Cyberangrep fra Nord-Korea, press mot Tokyos OL-komité og studentprotester på Filippinene

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.

Symbolsk ansettelse i Tokyos OL-komité

Embed from Getty Images

Tokyos olympiske komité bøyet seg denne uken for press og kritikk etter at komiteens leder Yoshiro Mori kom med den sexistiske kommentaren at kvinner «snakker for mye, og at møter med mange kvinnelige styremedlemmer dermed vil ta lang tid.» Mori gikk av etter uttalelsen, men OL-komiteen fikk ny kritikk for å ha planlagt å la den gamle tidligere japanske fotballsjefen Saburo Kawabuchi, en 84 år gammel mann, ta over stillingen. Etter press valgte komiteen heller å gi stillingen til 53 år gamle Seiko Hashimoto, tidligere OL-medaljevinner i skøyting. Hendelsen førte til betydelige reaksjoner i Japan, spesielt på sosiale medier. Observatører har påpekt at Mori i tidligere tider kun ville blitt kritisert for uttalelsene sine, men at han ikke ville fått noen konsekvenser utover det. At han måtte si fra seg stillingen pekes på som et tegn på at det japanske samfunnet har blitt litt mer lydhør for kvinners situasjon i et ellers svært mannsdominert yrkesliv. Samtidig kom mye av kritikken mot Mori fra det internasjonale samfunnet, og noen mener at det var dette presset, ikke minst i kombinasjon med oppmerksomheten rettet mot Japan i forbindelse med OL, som var avgjørende for at han gikk av og at Hashimoto ble ansatt.

Nordkoreanske hackere siktet for å ha planlagt å stjele 1,3 milliarder dollar

Foto: Hardik Pandey

Ifølge det amerikanske justisdepartementet jobber de tre hackerne Mr Park, Jon Chang Hyok og Kim Il for den nordkoreanske militære etterretningstjenesten. De er siktet for å ha forsøkt å stjele over 1,3 milliarder dollar fra banker over hele verden. En av de tre skal også ha hatt en rolle i hackingen av Sony Entertainment Pictures i 2014, mens alle tre anklages for å ha vært del av cyberangrepet Wannacry i 2017 som rammet Storbritannias helsedatasystem. Den operasjonen hadde også ringvirkninger for 150 andre land. Assisterende justisminister John Demers beskriver de tre hackerne som «verdens ledende bakranere.» Alle tre befinner seg trolig i Nord-Korea, som ikke utleverer sine statsborgere for straffeforfølgning i andre stater. I tillegg til de tre nordkoreanerne er amerikansk-kanadieren Ghaleb Alaumary anklaget for å jobbet som hvitvasker for hackergruppen i en annen sak. Rapporter, spesielt fra Sør-Korea, tyder på at Nord-Koreas motiv for cyberoperasjoner de siste årene har skiftet fra å handle om å erverve hemmelig informasjon eller teknologi til å handle om å stjele penger, motivert av at landet er under strenge internasjonale økonomiske sanksjoner.

Sikkerhetsstyrker får adgang til universitet på Filippinene – studenter protesterer

Embed from Getty Images

Bildet er fra en minneseremoni tidligere denne måneden til minne om et opprør i 1971, da militærstyrker forsøkte å komme seg inn på campus for å arrestere jeepney-sjåfører som protesterte mot høye oljepriser. Studentene barrikaderte inngangene, og barrikadene fra minnesmarkeringen symboliserte det akademiske samfunns kamp mot tyranniet.

På tirsdag protesterte filippinske studenter og aktivister mot en bestemmelse fra myndighetene om å la sikkerhetsstyrker patruljere på landets største universitet. I forkant av bestemmelsen har myndighetene anklaget universitetet for å være en grobunn for kommunistiske rebeller. Filippinenes president Rodrigo Duterte har den siste tiden slått hardere ned på det langvarige kommunistiske opprøret fra den væpnede fløyen til det marxist-leninist-maoistiske kommunistpartiet på Filippinene. Konflikten kan spores helt tilbake til 60-tallet og har ført til over 40 000 drepte. Ved å la sikkerhetstjenestene inn på universitetsområdet har myndighetene skrotet en avtale fra 1989 som forhindret soldater og politi å gå inn på universitetet uten tillatelse. Menneskerettighetsaktivister frykter den siste bestemmelsen vil øke sannsynligheten for undertrykkelse, diskriminering og vold mot studenter, aktivister og andre som blir anklaget for å være kommunister.