Rapport om seksualisert vold i Xinjiang-leirene

Embed from Getty Images

Fra en demonstrasjon mot Kinas undertrykkelse av uighurer foran den kinesiske ambassaden i Berlin, 23. januar 2021.

BBC har denne uken rapportert om systematisk seksualisert vold og tortur av uighurer i interneringsleirene i Xinjiangregionen i Kina. Flere tidligere innsatte, samt en vakt, har ifølge BBC fortalt om et organisert system av massevoldtekter, mishandling og tortur innenfor murene. En av disse, Tursunay Ziawudun, forteller at kvinner ble tatt ut av cellene sine hver natt og voldtatt av maskerte menn – og noen kom aldri tilbake. En annen kvinne, Gulzire Auelkhan, forteller om å bli tvunget til å kle av andre innsatte og sette håndjern på dem før de ble voldtatt. De forteller også om å bli straffet med blant annet juling og elektrosjokktortur.

Kinas president Xi Jinping skal ha besøkt Xinjiang etter et terrorangrep foretatt av uighur-separatister i 2014. Etter dette skal han ha beordret lokale myndigheter om å svare med nådeløse tiltak. Ifølge enkelte anslag blir mer enn én million menn og kvinner holdt inne i leirene, som ifølge kinesiske myndigheter er til for å ‘gjenopplære’ uighurer og andre minoriteter. Leirene har de siste par årene blitt anklaget av menneskerettighetsgrupper for å drive med masseovervåking, indoktrinering og tvangssterilisering av uighurer. Kinesiske myndigheter anerkjenner ikke anklagene.

BBCs rapport har skapt reaksjoner hos flere, blant annet USA og Storbritannia. Det har også ført til fornyet innsats for å legge mer press på verdensledere og internasjonale organer om å fordømme Kina og etterforske leirene.

Kimchi-krangel mellom Kina og Sør-Korea

Embed from Getty Images

Kimchi, kjent som en slags koreansk nasjonalrett, har siden november blitt gjenstand for en matkrangel mellom Kina og Sør-Korea.

I de siste månedene har det pågått en heftig debatt mellom Kina og Sør-Korea om opphavet til kimchi. Hva kom først: kimchi, eller den kinesiske retten pao cai?

I november 2020 la den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) ut nye reguleringer for produksjonen av pao cai, en type syltede kinesiske grønnsaker fra Sichuan. Enkelte kinesiske medier mente at disse også gjaldt kimchi, selv om det poengteres i dokumentet at dette ikke stemmer. For eksempel rapporterte den nasjonalistiske kinesiske avisen Global Times at sertifiseringen av pao cai representerte en “internasjonal standard for kimchi-industrien, ledet av Kina”. Dette fikk flere Sør-Koreanere til å tolke det som et kinesisk forsøk på å fremstille koreansk kultur som sin egen.

Kimchi blir ofte kalt pao cai i Kina, men dette er forskjellig fra retten fra Sichuan. Park Jong-cheol, president i den Sør-Koreanske kimchi-assosiasjonen, har kommentert at det trengs et kinesisk ord for kimchi for å unngå feilaktige fremstillinger.

Kontroversen har trigget en ‘matkrig’ mellom kinesere og sør-koreanere over sosiale medier. Den koreanske “mukbang”-stjernen Hamzy inkluderte emneknaggen “#koreanfood” i en video hvor hun laget og spiste retten. I en kommentar avslørte hun at videoen var laget i samarbeid med det koreanske mat- og jordbruksdepartementet, som del av en kampanje for å promotere koreansk mat. Hun kom derimot under kritikk fra hennes kinesiske seere da hun likte en kommentar fra en koreansk følger om at Kina påstår at kimchi er kinesisk. Dette ble tolket av hennes kinesiske publikum som en anti-kinesisk holdning, som førte til at stjernen ble droppet av et kinesisk selskap som distribuerte videoene hennes i Kina. Den kinesiske kjendisen Li Ziqi fikk også kritikk fra koreanske fans for å ha laget kimchi i en video.

Seo Kyoung-duk, en professor ved Sungshin Women’s University i Seoul, deltok i debatten ved å legge ut en annonse i The New York Times med budskapet “Kimchi er koreansk, men tilhører alle”. Han uttalte at annonsen var en respons til kinesiske influensere og statsstyrte mediers forsøk på å gjøre kimchi om til noe kinesisk. Han refererte med dette til en tweet av den kinesiske FN-ambassadøren Zhang Jun, som poserte med hjemmelaget kimchi.