Koronakrisa fortsetter i India og Nepal, det er vansker i samarbeid mellom Kina og EU, G7 og Australia, og tidligere president av Maldivene er skadd i angrep

Temperatursjekk langs en vei i Delhi, mai 2020. (Foto: Gwydion M. Williams, Flickr.com https://flic.kr/p/2j9Uzoe)

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på i lenka over.

Frykt for at Nepal skal følge India

Embed from Getty Images

En helsearbeider sprayer desinfeksjonsmiddel på en kollega i Kathmandu. (Foto: Rojan Shrestha/NurPhoto via Getty Images)

Ifølge CNN skyter antallet Covid-smittede i Nepal i været, sykehuskapasiteten er sprengt og landets statsminister ber om hjelp fra andre land. Antall smittede er nå rapportert til å være rundt det samme antallet India rapporterte for to uker siden, og eksperter frykter nå at Nepal skal følge etter India. Forrige helg var 44% av koronatestene utført i Nepal positive, ifølge tall fra myndighetene sitert av Rode Kors og Røde halvmåne. De advarer nå om en nært forestående krise.
«Det som skjer i India nå er en forferdelig forsmak på Nepals framtid hvis vi ikke får slått ned denne nye bølgen», sa talsperson for Røde Kors Nepal, Dr. Netra Prasaf Timsina, i en uttalelse.
Nepal har et sårbart helsevesen med færre leger per innbygger enn India, og også en lavere vaksinasjonsrate. De høye antallet positivet tester kan bety at landet ikke fanger opp på langt nær nok smittetilfeller. I tillegg har offentlige arrangementer som festivaler, politiske samlinger og bryllup koblet med treg håndtering fra myndighetene ført til økt smittespredning.

Selv om Nepal nå har strammet inn ved grensene og innført nedstengning i de verst rammede områdene, inkludert Kathmandu, frykter mange at det ikke vil være nok. India og Nepal deler en porøs grense, og selv om Nepal nå har strammet inn vil det være vanskelig å stoppe reise mellom de to nabolandene. Flere nepalere, blant annet det tidligere kongeparet kong Gyanendra Shah og dronning Konal Shah, dro til India for å delta på Kumbh Mela, en av verdens største religiøse samlinger. Kongeparet ble innlagt på sykehus med Covid-19 da de returnerte til Nepal. Rundt samme tid samlet tusenvis seg i Kathmandu for å feire den store religiøse festivalen Pahan Charche. og i Bhaktapur for å feire Bisket Jatra, på tross av pålegg fra myndighetene om å la være.

Nepals pågående koronabølge begynte å bygge seg opp tidlig i april, og landets statsminister K.P. Sharma Oli har høstet kritikk for å anbefale at gurgling av guava-blader skal kunne kurere korona. I fjor mente han at nepalere hadde bedrre immunforsvar fordi de spiser krydder hver dag, en uttalelse som har blitt latterliggjort. Myndighetene erklærte en to uker lang nedstengning av hovedstaden 29. april , da daglige nye tilfeller var på over 4800. Dagen etter kom Helse- og Befolkningsdepartementet med en uttalelse om at kapasiteten nå var sprengt.

Mange er sinte på grunn av myndighetenes manglene håndtering av krisen. Eksperter mener at selv om det nok mest sannsynlig ikke hadde vært mulig å unngå den andre bølgen helt, kunne myndighetene gjort mye mer for å prøve å kontrollere den. Blant annet høster myndighetene kritikk for å ha latt religiøse festivaler arrangeres, og for å ikke anmode om at folk ikke skal samles i bryllup og andre store selskaper. Helseekspert Suresh Panthee mener at Nepal, i likhet med India, ble for selvtilfredse etter å ha unngått en katastrofal smitteeksplosjon i første bølge.

I tillegg er Nepal et av verdens fattigste land, og helsevesenet er utarmet. Landet har 30 millioner innbyggere, men kun 1595 intensivplasser ved sykehusene og kun 480 ventilatorer. Ifølge Verdensbanken har Nepal kun 0,7 leger per 100 000 innbyggere – det er enda færre enn India.
Lørdag forrige uke var det mangel på sengeplasser ved sykehus i 22 av landets 77 distrikter, ifølge Nepals Health Emergency Operation Center (HEOC). Myndighetene jobber på spreng for å bedre situasjonen, og bestilte 20000 oksygenbeholdere forrige uke. I tillegg har Forsvaret begynt å utvide helsetjenester i et av grenseområdene nær India for å bedre kunne teste og behandle nepalske migranter som returnerer hjem, og isolasjonssentre blir raskt bygget i mindre distrikter.

Vanskeligheter i samarbeid mellom Kina og EU, G7-landene og Australia

Embed from Getty Images

Europarådets president Charles Michel deltar i en videokonferanse med president av Europakommisjonen Ursula von der Leyen, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, president Emmanuel Macron og president Xi Jinping for å godkjenne en investeringspakt mellom Kina og EU i Brussel, 30. Desember i fjor. (Foto: Dursun Aydemir/Anadolu Agency via Getty Images)

Utenriksministerne i G7-landene har gått sammen i en uttalelse og kritisert Kina for menneskerettighetsbrudd og for å føre en økonomisk politikk basert på tvang. De har også støttet Taiwan. Dette har ikke falt i god jord hos kinesiske myndigheter som nå slår tilbake, melder South China Morning Post.

Talsmann for utenriksdepartementet Wang Wenbin sa i en uttalelse torsdag at G7 landene heller burde fokusere på internasjonalt samarbeid for å bekjempe pandemien og slå et slag for rettferdig fordeling av vaksiner, istedenfor å «bare hamstre vaksiner til seg selv og komme med smertefrie uttalelser om å hjelpe andre land.» Videre sa han at G7-landene ikke burde kritisere og forstyrre andre land med en ovenfra-og-ned holdning, og dermed undergrave den viktigste prioriteringa som nå er å samarbeide internasjonalt for å bekjempe pandemien.

Uttalelsen fra kinesisk UD kom som svar på en samlet uttalelse fra G7-landene etter at utenriksministerne fra Storbritannia, Canada, Frankrike, Italia, Tyskland, Japan og USA møttes fysisk i London for første gang etter koronapandemiens utbrudd. I uttalelsen fordømmer G7-landene Kinas menneskerettighetsbrudd i Xinjiang og Tibet, og de kritiserte spesielt behandlingen av uigurene og medlemmer av andre etniske og religiøse minoritetsgrupper. De vektla også rapporter om tvangs-sterilisering og tvangsarbeid, samt de mange «politiske omskoleringsleirene» hvor over to millioner uigurer angivelig blir holdt. Kina har tidligere benektet at slike leire overhodet finnes, og i uttalelsen støtter utenriksministerne fri og uavhengig tilgang til Xinjiang for å undersøke situasjonen i regionen.

Videre skriver de i uttalelsen at G7-landene vil samarbeide om å skape global økonomisk motstandsdyktighet mot Kinas strenge økonomiske politikk, men at de også vil se etter muligheter for samarbeid med Kina for å fremme regional og global fred, sikkerhet og velstand.

Det har også vært spekulasjoner om at EU kommer til å forlate forhandlingene om en investeringsavtale med Kina, men Kina har fortsatt håp om at avtalen med EU skal gå gjennom. En talskvinne for EU benektet tirsdag ryktene om at EU ikke lenger jobber for å ratifisere investeringsavtalen, men advarte samtidig om at ratifikasjonsprosessen ikke kan skilles fra utviklingen av det politiske forholdet mellom Kina og EU.
Etter at den såkalte CAI-avtalen (Comprehensive Agreement on Investment) ble signert i fjor har forholdet mellom Kina og EU surnet på grunn av bekymringer for menneskerettighetsbrudd i Xinjiang. EU innførte sanksjoner mot kinesiske tjenestepersoner sammen med USA, Storbritannia og Canada i mars i år som reaksjoner på de påståtte menneskerettighetsbruddene, og Kina svarte med sakjsoner mot europeiske tjenestepersoner og akademikere. Dette har satt ratifikasjonen av avtalen i fare, men Wang Wenbin sa torsdag denne uken at Kina akter å opprettholde samtalene med EU for å få avtalen ratifisert så fort som mulig.

Samtaler om økonomisk samarbeid mellom Kina og Australia har også blitt satt på vent på ubestemt tid, etter en lengre politisk konflikt mellom de to landene har eskalert de siste ukene.

Tidligere president av Maldivene skadet i angrep

Embed from Getty Images

Mohammed Nasheed, den demokratisk valgte presidenten av Maldivene som ble avsatt i et kupp, snakker på en pressekonferanse på Oslo Freedom Forum i 2017. (Foto: Julia Reinhart/NurPhoto via Getty Images)

Mohamed Nasheed, nåværende parlamentspresident og tidligere president av Maldivene, har blitt skadet i en mistenkt bombeeksplosjon i hovedstaden Male, melder BBC. Støttespillere fra regjeringspartiet Maldivian Democratic Party (MDP) sa at eksplosjonen skjedde da han var i ferd med å sette seg inn i en bil utenfor hjemmet sitt torsdag. Politiet mistenker at en bombelignende gjenstand var festet til en motorsykkel som sto parkert i nærheten.
Flere andre personer skal ha blitt skadet i hendelsen.

Parlamentspresidenten har den nest mektigste posisjonen i Maldivene. Nasheed ble landets første demokratisk valgte president etter å ha vunnet flerpartivalg i 2008, men han ble veltet i et kupp i 2012. Han ble dømt for kriminelle handlinger og kunne dermed ikke stille i presidentvalget i 2018. Etter at han ble dømt gikk han i selvpåført eksil, men han returnerte til Maldivene etter at partiet hans vant presidentvalget i 2018 og gikk inn i parlamentet.

Nasheed har vært en frittalende kritiker av militante islamister i Maldivene, hvor IS har utført angrep. Maldivene består av 1192 øyer sørvest for det indiske subkontinentet, og er en svær populær turistdestinasjon. Befolkningen er stort sett sunnimuslimer. Maldivene har hatt en urolig politiske historie helt siden valgnederlaget til den mangeårige presidenten Maumoon Abdul Gayoom i 2008, som endte tiår med autokratisk styre.

Maldivenes utenriksminister Abdullah Shahid fordømte på det sterkeste eksplosjonen og sa i en uttalelse at slike feige angrep ikke har en plass i det maldiviske samfunnet. Tilhengere av Mohamed Nasheed samlet seg torsdag utenfor sykehuset hvor han blir behandlet. Det rapporteres om at situasjonen er anspent, og politiet er utplassert for å slå ned eventuelle opptøyer.

Korona i India er en humanitær katastrofe

Embed from Getty Images

En helsearbeider står ved bredden av Gangeselva i Allahabad, Uttar Pradesh og ser på kremasjonene av ofre for koronapandemien, 6. mai 2021. Over 412 000 mennesker testet positivt for korona i India torsdag 6.mai, det høyeste antallet noensinne. Ifølge offisielle tall fra det indiske helsedepartementet nærmer antall smittede seg 20 millioner. Eksperter antar at det faktiske antallet kan være opptil ti ganger så høyt, på grunn av mangel på testing og rapportering. Bare pasienter som dør på sykehus blir talt. Sykehus har begynt å avvise pasienter fordi de ikke har kapasitet til å behandle mengden med mennesker som trenger hjelp. (Foto: Ritesh Shukla/Getty Images)

India opplever nå verdens største økning i koronadødsfall, melder The Wire. Dødsfallene har økt med 143% sammenlignet med tall fra for tre og fire uker siden, og India har nå totalt rundt 212000 døde av koronapandemien siden pandemiens begynnelse. Mørketallene antas å være svært store.
Sosiale medier flommer over med etterlysninger av oksygentanker og intensivsengeplasser, og helsevesenets kapasitet er sprengt i store byer som Delhi. Også sykehus har sett seg nødt til å sende ut SOS-beskjeder via sosiale medier, og noen har måttet gå rettens vei for å be om å få mer oksygen i nødverge. Delstatsregjeringer og landets myndigheter peker fingre mot hverandre, og anklager hverandre for å blokkere leveranser av forsyninger.

Minst 178 koronapasienter har dødd på grunn av mangel på oksygen de siste ukene. Men regjeringen har gjentatte ganger insistert på at det ikke har vært mangel på oksygen. På mandag hevdet en høytstående tjenestemann fra den indiske regjeringen i et intervju at det ikke var mangel på oksygen i Delhi eller andre steder i landet, at det bare var snakk om utfordringer med transporten. Mens han snakket, sendte flere små sykehus – bare noen få kilometer fra der han sto i hovedstaden – desperate meldinger om at de hadde gått tomme for oksygen og at pasienters liv stod i fare for å gå tapt.

Eksperter sier at mangel på oksygen bare er et av problemene som viser at hverken lokale eller nasjonale myndigheter var godt nok forberedt på den andre bølgen, og at de ikke har gjort nok for å stoppe eller minimere skadene den enorme smittespredningen fører med seg. Den pågående krisa har også avslørt underfinansieringen og forsømmelsen av det offentlige helsevesenet i India som har pågått i tiår. Mennesker dør utenfor landets sykehus uten å få behandling, og avslører den dystre virkeligheten i Indias helsevesen.

«Vårt helsevesen har alltid vært ødelagt, de rike og de i middelklassen har bare akkurat funnet det ut nå» hevder en ekspert BBC har snakket med. «De som har hatt råd til det har alltid kunnet bruke private sykehus, mens de fattige har slitt med å få en enkel legetime.» Nyere velferdsordninger, som helseforsikring og subsidierte medisiner for fattige, hjelper ikke særlig fordi helsevesenet har blitt nedprioritert over flere tiår og ingenting har blitt gjort for å øke antall sykehus eller helsepersonell.

India har de siste seks årene kun brukt 3,6% av bruttonasjonalproduktet på helse i landet – tilsammen for både offentlig og private helsevesen. Dette er den laveste andelen blant alle BRICS-landene: I 2018 brukte Brasil 9,2%, etterfulgt av Sør-Afrika som brukte 8,1%, Russland 5,3% og Kina 5%. Siste tall fra SSB viser at Norge brukte 11,3 % av bruttonasjonalproduktet på helse i 2020.
India har færre enn 10 leger per 10 000 innbyggere, og i noen delstater er antallet færre enn fem.

Lokale og internasjonale aktører har startet innsamlinger for å bidra med det de kan for å hjelpe indiske borgere gjennom denne krisa.

Unge Sikher er blant dem som ønsker å hjelpe her i Norge. De har starta innsamlinga THEY CAN’T BREATHE, hvor pengene går til å levere oksygenkonsentratorer fra Norge til India. Her kan du bidra.