Kritikk av japansk helligdom, diskriminering mot muslimer i India og masseflukt fra interneringsleir i Malaysia

Den kontroversielle Yasukuni-helligdommen i Tokyo. Bilde: Wikimedia Commons.

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.

Japans statsminister får kritikk for kontroversiell ofring

Embed from Getty Images

Japans statsminister Fumio Kishida, her avbildet under en pressekonferanse fra mars i år.

Japans statsminister Fumio Kishida sendte torsdag denne uken en rituell ofring til Yasukuni-helligdommen i Tokyo, en handling som vakte fordømmelse fra nabolandene Kina og Sør-Korea. Dette er fordi helligdommen er dedikert til soldater som er drept i krig, inkludert 14 japanske krigsledere som ble dømt som krigsforbrytere av en alliert domstol etter andre verdenskrig. Helligdommen blir sett på av Kina, Sør-Korea og andre som et symbol på Japans aggresjon før og under andre verdenskrig.

Ingen japansk statsminister har besøkt Yasukuni siden tidligere statsminister Shinzo Abe gjorde det i 2013, et besøk som utløste sinte reaksjoner i Sør-Korea og Kina. Kishida har nylig fulgt eksemplet til tidligere japanske ledere ved å avstå fra å besøke personlig under vår- og høstfestivaler for å unngå å vekke sinne hos nabolandene. Både tidligere statsminister Abe og nåværende regjeringssjef for det liberale demokratiske partiet, Sanae Takaichi, besøkte derimot helligdommen på torsdag, noe som vakte negative reaksjoner. Sør-Koreas utenriksdepartement uttrykte «dyp skuffelse» i en uttalelse, fulgt av en oppfordring til Japans ledere om å vise refleksjon og anger over landets tidligere historie. Talsmann for Kinas utenriksdepartement, Wang Wenbin, sa at ofringer og besøk til helligdommen reflekterer Japans «ukorrekte holdning til sin egen historie med aggresjon».

Naboenes bånd til Japan har lenge vært anstrengt av det de ser på som Japans motvilje mot å sone for sin krigstid. Kina og Sør-Korea led under Japans til tider brutale okkupasjon og kolonistyre før nederlaget i 1945.

Diskriminering mot muslimer i India

Embed from Getty Images

Indiske muslimer under fredagsbønnen.

Onsdag denne uken ble Jahangirpuri, et hovedsakelig muslimsk nabolag i New Delhi, rammet av flere uvarslede rivninger av hus i området, en aksjon iverksatt av det lokale borgerorganet, som drives av Indias regjerende hindunasjonalistiske BJP-parti. Ifølge dem ble aksjonen satt i gang for å fjerne ulovlige konstruksjoner i området, men muslimer hevder at deres eiendommer ble uforholdsmessig rammet. De stiller spørsmålstegn ved tidspunktet for aksjonen, som kom få dager etter at det brøt det ut vold i samme nabolag, hvor en hinduistisk religiøs prosesjon marsjerte forbi en moské. Hinduer og muslimer beskylder hverandre for å ha startet sammenstøtene som brøt ut, hvor rundt ni personer ble skadet.

Denne hendelsen har store likheter med en lignende episode fra delstaten Madhya Pradesh, der BJP også sitter ved makten. Her brøt det ut vold mellom hinduer og muslimer 10. april, dagen for den hinduistiske festivalen Ram Navami. En dag senere raserte bulldosere rundt 50 bygninger, inkludert boliger og butikker, i fem områder av byen Khargone. Mange av dem, men ikke alle, tilhørte muslimer, rapporterte lokale medier. Sosiale medier flommet over av urovekkende bilder av store gule bulldosere som pløyet inn i nabolag. Dette utløste sinne, og kritikere har kalt aksjonen et tynt tilslørt forsøk på å marginalisere Indias 200 millioner muslimer.

Religiøs polarisering har økt i India siden 2014, da Modis hindunasjonalistiske regjering kom til makten. Myndighetene har forsvart rivningene ved å kalle dem en form for straff mot de som angivelig deltok i opptøyene, og har hevdet at de revne husene og butikkene ble bygget ulovlig på offentlig eiendom.

Rohingyaer rømte fra interneringsleir i Malaysia

Embed from Getty Images

En båt med rohingya-flyktninger som ble strandet i Indonesia i desember i fjor.

Seks rohingya-flyktninger fra Myanmar, inkludert to barn, døde etter å ha blitt påkjørt av kjøretøy på en malaysisk motorvei da hundrevis flyktet fra en interneringsleir hvor et opprør skal ha brutt ut tidlig onsdag. Totalt 582 rohingyaer rømte fra den midlertidige immigrasjonsleiren Sungai Bakap i den nordlige delstaten Penang ved å bryte ned dører og barrierer – 362 av dem har siden blitt arrestert på nytt, ifølge en uttalelse fra immigrasjonsavdelingen.

Malaysia, som ikke anerkjenner flyktningstatus, har lenge vært et yndet reisemål for etniske rohingyaer som flykter fra forfølgelse i Myanmar eller flyktningleirer i Bangladesh. Siden 2020 har imidlertid tusenvis blitt samlet og plassert i overfylte interneringssentre som en del av det malaysiske myndigheter hevder er forsøk på å stoppe spredningen av koronaviruset.

Politiet undersøker fortsatt årsaken til onsdagens opprør, mens myndighetene søker etter de gjenværende fangene som hadde flyktet. To menn, to kvinner, en gutt og en jente skal ha blitt drept etter å ha blitt påkjørt av kjøretøy mens de prøvde å krysse en motorvei omtrent 8 kilometer unna interneringsleiren, fortalte delstatspolitisjef Wan Hassan Wan Ahmad under en pressekonferanse.

Før opprøret huset leiren 664 rohingya-flyktninger, inkludert 137 barn.