Japan markerer naturkatastrofe, protester mot militæret fortsetter i Myanmar

Byen Shizugawa i Miyagi-prefekturet ble hardt rammet av tsunamien i 2011. Bilde via Flickr.

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.

Japan markerer ti år siden tsunamikatastrofen

Embed from Getty Images

Munker ber for ofrene av naturkatastrofen i 2011 i Iwaki, Fukushima-prefekturet.

Torsdag 11. mars var det ti år siden «trippelkatastrofen» som ødela store deler av Japans nordøstkyst. Over hele landet ble det markert ett minutts stillhet kl. 2:46 på ettermiddagen, samme tid som da det kraftige jordskjelvet traff 11. mars 2011 og satte i gang en kjede tragiske hendelser. Det var det sterkeste jordskjelvet i landets historie, og målte 9.0 på Richter-skalaen. Skjelvet trigget en tsunami som på noen områder målte over 30 meter i høyde. Bølgen traff atomkraftverket Fukushima Daiichi og forårsaket en kjernefysisk nedsmelting, som ble en av verdens verste atomulykker. Over 15,000 mennesker omkom som følge av katastrofen, og over 2,000 er fortsatt savnet. I tillegg har over 40,000 mennesker enda ikke mulighet til å vende hjem. Deler av Fukushima er fortsatt stengt av på grunn av strålingsfare, og store landområder rundt kysten er fortsatt jevnet med jorden.

Myndighetene har de siste ti årene brukt 31,3 trillioner yen på å gjenoppbygge både veier, bygninger og fiskehavner, men det er fortsatt en lang vei å gå for å lege alle sårene etter katastrofen. Statsminister Yoshihide Suga uttalte torsdag på en minneseremoni i Tokyo at han vil jobbe med å forbedre levekårene slik at mennesker kan vende hjem igjen, i tillegg til å skape flere arbeidsplasser gjennom å promotere industrien. Keiser Naruhito var også tilstede under seremonien, og uttrykte sympati for alle overlevende som brått fikk livet snudd på hodet og som enda ikke har funnet seg til rette.  

Mange brukte også dagen på å markere mostand til atomvåpen og øke bevissthet rundt forebygging av katastrofer. Japan er fortsatt utsatt for naturkatastrofer, og det er 70% sjanse for at et nytt stort skjelv skal ramme Tokyo-området innen tretti år. I mellomtiden ser landet mot de olympiske leker som et symbol på landets gjenoppretting etter katastrofen – om to uker begynner fakkelstafetten fra Fukushima.

Militæret i Myanmar beskylder Suu Kyi for å ha tatt imot bestikkelser

Embed from Getty Images

Fra en fredfull protest i Yangon, 11. mars 2021.

Militærstyrker i Myanmar drepte torsdag minst ti mennesker som protesterte mot militærkuppet 1. februar. De avviste dermed en appell fra FN om å slutte å bruke vold mot fredelige demonstranter.

Militæret rettet også en ny anklagelse mot Aung San Suu Kyi, landets folkevalgte leder, som for øyeblikket sitter i husarrest. I anklagelsen hevdes det at Suu Kyi tok imot 600,000 dollar og 11 kilo gull fra en politisk alliert, tidligere minister for Yangon-regionen Phyo Min Thein. Dette er den sterkeste anklagen militæret har kommet med mot Suu Kyi siden kuppet. Ifølge en talsperson for militæret har Min Thein innrømmet å ha gitt Suu Kyi pengene, men de har så langt ikke lagt fram noe bevis. Anklagen anses som et forsøk på å miskredittere Suu Kyi og sikte henne med en alvorlig forbrytelse. I tillegg kommer den kun få timer etter en uttalelse fra FNs sikkerhetsråd som fordømmet militærets bruk av vold.  

Siden kuppet har det vært mange demonstrasjoner i Myanmar. Pressen rapporterte torsdag seks dødsfall i byen Myaing, samt ett hver i byene Yangon, Mandalay, Bago og Taungoo. Sikkerhetsstyrker har brukt vold også i tidligere protester, som har ført til flere dødsfall. Ifølge Thomas Andrews, en av FNs menneskerettighetseksperter, har militærjuntaen i Myanmar drept minst 70 mennesker siden kuppet 1. februar. Styrkene har også brukt tåregass, gummikuler og vannkanoner. Imidlertid har det også vært flere tilfeller av politi som har flyktet fra landet etter å ha nektet å følge militærets ordre om å drepe sivile. Ifølge CNN har om lag hundre mennesker, de fleste av dem politifolk og deres familier, flyktet til India for å beskytte seg selv. Kuppet har fått stor kritikk fra det internasjonale samfunnet, og USA har iverksatt sanksjoner mot militæret.

Filippinere sliter økonomisk under koronakrisen

Embed from Getty Images

Soldater i Manila får sin første dose av vaksinen mot Covid-19.

I tillegg til å være hardt rammet av koronapandemien, strever Filippinene også med økonomien. Arbeidsledigheten i landet er det høyeste den har vært på 15 år, og minst 4,5 millioner filippinere var arbeidsledige i 2020. Midt i dette er folk rammet av økende priser på mat og drikke. Afrikansk svineinfluensa har skutt prisen på svinekjøtt, en basismatvare på Filippinene, i været. Inflasjonen i landet lå på 4,7 prosent i februar, en rask økning på to år som blant annet kommer av høyere priser på alkoholfri drikke og mat – spesielt kjøttprisene har økt med hele 20,7 prosent. Afrikansk svineinfluensa ble først rapportert på filippinske gårder i 2019, og har fortsatt å herje gjennom pandemien. Landets BNP sank også med hele 9,5 prosent i 2020. Filippinene er dermed det eneste landet i Sørøst-Asia som for øyeblikket sliter med både inflasjon og en svekket økonomi. Lavtlønnede er de som blir rammet hardest, og Organisasjonen Defend Jobs Philippines argumenterer for 100 pesos (litt over 17 kroner) økning i minstelønnen. Men det er delte meninger om hvor stor forskjell det vil utgjøre å heve minstelønnen under inflasjonen.

Torsdag uttalte president Rodrigo Duterte at han snart vil gjenåpne økonomien, og oppfordret folk til å vaksinere seg. Landet startet sitt vaksinasjonsprogram 1. mars med 600,000 doser av Sinovac donert fra Kina. Samtidig rapporteres det om det høyeste daglige smitteantallet på nesten seks måneder. Landet har det nest-høyeste antallet smittetilfeller og dødsfall i Sørøst-Asia. Økonomien på Filippinene var i rask økning før pandemien traff, men strenge smitterestriksjoner har både svekket forbruket og gjort millioner arbeidsløse. Målet er nå å vaksinere om lag 70 millioner av befolkningen på 108 millioner for å oppnå flokkimmunitet og legge til rette for en gjenåpning av økonomien.

Kambodsja rapporterer første koronadødsfall

Embed from Getty Images

Bilde fra kystbyen Sihanoukville, der landets første dødsfall fant sted.

Torsdag rapporterte Kambodsja for første gang et dødsfall fra Covid-19. Dette kommer etter et nytt lokalt utbrudd hvor hundrevis er smittet. Landet har tidligere ikke registrert noen dødsfall, et helt år etter pandemiens start. Den døde var en mann i 50-årene som jobbet som sjåfør for et kinesisk selskap i kystbyen Sihanoukville. Han døde torsdag morgen, ifølge landets helsedepartement. Siden pandemien begynte har Kambodsja registrert kun 1,163 smittetilfeller, men er nå midt i et nytt lokalt utbrudd.

Ifølge helsedepartementet kan utbruddet spores til en utenlandsk borger som brøt karantene ved et hotell og dro på en nattklubb tidlig i februar. Dette førte til en smittebølge som fikk myndighetene til å stenge ned landets hovedstad Phnom Penh i to uker fra 20. februar. Nedstengingen har blitt utvidet med to nye uker. Et nedlagt hotell i hovedstaden har blitt konvertert til et sykehus for koronapasienter, mens en ny lov mot karantenebrudd holder på å tre i kraft. Landet begynte sitt vaksinasjonsprogram i februar, med 600,000 doser av den kinesisk-produserte vaksinen Sinopharm. Landet har også fått 324,000 doser med AstraZeneca-vaksinen fra India.