Chuseok – en høytid i endring

Feiring av Chuseok i Seoul. Foto: Jeon Han, Ministry of Culture, Sports and Tourism, Korean Culture and Information Service via Flickr.com

Skrevet av Felicia Istad, doktorgradskandidat ved Korea University, Seoul

Ukene før høytiden er hektiske. Ansatte ved små og store bedrifter jobber iherdig med å gjøre ferdig arbeidet i tide til feiringen. For noen år siden stod de fleste av Seouls mange skyskrapere opplyst til sent på kveld, mens arbeidere jobbet overtid i dagene før chuseok. Dette har gradvis endret seg siden 2018, da det kom en ny lov som krever kortere arbeidsdager. Loven har blitt implementert i faser, og startet med ansatte ved større bedrifter som Samsung og Hyundai. Seok-hyeon jobber i Samsung og forteller om merkbare endringer i hverdagen:

“Jeg pleide å jobbe til elleve om kvelden, men den nye loven gjør at jeg må få ferdig arbeidet innen klokken seks. Nå kan jeg gå hjem og spise middag med familien istedenfor.”

En høytid for venner og vennetjenster

Ikke så ulik vår egen tradisjon for julebord, møtes venner og kollegaer etter jobb for å ønske hverandre god høsttakkefest. Det er populært å treffes på barbeque-restaurant, hvor folk sitter tett i tett rundt bord med innebygd grill. På grillen freser det i tynne strimler av okse og svin. Mens kjøttet godgjør seg klinkes det i små glass med soju, et populært koreansk brennevin.

Det har også vært en utbredt skikk for bedrifter å ta med kunder og politiske forbindelser ut på en helaften, som involverer alkohol, mat, karaoke og eskortepiker. Dermed ble chuseok et høydepunkt for service- og retail-industrien, som tjente godt på fullbookede restauranter og gavebestillinger. Seok-hyeon forteller om jobbmiddager med høyt alkoholinntak:

“Vi kunne sitte til langt på kveld, ofte til etter midnatt og deretter tilbake på jobb tidlig neste morgen.”

I Gangnam og andre finansdistrikt kunne man for noen år siden se menn i dress og slips sjangle bortover gatene, på jakt etter drosje. Nå tar en ny generasjon unge ledere oppgjør med drikkepresset. Dessuten har strengere regler for korrupsjon gjort det vanskelig å bruke chuseok som påskudd for smøre politikere og offentlige ansatte. Det er fortsatt liv i gatene, men færre folk i karaokebaren.

Embed from Getty Images

Høytidsstemning 

Klokken elleve om kvelden er Gangnam t-banestasjon full av mennesker som skal hjem fra jobb og sosiale lag. På perrongen står unge menn og kvinner i dress og venter på neste tog. Mange bærer på gavesett til foreldre og svigerforeldre. De store, flate boksene inneholder ginsaeng, matolje, såpeprodukter, hermetisert skinke og eksklusivt koreansk oksekjøtt. Det kjøres storstilt promotering på kjøpesentrene i ukene før chuseok og gatene er mer hektiske enn vanlig. Luften sitrer av spenning og nedtellingen kan til forveksling minne om den norske førjulssesongen.

Dagen før den store dagen er billetter til fly, tog og buss er for lengst utsolgt. Langs veiene står biler i kø. Til vanlig bor halvparten av landets innbyggere i hovedstaden Seoul og området rundt (Incheon og Gyeonggi provinsen). Det tilsvarer rundt 25 millioner mennesker. Når høytiden endelig begynner er hovedstaden uvanlig stille. Gatene er folketomme, kafeer og butikker står stengt. Rundt om i landet samles familier til høsttakkefest. 

Embed from Getty Images

Døde og levende samlet til fest

Sør-Korea har en lang tradisjon som jordbrukssamfunn. Høsttakkefesten chuseok begynte som en feiring av årets store innhøstning. Men høytidenhandler om mer enn markens grøde, det er også en viktig anledning til å takke familiens forfedre. En lang tradisjon med konfusianisme gjør at respekt for eldre står sentralt i den koreanske kulturen. Også sjamanisme har dype røtter i Sør-Korea, så det er mange som tror at de døde lever videre i den åndelige verden. Til og med kristne og buddhister benytter chuseok til å hilse de avdøde. 

Høsttakkefestens høydepunkt er en seremoniell hilsen til forfedrene, kjent som charye. Det plasseres et stort, men lavt bord i stuen. Dette dekkes til med sesongens frukter, et titalls små retter og det beste av fisk og kjøtt. I tillegg til de faste innslagene velger mange å sette på mat som de avdøde pleide å spise da de var i live. Det kan ta opptil flere dager å forberede all maten, som i noen tilfeller skal mette storfamilier på opptil femti mennesker. På bordet plasseres det røkelse og i bakgrunnen settes det opp et skjermbrett med klassisk dekor.

Langs den ene langsiden av bordet står det bilder av de avdøde eller minneplater med navn inngravert. Foran plasseres det boller med dampende ris. Seremonien åpner med en hilsen til forfedrene. Familien stiller seg opp på rekke og går ned på kne, reiser seg opp for så å gjenta hilsenen. Eldste sønn i huset serverer alkohol til forfedrene i små kopper av kobber, som plasseres ved siden av risbollene. En skje blir stukket oppi hver bolle. Maten er servert.

For å gi plass til forfedrenes spøkelser, går familien inn i et annet rom i huset. Mens de avdøde inntar maten hviskes det i lave stemmer og huset preges av en høytidelig stemning. Når spøkelsene har dratt er det duket for festmåltid blant de levende.

Embed from Getty Images

Et samfunn i endring

Chuseok representerer gamle tradisjoner i et moderne samfunn. Det er fremdeles vanlig at familier kun utfører charye for forfedrene til ektemannen. I en familie med bare døtre holdes det ingen seremoni. Istedenfor får døtrene ansvar for alle forberedelsene til seremonien i mannens familie. Sør-Korea har lenge vært et patriarisk samfunn, men de siste årene har det skjedd en gradvis endring. Kvinner deltar mer i arbeidslivet, får færre barn og går i demonstrasjonstog for #metoo. I bokhandlene står den norske feministromanen Egalias Døtre på bestselgerlista, sammen med den globale bestselgeren Kim Jiyoung, Born 1982. 

Også mannens rolle i samfunnet har endret seg. Et av de mest populære showene på koreansk tv i dag handler om hjemmeværende pappaer. Kjønnsroller i endring gjenspeiles i høsttakkefeiringen. Stadig flere familier dropper seremonien eller bestiller en pakkeløsning fra kommersielle aktører. Blant de som fortsetter tradisjonen på eget kjøkken er det også menn som deltar. En kvinne i 50-årene, Myeong-soon, forteller at hun etter å ha giftet seg med eldste sønn i huset egenhendig laget mat til femti personer hvert høst:

“Endringene startet i det små. Først fikk jeg hjelp fra svigersøster, deretter begynte en av svigerbrødrene mine å ta oppvasken. Nå bidrar de voksne sønnene mine både under forberedelsene og oppryddingen etterpå. Vår generasjon har hatt det tøft, men det blir heldigvis lettere for neste generasjon.”