Seier for indiske bønder, tvangsflytting av Rohingya i Bangladesh og verdens 100 mest forurensede byer ligger i Asia

Indiske bønder på vei til hovedstaden Delhi for å protestere mot jordbrukslovene, november 2020. (Foto: Randeep Maddoke; randeepphotoartist@gmail.com - Provided by eMail from Randeep Maddoke, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=97336812 )

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.

Statsminister Modi trekker tilbake omstridte landbrukslover

Embed from Getty Images

Bønder feirer ved grensa mellom Delhi og delstaten Haryana fredag 19. november, 2021. Foto: Anindito Mukherjee/Bloomberg via Getty Images

Etter et helt år med demonstrasjoner og protester har statsminister Narendra Modi besluttet å trekke tilbake de kontroversielle landbrukslovene den indiske regjeringen innførte i september i fjor. Beslutningen kommer rett før delstatsvalgene i Uttar Pradesh, Punjab og Uttarakhand, og er den største politiske retretten Modi har gjort etter at han kom til makten i 2014.
Tusenvis av bønder satte opp leir i protest på grensa til hovedstaden Delhi i november i fjor, og har bodd der siden. Mange har dødd av Covid-19, varme- og kuldesjokk i kampen mot landbrukslovene, som var en liberalisering av reglene rundt salg, prissetting og lagring av landbruksvarer. Regjeringen har hele tiden hevdet at lovene skulle være til fordel for småskalabønder, men bøndene på sin side hevder at de ville ha blitt mye mer utsatt for svingninger i det frie markedet etter liberaliseringen. Modis erklæring ble møtt med jubel og feiring, men demonstrantene sier at de ikke har planer om å ta Modis muntlige lovnader for god fisk:
– Vi har ingen tro på et muntlig løfte. Med mindre vi ser skriftlig at lovene faktisk er opphevet, kommer vi til å bli her, sa Raj Singh Chaudhary, en 99 år gammel demonstrant, til BBCs Salman Ravi. Chaudhary er en av de som har streiket ved Delhi-Ghazipur grensa et år. Hans kommentar fikk støtte av den fremtredende bondelederen Rakesh Tikait, som sa at bøndene først vil avbryte protesten etter at lovene er opphevet i parlamentets vintersesjon. Han mener også at regjeringen burde ta stilling til andre forhold som påvirker bøndene.

Samyukta Kisan Morcha (SKM), en paraplygruppe bestående av rundt 40 bondefagforeninger, har i ett år nektet å trekke seg tilbake til tross for anmodninger fra regjeringen om å avslutte protesten. Bønder fortsatte å blokkere motorveiene inn til Delhi gjennom harde vinter- og sommermåneder, og til og med gjennom store Covid-bølger og nedstengninger. SKM ba om streiker over hele landet, og bønder fra hele India har infridd ønsket.
Den indiske regjeringen inviterte først til samtaler og forhandlinger med bøndene, og tilbød seg å sette lovene i bero i to år. Men etter at bøndene avviste dem, trakk myndighetene seg tilbake og bestemte seg for å vente og se. Bøndene har ikke vist tegn på å gi seg, og de to siste månedene har spesielt vært i myndighetenes disfavør. I begynnelsen av oktober skal sønnen til en delstatsminister fra regjeringspartiet BJP ha kjørt bilen sin inn i en gruppe protesterende bønder i Lakhimpur i Uttar Pradesh. Han benektet påstanden, men ble arrestert. Åtte mennesker, inkludert fire bønder og en journalist, ble drept i hendelsen som utløste harme over hele landet og satte regjeringen i et dårlig lys.
Delstatene Punjab, Uttar Pradesh og Uttarakhand skal alle arrangere delstatsvalg hvor bønder utgjør en stor del av velgermassen. BJP stiller til valg mot sterke regionale partier, og vet at rasende bønder vil skade BJPs sjanser til å vinne de avgjørende valgene.

Bangladesh gjenopptar flytting av flyktninger til flomutsatt øy

Embed from Getty Images

Rohingyaflyktninger på et marineskip blir flyttet til den flomutsatte øya Bhashan Char i Bengalbukta, 29. Desember i fjor (Foto: Stringer/Anadolu Agency via Getty Images)

Bangladesh har gjenopptatt å flytte rohingya-flyktninger til en avsidesliggende og flomutsatt øy i Bengalbukta, til tross for kritikk fra menneskerettighets- og hjelpegrupper som hevder at noen har blitt tvangsflyttet, og at bevegelelsesfriheten til flyktningene blir svært innskrenket. Bangladesh’ myndigheter hevder på sin side at all flytting er frivillig. Nestledende flyktningkommissær Moozzem Hossain sa til nyhetsbyrået AFP onsdag at ytterligere 2000 personer vil bli flyttet til øya Bhashan Char denne uka. Myndighetene ønsker at hundre tusen av landets rundt én million rohingya-flyktninger skal bosette seg på øya, som ligger flere timers reise fra fastlandet. Siden desember i fjor har Bangladesh flyttet rundt 19 000 rohingya-flyktninger til øya fra grenseleirer på fastlandet. Rettighetsgrupper har sammenlignet det med et øyfengsel og sier at flyktningene ikke har mulighet til å reise til fastlandet for å besøke familiene sine.

Blant de mer enn 19 000 rohingya-flyktningene som allerede har blitt flyttet til Bhashan Char, har hundrevis blitt arrestert i kystbyer etter å ha flyktet fra øya. Minst 11 mennesker omkom i august etter at en fiskebåt med flyktninger fra øya kantret. Bhashan Char ligger i hjertet av et område i Bengalbukta som er svært utsatt for kraftige sykloner. Syklonene har drept omtrent en million mennesker i Bengalbukta de siste femti årene, og Bangladesh har nå konstruert en stormmur rundt øyas omkrets.

Alexander Mathou, direktøren for Asia- og stillehavsavdelingen til Røde Kors og Røde Halvmåne advarer om at det fortsatt er «alvorlige problemer» med å flytte rohingya-flyktinger til en avsidesliggende øy. Mathou fortalte nyhetsbyrået Reuters at øya er godt organisert med tanke på boliger og at beboerne vil ha tilgang til rent vann, men at helsetjenestene ikke er godt nok bygget opp til å håndtere en større befolkning, og at det heller ikke finnes noe system for å henvise beboere til helsetjenester på fastlandet.

Bangladesh hevder alle flyttinger er helt frivillige, men flere flyktninger sier at de ble tvunget til å flytte dit. En leder av rohingya-samfunnet, som snakket med AFP på anonymt grunnlag, fortalte at myndighetene i Bangladesh hadde bedt ham og andre ledere om å fremskaffe en liste over minst fem familier i skal flyttes. En Rohingya-kvinne sa at navnet hennes hadde blitt lagt til listen uten hennes samtykke, og at hun ønsket ikke å flytte til øya. Tirsdag fortalte Human Rights Watch at rohingya-ledere har blitt tvunget av myndighetene til å overtale leirbeboere til å flytte til Bhashan Char, blant annet ved at identitetsdokumentene deres ble konfiskert. identitetsdokumenter. HRW har oppfordret Bangladesh til å stanse ytterligere flytting til staten kan garantere full bevegelsesfrihet for flyktningene.

Verdens 100 mest forurensede byer ligger alle i Asia

Embed from Getty Images

Sola står opp i hovedstaden New Delhi, tirsdag 9. november i år. Et giftig teppe har lagt seg over byen og ført til at den indiske hovedstaden tidligere denne måneden tronte øverst på lista over verdens mest forurensede byer. Foto: Prashanth Vishwanathan/Bloomberg via Getty Images

Al Jazeera kan fortelle at verdens 100 mest forurensede byer i 2020 alle ligger i Asia. India troner øverst med 46 av verdens 100 mest forurensede byer, etterfulgt av Kina (42), Pakistan (6), Bangladesh (4), Indonesia (1) og Thailand (1), ifølge luftkvalitetsmåleren IQAir.

Luftkvaliteten bestemmes ved å måle nivåene av de forurensende luftpartiklene PM2.5, PM10, ozon, nitrogendioksid, svoveldioksid og karbonmonoksid. Svevestøv (PM) består av små partikler som påvirker helsen negativt. Svevestøv varierer i størrelse, og de mest skadelige er PM2.5 og PM10 – med en diameter på henholdsvis mindre enn 2,5 μm og 10 μm. Et menneskehårs diameter er 50-70 μm. PM2,5-nivåer lavere enn 12 anses som gode, 55-150 usunne og 250 eller over er farlige. Alle de hundre byene hadde en PM 2.5 luftkvalitetsvurdering på mer enn 50 i 2020, og byen Hotan i Xinjiang i det vestlige Kina hadde den dårligste gjennomsnittlige luftkvaliteten i 2020, med et PM2,5-nivå på 110,2.

Femten av de 20 mest forurensede byene er i India, for det meste i nord. Avbrenning av åkre bidrar til økt forurensning om høsten og vinteren, men utslipp fra kjøretøy, industri og brenning av søppel bidrar også til høye nivåer av PM2,5 og andre forurensninger. Luftforurensning er knyttet til en rekke sykdommer, inkludert astma, diabetes og hjertesykdom.
Ifølge Lancet ble 1,67 millioner dødsfall i India forårsaket av luftforurensning i 2019, og ifølge WHO dør rundt 7 millioner mennesker i verden årlig som følge av luftforurensning. Mer enn 90 prosent av verdens befolkning bor nå i områder der luftforurensning overskrider WHOs grenser. I den indiske hovedstaden Delhi er konsentrasjonen av PM2.5-partikler, som skader folks lunger, 34 ganger WHOs akseptable nivåer, og den giftige disen er spesielt ille om vinteren.

Den 18 år gamle miljøaktivisten Aditya Dubey har brukt de siste to årene på å kjempe for hastetiltak mot Delhis ekstreme forurensning. – Vinteren har blitt en tortur og hver dag føles som en straff, fortalte Dubey nylig til CNN. – Jeg har en brennende følelse i øynene og de begynner å renne. Jeg føler at det er tungt å puste.

I forrige måned prøvde Delhis sjefsminister Arvind Kejriwal å kontrollere forurensningsnivåene ved å forby fyrverkeri i forbindelse med høytiden Diwali, men feiringen gikk stort sett som normalt. Røyken fra Diwali ble ytterligere forverret av en økning i brenningen av avfall i omkringliggende jordbruksområder. Innen 5. november i år registrerte de fleste steder i Delhi en AQI over 500 – det høyeste nivået på skalaen. Da hadde Dubey fått mer enn nok. Han sendte inn en begjæring til Høyesterett for å søke beskyttelse for sin «rett til å puste». Den 15. november falt retten i hans favør og regjeringen ble beordret til å gjøre mer. Deretter gikk byen nærmest ned i en ny nedstengning: Skoler ble stengt på uvisst tid, all ikke-essensiell trafikk ble stanset, byggeprosjekter ble stoppet, og seks av 11 kullkraftverk ble beordret til å stenge til slutten av november.

Noen indiske og kinesiske byer har også installert smogtårn for å prøve å takle luftforurensning. New Delhi installerte to tårn etter en ordre fra Indias høyesterett – hvorav ett er i et travelt shoppingområde. Det 25 meter høye tårnet med 40 vifter kostet omlag 2 millioner dollar, og tar inn partikkelfylt luft med 1000 kubikkmeter per sekund og passerer den gjennom rensefiltre.
Smogtårnet fungerer innenfor en radius på én kilometer og skal redusere PM2,5-nivået med 50 prosent, men det hersker tvil om hvor effektive de egentlig er.