Hvorfor blir sjøpattedyr ansett som guddommer enkelte steder i Asia? Og hva kan dette fortelle oss om mennesker som lever i en ustabil tid? Forskningsprosjektet Whales of Power forsøker å finne svar på slike spørsmål ved å forske på forholdet mellom mennesker og hvaler i en asiatisk kontekst.
Skrevet av Ellen Haugan, vit.ass. for prosjektet
Hva har hvaler med ritualer å gjøre? Hva slags relasjoner finnes det mellom mennesker og hvaler i steder som Vietnam og Japan? Og hvordan har disse relasjonene endret seg over tid? Whales of Power er et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo som forsøker å finne svar på noen av disse spørsmålene. Prosjektet handler om skiftende relasjoner mellom mennesker og akvatiske pattedyr i maritime regioner i Nord- og Sørøst-Asia. Fokuset for forskningen er å analysere populær rituell tro og praksis for å undersøke hvordan relasjonene mellom mennesker, guder og naturen reflekterer sosiale og miljømessige endringer. Prosjektet har et bredt geografisk omfang, og strekker seg langs hele Stillehavet, fra Japan og Vietnam til Indonesia og New Zealand.
Prosjektet er ledet av Aike P. Rots, førsteamanuensis i Asiastudier ved Universitetet i Oslo. Resten av teamet er sammensatt av én postdoc og tre stipendiater som jobber med hvert sitt underprosjekt, samt to deltidsforskere. Prosjektet har fått støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), og vil foregå frem til 2024.
Et komparativt prosjekt
I diverse deler av Øst-Asia er sjøpattedyr assosiert med guddommelig kraft, og er i flere tilfeller gjenstander for tilbedelse. Det er mange teorier rundt hvordan hvalen ble til gud – for eksempel at hvalene viste fiskere steder hvor det var mye fisk. Det finnes også mange historier, spesielt i enkelte deler av Vietnam, om folk som har opplevd å bli reddet på havet av hvaler eller delfiner. I japanske kystområder blir hvalers sjeler viet rituelle seremonier. Sjøpattedyr har også blitt assosiert med vannguder og -ånder i blant annet Kina, Kambodsja, India, Indonesia og Ryukyu-øyene. I dag har disse dyrene fått symbolsk kapital – både som lokal kulturarv og symboler på naturkonservering – og har tilegnet seg nye betydninger i en tid med sekularisering og miljøødeleggelser.
Whales of Power (full tittel på engelsk: Whales of Power: Aquatic Mammals, Devotional Practices, and Environmental Change in Maritime East Asia) baserer seg på komparative studier av forholdet mellom mennesker og hvaler i et område definert som det maritime Øst-Asia. Dette foregår gjennom å se på hvordan slike forhold blir uttrykt i populære tros- og tilbedelsespraksiser. Prosjektets deltakere undersøker flere slike tradisjoner i ulike deler av regionen gjennom en kombinasjon av historisk og etnografisk forskning.
Japan: hvalfangst og minneseremonier
Japan er kjent for å ha en lang historie med hvalfangst, men de rituelle praksisene knyttet til hvaler er mindre kjent. Disse omfatter blant annet buddhistiske minneseremonier kjent som kuyō, riter som ble holdt for å ære livet til hvaler som ble drept under hvalfangsten. Men disse ritene var ikke kun forbeholdt hvaler som ble drept av mennesker – i Edoperioden (1603-1868) ble det også utført slike riter for strandede hvaler. Slike riter praktiseres fortsatt regelmessig i områder som historisk sett har vært kjent for hvalfangst. Det finnes også shintofestivaler (matsuri) som gjenskaper gammel hvalfangstpraksis og hvaltilbedelse. Hvalen var en viktig ressurs for fiskerisamfunn, som brukte hele dyret. I tillegg er det flere templer og helligdommer over hele landet som har porter, broer eller statuer laget av hvalbein. Prosjektleder Aike Rots forsker på Japan, men også på Vietnam, hvor han ser på sammenhenger mellom hvaler og religiøse ritualer. Han fikk dratt på feltarbeid i Vietnam i februar 2020, rett før koronapandemien traff for fullt, men flere festivaler var allerede blitt avlyst. Planen er å reise til Japan og Vietnam igjen så snart det blir mulig.
Vietnam: hvalguder og festivaler
I Vietnam har hvaltilbedelse foregått spesielt på kysten i den sentrale og sørlige delen av landet. Her anses hvaler som viktige, livreddende havguder, kjent som ‘Cá Ông’ (‘Herr fisk’). Når en hval dør og skylles opp på land, er det vanlig å holde begravelsesseremonier for dem. Mange templer har blitt bygd på steder hvor hvaler har skylt i land, og inneholder ofte bein fra dyrene. For mange fiskerisamfunn er Cá Ông en mektig, beskyttende guddom, og mange templer arrangerer festivaler hvor man tilber disse. Presten ber hvalgudene hjelpe og beskytte menneskene, og folk gir offergaver slik som mat, frukt, blomster, røkelse og godteri. Slike festivaler er ansett som viktig kulturarv i Vietnam. I tillegg til prosjektleder Aike, forsker stipendiaten Anh Tuan Nguyen på hval i Vietnam. Etter litt vansker med å få reist på feltarbeid, er han nå på plass i kystbyen Da Nang for å forske på hvalguden i det moderne Vietnam, hvor han blant annet studerer festivaler, urbanisering, turisme og kulturarv.
Indonesia: hvaler som forfedreånder
Noen indonesiske øyer har også hatt tradisjoner for hvalritualer, og har tro på hvaler som forfedreånder. Postdoc Florence Durney har tidligere vært på feltarbeid i Indonesia i forbindelse med hennes PhD (fra University of Arizona) om tradisjonelle kystsamfunn og marine vernområder i det sørlige Indonesia. Denne gangen håper hun på å vende tilbake for å forske på det siste samfunnet med tradisjonelle hvalfangere i Øst-Indonesia, og deres erfaringer med å forhandle mellom religiøs praksis, jakt og identitet i en tid preget av omfattende sosial og miljømessig endring. Det er foreløpig strenge restriksjoner for innreise grunnet Covid-19, noe som har begrenset muligheten for feltarbeid.
Hvaler og urfolk: aboriginal subsistence whaling
Enda en som har blitt rammet av Covid-restriksjoner er stipendiat Sonja Åman, som i utgangspunktet planla å gjøre feltarbeid både blant Maori på New Zealand og blant urfolkgrupper i Nord-Amerika for å få mer innsikt i begrepet “aboriginal subsistence whaling”. Begrepet sikter til hvalfangsten urfolk utfører, og som de tradisjonelt sett har vært avhengige av for å overleve. Det foreligger et globalt forbud mot kommersiell hvalfangst, men den internasjonale havfangstkommisjonen (IWC) tillater urfolkgrupper å drive hvalfangst som livsopphold gitt at det ikke truer noen hvalbestander. Sonja har foreløpig ikke mulighet til å reise, og fokuserer derfor på en analyse av begrepet, inkludert dets historie og skiftende betydninger.
Okinawa: dugongen som miljøsymbol
Sist, men ikke minst: stipendiaten Marius Palz er nå i Okinawa, en øygruppe sørligst i Japan, for å forske på dugongen. Dugongen er strengt tatt ikke en hval, men et annet sjøpattedyr: nemlig en sjøku. Dugongen er kritisk utrydningstruet, men har nå fått ny betydning som et dyr som står midt i kampen mellom miljøforkjempere og militæret på Okinawa. Det amerikanske militæret har hatt flere baser på Okinawa siden slutten av andre verdenskrig, men det har i flere år blitt planlagt å bygge en ny base i området kjent som Henoko Bay. Dette området er derimot kjent som habitatet til de siste gjenlevende dugongene på Okinawa. Det er kun et fåtall av dyrene igjen i området, og de har blitt symboler på miljøkampen som innbitt kjempes mellom miljøaktivister og det amerikanske militæret.
Teoretiske perspektiver
Whales of Power har tre overordnede mål når det gjelder teori. Det første handler om å bryte ut av hva man kan kalle en metodologisk nasjonalisme, hvor den moderne nasjonalstaten står som bakgrunn for enhver analyse. Selv om prosjektet ser på hvaltradisjoner i flere forskjellige land, og selv om det er et komparativt prosjekt, er det ikke fokus på at det er nasjonene man sammenligner. Prosjektet tar slik sett del i en vending mot et sterkere komparativt paradigme innen Asiastudier.
Det andre målet sikter på en gjentenkning av “folkereligion” eller populærreligion. Lokale rituelle praksiser går gjennom skiftende betydninger i det 21. århundre, ettersom verden opplever store sosiopolitiske og miljømessige omveltninger. Det trengs dermed en revurdering av rollen til slike praksiser.
Det siste målet er å skape en slags dialog mellom religion og miljøforandringer. Prosjektet har stort fokus på at vi nå lever i en tidsepoke karakterisert av menneskeskapte klimaendringer, en epoke kjent som Antropocen. Prosjektets tilnærming innebærer blant annet å kjempe mot et syn på dyr som kun symboler (noe som har vært fremtredende innen religion) – det forsøker å heller ta dyr på alvor som historiske aktører som har påvirket historiens gang. Heller enn å fokusere på spørsmålet om religion kan hjelpe med å løse miljømessige problemer, forsøker prosjektet å se på hvordan mennesker faktisk lever gjennom tider rammet av miljømessige endringer slik som klimaendringer, miljøødeleggelser og forurensning. Hvordan kan ritualer hjelpe folk å gi mening til disse forandringene?
Symboler på håp
Whales of Powers hovedhypotese er at forandringer i lokale tradisjoner for tilbedelse reflekterer forandringer i forholdet mellom mennesker og naturen, noe som igjen er forårsaket av bredere sosiale, økonomiske og miljømessige utviklinger. Hvaler og andre sjøpattedyr og deres tilbedelsespraksiser fungerer dermed som et speil som kan reflektere menneskelige svar på sosioøkonomiske og miljømessige forandringer i asiatiske kystsamfunn.
Hvaler er altså bærere av symbolsk kapital – både som lokal “kulturarv”, symboler på naturkonservering og på et tradisjonelt forhold mellom mennesker og naturen. Men de er ikke bare symboler; de er også historiske aktører som har spilt en aktiv rolle i kystkultur, økologi og religion. I både Japan og Vietnam har ritualer relatert til hvaler blitt reklassifisert som lokal eller nasjonal kulturarv, og har fått nye betydninger som følge av turisme, avfolking ved kysten og nye levebrød. Samtidig har hvalene vært en kilde til håp og begeistring gjennom tidene. Uansett når eller hvor er håp en svært mektig motivator som binder oss sammen, og hvalen har hatt denne kraften.