Ett år siden kuppet i Myanmar, indisk boikott av vinter-OL og afghanske universiteter gjenåpnet med kvinnelige studenter

Protester mot militærkuppet i Myanmar i februar 2021. Foto: MgHla (aka) Htin Linn Aye / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.

Ett år siden kuppet i Myanmar

Protester mot militærkuppet i Myanmar i februar 2021. Foto: MgHla (aka) Htin Linn Aye / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Denne uken ble det markert at det er ett år siden militærjuntaen kuppet makten i Myanmar. Kuppet ble gjennomført den 1. februar 2021, og siden den gang har ulike deler av befolkingen gjort forsøk på å kjempe mot militærregimet, først gjennom fredelige protester og streiker, og senere gjennom væpnet motstand. Juntaen har svart med voldelige metoder, arrestasjoner og massedrap. Den valgte lederen Aung San Suu Kyi og president Win Myint sitter fortsatt fenglset.

Det som startet med sivil ulydighet har ifølge FN nå utviklet seg til en borgerkrig. FNs menneskerettighetssjef, Michelle Bachelet, sa i et intervju med BBC denne uken at konflikten i Myanmar nå kan betegnes som en borgerkrig og oppfordret FNs sikkerhetsråd til å legge sterkere press på militæret for å gjenopprette demokratiet. Hun beskrev situasjonen i landet som «katastrofal» og advarte om at konflikten også truer regionens stabilitet. Gruppene som nå kjemper mot regjeringsstyrkene er samlet kjent som People’s Defense Force (PDF), og består av et løst nettverk av sivile militsgrupper som i stor grad består av unge voksne.

Ifølge Channel News Asia, uttalte FNs sikkerhetsråd denne uken at de også er dypt bekymret over en fortsatt unntakstilstand i Myanmar og at de vil presse på for samtaler for å løse situasjonen i tråd med «folkets vilje og interesser». I uttalelsen som ble vedtatt ved konsensus, ba rådet blant annet om løslatelse av alle de som fortsatt er vilkårlig fengslet, inkludert Aung San Suu Kyi og Win Myint.

Afghanske universiteter åpnet, også for kvinnelige studenter

Embed from Getty Images

Studenter deltar på et seminar ved et privat universitet i Kabul den 7. september 2021. Foto: AAMIR QURESHI/AFP via Getty Images

Flere av Afghanistans offentlige universiteter er nå i gang igjen med undervisning, for første gang siden Taliban tok over makten i august. Blant studentene rapporteres det at det også finnes kvinner. De fleste ungdomsskoler for jenter og alle offentlige universiteter ble stengt da den væpnede gruppen tok tilbake makten. Frykten har derfor vært at kvinner igjen ville bli utestengt fra utdanning – slik som skjedde under Talibans første styre fra 1996 til 2001.

Ifølge AlJazeera, skal det være universiteter i provinsene Laghman, Nangarhar, Kandahar, Nimroz, Farah og Helmand som åpnet nå på onsdag. Nyhetsbyrået AFP meldte om at en liten gruppe kvinner gikk inn på Laghman University tidlig onsdag. Nyhetsbyrået Reuters har også meldt at det var kvinnelige studenter i den østlige byen Jalalabad ved Nangarhar University, som er et av de større statlige universitetene som åpnet denne uken.

Taliban skal ha uttalt at de ikke har noen innvendinger mot utdanning for kvinner, men at de ønsker at klassene skal være kjønnssegregerte. Læreplaner vil også basere seg på Talibans prinsipper.

Kinas valg av hærfører som olympisk fakkelbærer provoserer i India

Embed from Getty Images

Indisk hærkonvoi frakter forsterkninger og forsyninger på en motorvei som grenser til Kina, den 2. september 2020 i Gagangir, India. Foto: Yawar Nazir/Getty Images

De fleste her i landet har vel fått med seg at vinter-OL snart begynner i Beijing. Men i India har de olympiske lekene fått uventet mye oppmerksomhet etter at Kina valgte en militær oberst til å frakte den olympiske ild. Den kontroversielle fakkelbæreren heter Qi Fabao. Han er en en kinesisk hærfører som var med å kjempe mot indiske tropper i Galwan-dalen på grensen mellom India og Kina i juni 2020. Konflikten resulterte i ofre på begge sider.

Qi Fabao bar fakkelen på onsdag, det vil si på den første dagen av fakkelens tredagers tur rundt og i Beijing. Bildet av Qi med OL-ilden ble delt på Twitter av Global Times, et engelskspråklig nyhetsbyrå som er tiknyttet de kinesiske myndighetene.

Kinas valg av oberst Qi ble deretter raskt fordømt av den indiske regjeringen, skriver The New York Times. Torsdag kveld kom meldingen om at den øverste indiske diplomaten ved ambassaden i Beijing ikke kommer til å delta på åpnings- eller avslutningsseremonien til vinter-OL. «Det er virkelig beklagelig at kinesisk side har valgt å politisere en begivenhet som OL,» sa Arindam Bagchi, en talsmann for utenriksdepartementet i New Delhi, på en pressekonferanse. Etter utenriksdepartementets kunngjøring har også flere indiske TV-kanaler sagt at de ønsker å boikotte OL ved å la være å kringkaste både åpnings- og avslutningsseremonien.

India stiller forøvrig med en deltaker til OL i Beijing – alpinisten Arif Khan fra Kashmir. India har så langt aldri vunnet en OL-medalje i vintersport.