Ny statsminister på kriserammede Sri Lanka, lov mot oppvigleri satt på pause i India, og diktatorsønn vant presidentvalget på Filippinene

Ferdinand Marcos holder avslutningstale på et valgkampmøte 19 mars i år. (Foto: patrickroque01, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons )

Få med deg Asiapunkt-redaksjonens utvalgte nyheter fra den siste uka.


Skrevet av redaksjonen

Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her tar vi opp nyhetssaker om Asia vi synes er viktige, men som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp oppdatering fra den siste uka!

Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.

Ny statsminister for kriserammet Sri Lanka

Embed from Getty Images

Sri Lankas tidligere statsminister og partileder for United National Party Ranil Wickramasinghe ankommer et buddhisttempel etter at han ble innsatt som ny statsminister i Colombo 12. mai 2022. (Foto: Pradeep Dambarage/NurPhoto via Getty Images)

Sri Lanka gjennomgår en stor økonomisk kollaps, og det har ført regjeringen inn i en dyp krise etter at demonstrasjoner har brutt ut i voldelige sammenstøt. De mektige brødrene Mahinda and Gotabaya Rajapaksa (henholdsvis statsminister og president) får mye av skylden for situasjonen i Sri Lanka, og statsminister Mahinda Rajapaksa måtte trekke seg mandag denne uken etter at han og hans nærmeste støttespillere ble beskyldt for å ha busset inn Rajapaksa-lojalister som deretter angrep fredelige demonstranter i Colombo. Ni døde i angrepet, og Mahinda Rajapaksa, hans sønn og 15 allierte forbys nå å forlate landet mens etterforskninger pågår.

President Gotabaya Rajapaksa utnevnte deretter den politiske veteranen Ranil Wickramasinghe som ny statsmininster. Wickramasinghe har vært innom statsmininsterposten hele fem ganger før, men har aldri sittet en hel periode. I følge en talsmann for partiet er målet at Wickramasinghe skal bidra til stabilitet og bedring for Sri Lanka, men utnevnelsen har blitt møtt med kritikk og fortvilelse. Mange krever at presidenten også skal trekke seg, og at utnevnelsen av Wicramasinghe er et arrogant svar på protestene. Kritikere oppfatter Wickramasinghe som en nær støttespiller av Rajapaksa-brødrene selv om han er medlem av opposisjonen.

Indisk Høyesterett har satt lov mot oppvigleri på pause

Embed from Getty Images

Studentleder Kanhaiya Kumar taler til medstudenter i en protest på Jawaharlal Nehru University i Delhi etter at han ble løslatt mot kausjon i mars, 2016. Kumar ble varetektsfengslet etter at han ble siktetfor å være en oppvigler etter at han ledet et protest hvor anti-India slagord angivelig ble ropt. (Foto: M. Zhazo/The India Today Group via Getty Images)

Den indiske regjeringen forbys midlertidig å bruke den 152 år gamle loven mot oppvigleri, etter at statsminister Narendra Modi informerte Høyesterett denne uken om at regjeringen nå ønsker å revidere loven. Loven mot oppvigleri sier at alle som bidrar til hat eller forakt, eller som skaper misnøye mot myndighetene kan bli straffet med opptil livsstid i fengsel. Den britiske kolonimakten brukte loven mot Mahatma Gandhi og andre frigjøringsledere, og etter frigjøringen i 1947 har indiske regjeringer fortsatt å (mis)bruke den for å døyve kritikk mot myndighetene. Kritikere sier at Modi og hans BJP-ledete regjering har utvidet lovens omfang til å også kunne rettes mot minoriteter, journalister og ideologiske motstandere av partiet, og at loven har blitt brykt mye hyppigere etter at Modi kom til makten i 2014.

Lovkommisjonen og Høyesterett har flere ganger kommentert på utbredt misbruk av loven mot aktivister, forfattere, journalister og studenter. Blant annet har studenten Sharjeel Imam sittet fengslet for oppvigleri siden januar 2020. Han sies å være opphavsmannen til den 100 dager lange protesten i Shaheen Bagh, en fredelig sit-in demonstrasjon mot de kontroversielle statsborgerskapslovene som ble vedtatt i 2019. Shaheen Bagh protesten ble tvangsavsluttet da koronapandemien slo inn i mars 2020.

Ferdinand «Bong Bong» Marcos Jr. valgt til president på Filippinene

Embed from Getty Images

Ferdinand «BongBong» Marcos Jr. ankommer valgkamplokalene sine i Mandaluyong City i Manila på mandah. Han vant presidentvalget på mandag, og dermed er Marcos-familien tilbake til makta 36 år etter at diktator Marcos flyktet fra landet. (Foto: Veejay Villafranca/Bloomberg via Getty Images)

I følge uoffisielle tall stemte mer enn 30 millioner filippinere på Marcos Jr, som dermed slo sin hovedmotstander, sittende visepresident Leni Robredo, med over 16 millioner stemmer.
På tross av hans ekstreme popularitet er mange filippinere sjokkert over valgseieren, og bekymret for hva dette kan bety for demokratiet.

Marcos Jr. er sønn av den beryktede diktatoren Ferdinand Marcos Sr., som hadde makta på Filippinene i 21 år fra 1965-1986. Landet lå under unntakstilstand i rundt 10 av de 21 årene. I følge menneskerettighetsgrupper ble titusenvis av mennesker fengslet, torturert eller drept fordi de var eller ble oppfattet som kritiske til myndighetene. I tillegg anslås det at utbredt korrupsjon førte til at Marcos-familien stjal over 10 milliarder dollar fra det filipinske folk. Marcos-familens brutale og korrupte diktatur endte da millioner av mennesker samlet seg i 1986 og krevde Marcos’ avgang. Familien flyktet i eksil på Hawaii, hvor Marcos Sr. døde tre år etter. Marcos Jr. var 29 år gammel og guvernør da hele familien flyktet. Familien returnerte til Filippinene i 1991, og ble innflytelsesrike og pengesterke politikere.

Statsvitere mener at Marcos Juniors valgseier er resultatet av en flere tiår lang kampanje som har hatt som mål å renvaske familiens navn og rykte. Kritikere viser til misvisende kampanjer, i de siste årene gjennom sosiale medier, som i stor grad har hvitvasket Marcos’ styre i filipinsk historie.

Marcos erstatter Rodrigo Duterte som president, men Dutertefamilien kommer ikke til å være langt fra makta. Sara Duterte Carpio, nåværende ordfører i Davao og dattera til Duterte, stilte til valg som visepresident sammen med Marcos. Uoffisielle tall sier at hun også har gjort et brakvalg, og dette valget ble dermed også starten på en ny allianse mellom to sterke politiske dynastier på Filippinene.

Marcos Jr. på sin side ber om at han skal bedømmes etter sine egne handlinger og ikke sine forfedre.