Skrevet av redaksjonen
Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!
Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.
Tumulter i det indiske parlamentet
Det ble kaos i det indiske parlamentet denne uken, hvor den kontroversielle General Insurance Business (Nationalisation) Amendment Bill ble banket gjennom av den hindunasjonalistiske BJP- regjeringen. En samstemt opposisjon, deriblant Kongresspartiet, ønsket at lovforslaget skulle sendes videre til en komité som skulle vurdere konsekvensene av en økt privatisering av indiske helseforsikringer. Da lovforslaget allikevel gikk gjennom Rajya Sabha, det ene kammeret i parlamentet, oppstod det tumulter mellom en rekke parlamentsmedlemmer og flere sikkerhetsvakter. Lederen for Kongresspartiet, Rahul Gandhi, kaller hendelsen for et «drap på demokratiet» og fordømte måten lovforslaget fikk gå gjennom uten tilstrekkelig debatt. Regjeringspartet på sin side benekter anklagene, og legger skylden over på opposisjonen for å ønske å skape anarki.
Kambodsja: Tidligere leder i Røde Khmer anker folkemordsdom
Neste uke starter ankesaken til den siste gjenlevende Røde Khmer -lederen Khieu Samphan, som står tiltalt for hans rolle i folkemordet i Kambodsja for mer enn fire tiår siden. Saken gjennomføres i regi av det uavhengige Røde Khmer-tribunalet – en domstol som ble opprettet i 2006 på initiativ fra Kambodsja og med assistanse fra FN. Samphan, som nå er 90 år, har anket dommen mot han som innebærer fengsel på livstid.
Det anslås at et sted mellom 1,7 og 2 millioner mennesker døde av overarbeid, sult og massehenrettelser fra 1975 til 1979, i perioden da Røde Khmer-regimet og deres øverste leder Pol Pot hadde makten i Kambodsja. I 2014, ble Khieu Samphan dømt og fengslet for forbrytelser mot menneskeheten for den voldelige tvangsevakueringen av Phnom Penh i april 1975, da Røde Khmer-tropper drev befolkningen i hovedstaden ut på landsbygda.
Røde Khmer-tribunalet bruker en blanding av kambodsjansk og internasjonal lov. Hybdrid-domstolen har så langt bare dømt tre personer og har kostet mer enn 300 millioner dollar. Pol Pot døde i 1998 uten å bli stilt for retten.
Nåværende statsminister i Kambodsja, Hun Sen, mener nå at domstolen ikke bør behandle flere saker og har også hevdet at det vil føre til ustabilitet i landet. Hun Sen har selv en fortid i Røde Khmer.
Kina: kanadieren Michael Spavor dømt til 11 års fengsel
Embed from Getty ImagesMeng Wanzhou, finansdirektør i Huawei, på vei til retten i mai 2020.
Den kanadiske businessmannen Michael Spavor, som ble arrestert og siktet for spionasje i Kina i 2018, ble denne uken dømt til 11 års fengsel. Arrestasjonen av Spavor og den tidligere kanadiske diplomaten Michael Kovrig, som ble fengslet på samme tid, knyttes av mange til anholdelsen av finansdirektør i Huawei Meng Wanzhou i Canada. Hun ble anholdt noen dager før, og arrestasjonene av Kovrig og Spavor tolkes som en diplomatisk gjengjeldelse fra Kinas side. Det bilaterale forholdet mellom Canada og Kina har forverret seg siden, og spørsmål reises om hva som vil skje dersom Canada utleverer Meng til USA.
Meng er siktet for å ha villedet banken HSBC Holdings PLC om Huaweis forhandlinger med Iran, som potensielt kan ha ført til brudd på USAs økonomiske sanksjoner mot Iran.
Siden Mengs arrestasjon har Kina foruten Spavor og Kovrig dømt fire kanadiere til døden over narkotikalovbrudd. Beijing avviser at arrestasjonene og dommen til Spavor har noe med Mengs sak å gjøre, og hevder at myndighetene kun praktiserer gjeldende rettspraksis.
Sørkoreanske kvinner slår et slag for kortklipt hår
Embed from Getty ImagesBueskytter An San poserer med gullmedaljen under årets Olympiske leker.
Da sørkoreanske An San vant tre gullmedaljer i bueskyting under årets OL i Tokyo, ble hun ikke møtt med bare jubel, men også massiv kritikk fra menn i hjemlandet som blant annet kritiserte henne for å være feminist på grunn av hennes korte frisyre. Nettforum florerte med hatkommentarer fra antifeminister, som dro frem den korte klippen samt at An går på et kvinneuniversitet som bevis på at hun er feminist. Flere ville også ha henne til å beklage seg og levere tilbake medaljene sine.
Ettersom kritikken mot 20 år gamle An økte, har sørkoreanske kvinner i de siste ukene tatt til sosiale medier for å markere sin støtte til bueskytteren, ved å legge ut bilder av seg selv med kortklipt hår. Titusenvis av kvinner har så langt deltatt i støttekampanjen under emneknaggen #women_shortcut_campaign. Kampanjen ble startet av Han Jiyoung som en reaksjon på de negative kommentarene mot An.
Å ha kort hår er blitt assosiert med det å være feminist etter at bevegelsen «Cut the Corset» fra 2018 inspirerte en bølge av kvinner til å klippe håret og slutte å bruke sminke. Bevegelsen oppstod som følge av økende protester mot den utbredte forbrytelsen av å filme kvinner med skjult kamera for så å laste opp videoene på pornonettsteder. Kortklipt hår i seg selv er dermed blitt en slags politisk uttalelse, og selv ordet feminist er blitt et ladet begrep som mange assosierer med å hate menn. Mange unge menn oppfatter det som at kvinner får en fordel når det kommer til konkurranse om jobber og universitetsplasser – blant annet fordi menn må delta i obligatorisk militærtjeneste i 18 måneder. Men sørkoreanske kvinner tjener fortsatt kun 63% av hva menn gjør, og landet er rangert som et av verdens verste for kvinner i arbeid.