Våpenhvile i Kashmir, vold i Myanmar, og tidligere president av Sri Lanka risikerer straffeforfølgelse

Bilde fra en protest mot militærkuppet tidligere i år. Foto: Ninjastrikers, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på i lenka over.

Fornyet våpenhvile mellom Pakistan og India i Kashmir

Embed from Getty Images

Indiske soldater på motorveien mellom Srinagar og Ladakh, Ganderbaldistriktet i indisk-administrerte Kashmir, desember 2020. (Foto: Muzamil Mattoo/NurPhoto via Getty Images)

Det pakistanske og indiske forsvaret har blitt enige om å følge en våpenhvile langs grensa mellom de to landene i den omstridte regionen Kashmir, ifølge en melding fra pakistanske militæret. Dette er en sjelden oppmykning av det vanligvis iskalde forholdet mellom nabolandene, melder Al Jazeera.

En våpenhvile har vært gjeldende langs kontrollinja som deler Kashmir inn i to områder – et styrt av Pakistan, og et av India – siden 2003, men den blir ofte brutt av begge sider, noe som resulterer i både sivile og militære tap.

Direktørene for militæroperasjoner i det indiske og pakistanske forsvaret forhandlet i telefonsamtaler mellom sine respektive kontorer torsdag morgen denne uka. I følge uttalelsen fra det pakistanske forsvaret var samtalen mellom de to atommaktene fri, ærlig og hjertelig. «Begge sider er enige om å strengt overholde alle avtaler, overenskomster og våpenhvilen langs kontrollinja og alle andre områder. Avtalen vil tre i kraft fra midnatt natt til fredag», stod det i uttalelsen.

Mehbooba Mufti, tidligere delstatsminister av den indisk-kontrollerte delen av Kashmir, ønsket avtalen svært velkommen, og la til: «De to landene burde også starte en politisk dialog og forsoning med mål om å skape fred i Kashmir. Bruddene på våpenhvilen skaper mye ødeleggelse. Vi ser mennesker bli drept hver dag – politi, soldater, frigjøringsforkjempere eller sivile. Vi må få slutt på denne blodsutgytelsen.»

Ifølge det pakistanske utenriksdepartementet ble 28 sivile drept og 257 skadet av indiske våpen i fjor, og siden 1. januar i år har indiske styrker brutt våpenhvilen minst 175 ganger og såret åtte sivile. Ifølge Indias innenriksdepartement brøt Pakistan våpenhvilen minst 5133 ganger i 2020. 22 sivile og 24 soldater ble drept, og 197 mennesker ble skadet.

Innbyggerne i regionen er skeptiske til avtalen. Jibran Ahmad, en 29-år gammel forsker i Srinagar, fortalte Al Jazeera at de to landene burde «ta steg for å sikre fred i reell forstand. Vi har sett slike uttalelser før. Det er en farse. Poenget er at de to landene ikke bryr seg om livene til folk som bor i Kashmir. De handler kun når det passer dem, men vi har ikke sett ekte fred så langt», fortalte han Al Jazeera.

Sikkerhetsekspert Parvin Sawhney forklarte Al Jazeera at politisk vilje er problemet på begge sider. «Saken er at vi har gjort dette før. Vi har organisert samtaler før, vi har utført tiltak for å bedre tilliten mellom landene – men alt dette er bare så bra som den politiske viljen som står bak. Alt handler om tillit, og for å sikre det må samtalene føres på det aller høyeste politiske nivået.»

India og Pakistan har ført tre kriger og flere små konflikter mellom seg etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1947. To av disse krigene har handlet om Kashmir, som begge krever som fullstendig sitt, men som de i dag kontrollerer hver sin del av.

Vold i Myanmar

Embed from Getty Images

Folk samler seg i hovedstaden Yangon mens kjøretøy blokkerer en vei som del av en større protest mot militærkuppet tidligere i år. Myanmar har sett store protester mot kuppet, på tross av FN’s bekymringer for vold utført av sikkerhetsstyrkene mot demonstrantene. (Foto: Stringer/Anadolu Agency via Getty Images)

Tilhengere av Myanmars militære har braket sammen med motstandere av militærkuppet i Yangons gater denne uka, ifølge BBC. Militæret i Myanmar kuppet makten fra den demokratisk valgte regjeringen 1. februar i år, og siden det har landet vært preget av uro og masseprotester hvor mange krever at demokratiet blir gjeninnført.

Flere demonstrasjoner mot kuppet fant sted i hovedstaden Yangon på torsdag. Før anti-kuppdemonstranter rakk å samle seg i stort antall hadde rundt 1000 kupptilhengere samlet seg i bykjernen, og da ettermiddagen kom hadde volden eskalert mellom partene.
I følge vitner var noen av kupptilhengerne var væpnet med kniver, klubber, rør og katapulter brukt til å kaste stein. Minst tre demonstranter og en politi har blitt drept som følge av vold som har oppstått i forbindelse med protester mot militærkuppet.

Militærkuppet tok makten fra den demokratisk valgte regjeringen til Aung San Suu Kyi. Hun har blitt plassert i husarrest, og er siktet for besittelse av ulovlige walkie-talkier og for brudd på landets naturkatastrofelov. Militæret rettferdiggjorde kuppet ved å spre anklager om omfattende valgfusk i valget i november, hvor Aung San Suu Kyis parti vant med overveldende flertall.

Kuppmotstandere krever at militærstyret skal ta slutt, og at Aung San Suu Kyi slippes fri sammen med medlemmer av hennes parti NLD (National League for Democracy).
Kuppet har høstet stor kritikk fra internasjonale aktører, og sanksjoner mot militæret og andre straffetiltak har blitt iverksatt.

Facebook har utestengt Myanmars militære og dets samarbeidspartnere fra sine platformer Facebook og Instagram. Grunnen til dette er dødelig vold mot demonstranter. I en pressemelding skriver selskapet at risikoen ved å tillate Tatmadaw (Militæret i Myanmar) på Facebook og Instagram er for stor. Siden militæret kuppet makten har de arrestert demonstranter, beordret internett nedstengt og lagt ned forbud mot sosiale medier – inkludert Facebook.

Protester mot kuppet har fortsatt selv etter en dårlig tilslørt trussel om at militæret akter å bruke dødelig makt mot demonstrantene kom fra en militærvennlig TV-kanal tidligere denne uka.

Etterforskning krever at Sri Lankas tidligere president bør straffeforfølges for terrorrolle

Embed from Getty Images

Sri Lankas daværende President Maithripala Sirisena deltar på frihetspartiets 68-års jubileum i Colombo, Sri Lanka, 2019. (Foto: Akila Jayawardana/NurPhoto via Getty Images)

En etterforskning av terrorangrepene på Sri Lanka påsken 2019 ber om at landets tidligere president Maithripala Sirisena og ledende politi og etteretningstjenestemenn bør straffeforfølges for deres adferd rundt terrorangrepene, melder CNN. Selvmordsbombere angrep tre katolske kirker og tre luksushotell 1. påskedag 21. april 2019. 270 mennesker mistet livet og ytterligere 500 ble skadet i angrepene.

Undersøkelseskommisjonen mener at det bør opprettes straffesak mot president Sirisena, som gikk av i november 2019, for hans strafferettslige ansvar for angrepene.
Kort etter angrepene vedgikk Sri Lankiske myndigheter at de hadde unlatt å handle på advarsler fra flere etteretningsbyrå, blant andre fra India og USA. Undersøkelseskommisjonen ble satt sammen av Sirisena fem måneder etter angrepet, og den har nå avdekket at presidenten visste om en mulig terrortrussel før han likevel dro til India og så Singapore fra 16.-21 april 2019 uten å ha innsatt en fungerende forsvarsminister.

I den 472 sider lange rapporten som ble overlevert parlamentet denne uka skriver kommisjonen at presidenten har et strafferettslig ansvar, og anbefaler riksadvokaten «å vurdere å iverksette straffesak mot president Sirisena under en passende bestemmelse i straffeloven.» Videre skriver kommisjonen at daværende statsminister Ranil Wickremesinghe «hadde en avslappet holdning til islamsk terrorisme,» noe de hevder var «en av hovedgrunnene til at angrepet ikke ble avverget». De peker også på at den daværende statsmininsteren ikke hadde blitt invitert til noen møter i det nasjonale sikkerhetsrådet av presidenten etter at Wickremesinghe ble innsatt.

Sirisena har så langt ikke kommentert rapporten. Etter angrepet vedgikk presidenten at han var utenlands på ferie da etteretningsnotat ble sendt til forsvarsdepartementet og politisjefene. Han sa også at han ikke hadde blitt oppdatert eller varslet om informasjonen de hadde mottatt om et så dødelig angrep på sri lankisk jord.

I tillegg til strafferettslig forfølgelse av presidenten anbefaler rapporten også at tidligere forsvarssjef Hemasiri Fernando, tidligere politisjef Pujith Jayasundera, tidligere sjef for nasjonal etteretning Sisira Mendia og andre ledende skikkelser i politiet blir straffeforfulgt.