Statsministeravgang i Malaysia, ingen frihandelsavtale mellom USA og India, og kinesisk optimisme overfor Taliban

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å følge instruksene nederst i brevet.

Malaysias statsminister går av

Denne uken gikk Muhyiddin Yassin av, etter kun 17 måneder som statsminister i Malaysia. Dette er historisk sett den korteste perioden en statsminister har sittet i landet, etter uavhengigheten i 1957. Yassins avgang må sees i lys av en økende kritikk mot hans håndtering av Covid-19-pandemien, hvor myndighetene ikke klarte å forhindre en langt mer alvorlig andre bølge av infeksjoner, og at landet som følge av pandemien har opplevd en økonomisk krise. I tillegg var mange var misfornøyde med måten Yassin innførte unntakstiltand på ved å midlertidig oppløse parlamentet under pandemien. Etter å ha mistet støtten fra flertallet av koalisjonspartiene i Perikatan Nasional («nasjonalalliansen), bestående av Malaysian United Indigenous Party, Malaysian Islamic Party, Homeland Solidarity Party, Sabah Progressive Party og Parti Gerakan Rakyat Malaysia, leverte Yassin sin oppsigelse til kongen (som for øyeblikket er sultan Abdullah av Pahang).

Kongen av Malaysia har uttalt at han ønsker at en eventuell ny statsminister må godkjennes av parlamentet, for å sørge for at landets nye leder har tillit. Blant de heteste kandidatene til å overta jobben etter Yassin, finner vi Anwar Ibrahim og Ismail Sabri Yaakob, hvorav sistnevnte levnes særlig gode sjanser. Yassin vil sitte som statsminister i en provisorisk regjering frem til valget er avgjort.

Kinesisk optimisme overfor Afghanistan

Kina var et av få land som uttrykte at de ønsket vennlige forbindelser med Taliban, etter at Afghanistans hovedstad Kabul falt denne uken. Til tross for at Kina har stengt deler av sin konsulære virksomhet i Kabul, har de foreløpig ikke foretatt noe evakuering av personell. Kina har økonomiske interesser i det krigsherjede sentralasiatiske landet, og er blant annet tungt inne i gruvevirksomhet. Hua Chunying, talsperson for det kinesiske utenriksdepartmentet, uttalte på mandag at Kina respekterer ønskene og valgene til det afghanske folket, etter at Taliban i en lynoffensiv tok over hovedstaden. Kina virker foreløpig å sette lit til de mer moderate uttalelsene Taliban har kommet med siden maktovertakelsen, blant annet at de ønsker å skape en inkluderende, islamsk, regjering, i tillegg til løfter om at gruppen skal sørge for fred og sikkerhet både for afghanere og utenlandske interesser. Så sent som i juli besøkte flere Taliban-ledere Kina, inkludert den mektige Mullah Abdul Ghani Baradar, hvor de hadde et møte med Kinas utenriksminister Wang Yi. Her forsikret Taliban-lederne at kinesiske interesser vil bli beskyttet, og at Kina er velkomne til å bidra i fredsprosessene i landet fremover.

Kinas pragmatiske forhold til Taliban settes i forbindelse med stormaktens uro rundt grensen mot Xinjiang, og at et ustabilt Afghanistan vil kunne bli et arnested for terrorgrupper med bånd til uighurer i Kina.

Kinas utenriksminister Wang Yi, i møte med Taliban-ledere i Tianjin i juli. Foto: kinesiske myndigheter

Frihandelsavtale på vent mellom India og USA

Indias handelsminister, Piyush Goyal, uttalte denne uken at indiske fremstøt for en frihandelsavtale mellom India og USA har stoppet opp. I følge Goyal skal USAs president Joe Biden selv ha uttrykt at han per dags dato ikke ønsker en slik avtale mellom landene. India ønsker å få på plass bedre handelsavtaler med USA, i tillegg til flere andre land, deriblant Australia og EU. India har opplevd en økonomisk nedgang under Covid-19-pandemien, og trenger sårt å få økonomien opp å gå igjen. Tidligere forhandlinger rundt frihandelsavtaler har strandet i møte med blant annet skepsis til fri tilgang til det indiske markedet for utenlandske aktører, noe indiske myndigheter nå ønsker å imøtekomme i større grad. India har tradisjonelt ført en proteksjonistisk politikk, særlig innenfor landbruk og industri, men har under den hindunasjonalistiske BJP-regjeringen, ledet av statsminister Narendra Modi, uttrykt ønske om å delta mer aktivt i verdenshandelen. Det gjenstår imidlertid en hel del jobb for myndighetene med å overtale den indiske befolkningen om eventuelle fordeler ved å åpne opp ytterligere for utenlandske investeringer, uten at dette går på bekostning av indiske arbeidsplasser og økonomiske interesser.

Illustrasjonsfoto: Pixabay